NO327386B1 - Fast sammensetning bestående av kollagenbærer med fast humant fibrinogen og fast humant trombin samt dens anvendelse. - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fast sammensetning, som angitt i krav 1, hovedsakelig bestående av en kollagenbærer, og jevnt fordelt og festet på nevnte bærer en blanding av fast humant fibrinogen og fast humant trombin. Videre vedrører oppfinnelsen en fast sammensetning for hemostase, vevsforbinding og vevsliming som angitt i krav 8. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av en kollagenbærer, og en tilstrekkelig mengde humant fibrinogen og en tilstrekkelig mengde humant trombin for fremstillingen av et produkt for vevsforbinding, hemostase eller vevsliming som angitt i krav 9-11.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en ferdig-til-bruk absorberbar sammensetning for vevsliming, vevsforbinding og hemostase bestående i hovedsak av en bærer belagt med faste fikserte humane komponenter av fibrinlim: humant fibrinogen og humant trombin. Denne fikserte kombinasjon kan appliseres direkte f.eks. på en såroverflate. Ved kontakt med blod, kroppsvæsker eller fysiologisk saline etterligner mekanismen i dette system det siste trinn i koaguleringskaskaden, hvor trombin katalyserer overføringen av fibrinogen til fibrin, og aktiveringen av faktor XIII for å gi Xllla. Faktor XHIa stabiliserer, straks den er dannet, fibrinklumpen ved kovalent kryssbinding.

Likt et 2-komponentadhesiv, limes såroverflate og bærer sammen ved polymerisering. Under denne prosess som varer ca. 3-5 min. presses sammensetningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis på sårområdet. Komponentene i sammensetningen ifølge oppfinnelsen degraderes enzymatisk på ca. 4-8 måneder etter applisering.

TEKNIKKENS STILLING

Kommersielle fibrinlimstoffer som etterligner det siste trinn i koaguleringskaskaden, består av en høykonsentrert fibrinogenløsning som skal blandes med en trombinløsning før applisering på det eksisterende kirurgiske sår. Disse blandinger inneholder en fibrinolyseinhibitor, f.eks. aprotinin eller e-aminokapronsyre for å forhindre for tidlig oppløsning av fibrinklumpen av det fibrinolytiske enzym plasmin. Disse 2-komponent fibrinlim er verdifulle i forskjellige kirurgiske fremgangsmåter, men kan vaskes bort før hemostase oppnås dersom blødningen er sterk. 2-komponent fibrinlimmidler trenger ytterligere noen forberedende trinn, inklusive opptining eller oppløsning. Derfor er de ganske upraktiske og tungvinte å arbeide med, og det trengs erfaring for vellykket anvendelse av disse fibrinlim.

I løpet av det siste tiåret har mange fibrinomslag blitt de foretrukne metoder for anvendelse innen kirurgi for en rekke indikasjoner. Likevel ble det i flertallet av for-søkene med fibrinlimmidler i tillegg anvendt en kollagenfleece for å forbedre hemostatiske og adhesive egenskaper, som indikerer deres ulemper og deres begrensede anvendelse av kirurgene.

Kollagen har vært anvendt som et hemostatisk middel siden slutten av 1960-årene. Kollagen er det oftest forekommende strukturelle protein i alle pattedyr. Det monomere protein på ca. 300 kDa (tropokollagen) er kovalent kryssbundet på spesifikke steder. Det modne protein er derfor uløselig og danner karakteristiske fibriller med høy strekkstyrke. Mange underklasser av kollagen er blitt beskrevet, den vanligste er kollagen type 1, hovedkollagentypen i hud, sener, ben og hornhinne. Kollagen er et fibrøst protein som består av en trippelheliks med en lengde på ca. 290 nm. Fem av disse trippelhelikser (tropokollagenmolekyler) er forskjøvet for å danne en mikrofibrill med en diameter på ca. 3,6 nm. Disse mikrofibriller har polare og ikke-polare segmenter som er lett tilgjengelige for spesifikke inter- og intrafibrillære interaksjoner. Mikrofibriller er pakket inn i et tetragonalt gitter for å danne subfibril-ler med en diameter på ca. 30 nm. Disse subfribriller blir deretter sammensatt til kollagenfibrillen, basisenheten for bindevev, som har en diameter på flere hundre nm, og derfor er synlig i lysmikroskopet som en tynn linje.

Kollagen kan anvendes som et materiale for forbinding av sår, eventuelt med et dekklag som omfatter et fibrinlimmiddel. Fibrinlimmidler, dvs. kombinasjonen av fibrinogen, trombin og aprotinin har med suksess blitt anvendt terapeutisk i mange år for å lime vev og nerver og for å forsegle overflater når det er mindre blødning. Én ulempe ved fibrinlimmidlene har vært at i tilfeller med stor blødning, vaskes limmidlet vanligvis bort før tilstrekkelig polymerisering av fibrin er inntruffet. For å over-vinne dette problem, har kirurger begynt å tilsette flytende fibrinlimmidler manuelt til absorberbare bærere så som kollagenfleece.

Til tross for den imponerende suksess med disse kombinerte applikasjoner, har denne metode ikke blitt anvendt i et stort omfang, på grunn av noen ulemper. Fremstillingen er forholdsvis innviklet, fremgangsmåten krever erfaring og fagfolk og fremstillingen er ikke lett tilgjengelig i krisetilfeller, idet tiden for fremstilling ligger i området 10-15 min. Disse faktorer stimulerer utviklingen av et forbedret produkt, noe som resulterer i utviklingen av en fiksert kombinasjon av en kollagenbærer dekket med et lag av fast fibrinogen, fast trombin og fast aprotinin som beskrevet i EP 0 059 265.

Funksjonen til kollagenbæreren beskrevet i EP 0 059 265 er hovedsakelig den til en bærer som adsorberer og gir mekanisk stabilitet til koaguleringspreparatet som den er belagt med.

Et produkt som kombinerer de hemostatiske trekk til fibrinlimmiddel med verdien av kollagen som en bærer, har blitt utviklet og produsert under varemerket TachoComb®. TachoComb® er en ferdig-til-bruk og lett appliserbar fiksert kombinasjon av en kollagenlapp belagt med de følgende aktive komponenter av fibrinlimmiddel: humant fibrinogen, bovint trombin og bovint aprotinin.

TachoComb® har blitt solgt siden tidlig på 1990-tallet av Nycomed Pharma og har blitt anvendt i kliniske forsøk i Europa på mer enn 2500 pasienter. Produktet har videre blitt anvendt på mer enn 700 pasienter i det japanske kliniske programmet i en stor variasjon av indikasjoner, så som lever- og lungereseksjoner, kirurgi på galle-systemet, milt, renal og pankreatisk kirurgi, ENT-kirurgi, gynekologisk kirurgi og vaskulær kirurgi. TachoComb® ble funnet å være effektiv og sikker.

Ingen kliniske komplikasjoner relatert til anvendelsen av TachoComb® er rapportert under de kliniske forsøk som er utført. Likevel forekom antistoffer mot aprotinin i tre japanske studier.

En total på bare 37 spontane uheldige medikamentreaksjoner (ADR) har blitt rapportert i løpet av år med klinisk anvendelse av tusenvis av TachoComb®-lapper. 16 av disse ADRene kan teoretisk relateres til reaksjoner mot TachoComb®-komponenter (feber, pyreksi, øsinofili, for-lenget protrombintid, hypersensitivitet, immunologiske eller allergiske reaksjoner). Én ADR (immunologisk respons) ble tilsynelatende relatert til behandling med TachoComb®.

I W097/37694 (Immuno France S.A.) er det i referanse-eksempel 4 beskrevet at da et kollagenprodukt eller TachoComb® ble anvendt, var det ikke noen hemostase som førte til blødning eller død da TachoComb® ble anvendt i motsetning til hemostase innen 5 min. da et kollagenprodukt uten et trombininnhold, fremstilt ifølge W097/37694, ble fremstilt.

I WO 96/40033 er det fokusert på ulempene med bovint trombin anvendt i TachoComb<®> ved at anvendelsen av bovine eller andre spesier av trombin kan introdusere skadelige virale forurensninger og mulig overføring av bovine lidelser, så som bovin spongiform encefalitt.

Detaljert beskrivelse

Foreliggende oppfinnelse vedrører et fast sammensetning hovedsakelig bestående av: a) en kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper

elastisitetsmodul i området 10-50 N/cm<2>:

tetthet på 1-10 mg/cm<3>,

kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm

og jevnt fordelt og festet på nevnte bærer en blanding av

b) fast humant fibrinogen, og

c) fast humant trombin.

Sammensetningen kan ha to, tre eller samtlige av de ovennevnte fysiske egenskaper. Ifølge for tiden foretrukne utførelser er bærermaterialet fremstilt som beskrevet i DK-PA-200100135 og ytterligere i søknaden med tittelen "A method og preparing a collagen sponge, a device for extracting part of the collagen foam and an elongated collagen sponge" inngitt av Nycomed Pharma AS 25. januar 2002 og som krever prioritet fra nevnte søknad. I den foreliggende kontekst skal betegnelsen "kammerdiameter" forstås som den største rettlinjede vegg-til-vegg avstand i et kammer, dvs. den største diagonale rettlinjede avstand i et kammer. Kammeret kan ha en polygonal form, så som en oktagonal form. Således, når bæreren kuttes, deles kamrene opp og kuttes til hulrom (caverns). Det faste fibrinogen og det faste trombin festes til bæreren og mesteparten av dem er til stede i hulrommene og frem-bringer således en hovedsakelig jevn fordeling av det faste trombin og faste fibrinogen. På grunn av dette og fikseringen, er det mulig å introdusere betydelige mengder fibrinogen og trombin på bæreren i motsetning til situasjonen hvor flytende sammensetninger av trombin og fibrinogen for eksempel dryppes eller sprøytes på materialet.

Fremstilling av belagt bærer

Fremstillingen av en belagt bærer består i hovedsak av: fremstilling av en suspensjon av de aktive

ingredienser,

jevn fordeling av suspensjonen til bæreren, tørking av den belagte bærer til en fast sammensetning/fiksering av de aktive ingredienser til bæreren.

Fremstilling av en suspensjon med fibrinogen og trombin omfatter: å tilveiebringe en fibrinogenblanding av

fibrinogen og en alkohol, så som etanol,

å tilveiebringe en trombinblanding av trombin og en alkohol, så som etanol,

å blande fibrinogenblandingen og trombinblandingen for å oppnå nevnte suspensjon.

Ved trinnet for å tilveiebringe blandingene kan blandingen homogeniseres eller siktes for å oppnå en suspensjon som inneholder fibrinogen og trombinpartikler med Folk Ward middeldiameter på partiklene som er 25-100 u.m. Temperaturen er mellom 0 °C og 12 °C.

Bæreren kan være en kollagenbærer, så som en kollagen-svamp. Kollagensvampen kan oppfylle minst én, og fortrinnsvis et flertall av de følgende kriterier:

pH-verdi mellom 5,0 og 6,0,

- melkesyreinnhold på maksimalt 5 %, ammoniuminnhold på maksimalt 0,5 %,

løselig proteininnhold, beregnet som albumin-innhold på maksimalt 0,5 %

sulfataskeinnhold på maksimalt 1,0 %,

- tungmetallinnhold på maksimalt 20 ppm, mikrobiologisk renhet, på maksimalt IO<3> CFU/g, kollageninnhold på 75 til 100 %

tetthet på 1-10 mg/cm<3>,

elastisitetsmodul i området 5-100 N/cm<2>.

Ifølge en for tiden foretrukket utførelse fremstilles kollagenbæreren som beskrevet i dansk patentsøknad DK-PA-200100135. De fysikalske egenskapene til tre eksempler på kollagenbærere er angitt i tabellen nedenfor:

Jevn fordeling av suspensjonene gjennomføres enten ved å anvende en pådryppingsanordning som beskrevet i US patent-skrifter 5 942 278 og 6 177 126 eller en applikator som omfatter minst én jetspray kan anvendes for å påføre suspensjonen på bæreren. Jetapplikatoren tvinger suspensjonen gjennom jetdysen samtidig som bæreren og jetdysen beveges i forhold til hverandre. Applikatoren kan omfatte eller være anordnet tilstøtende til et transportbelte, en røreenhet tilkoblet til en pumpe eller et system av pumper eller et annet tilføringsutstyr, og en jetsprøytedyse eller et system av jetsprøytedyser som beveges på tvers, for eksempel i rette vinkler i forhold til transportbeltet. Avhengig av mediets spesifikke egenskaper, kan jetdysen eller systemet av jetdyser ha ulike fasonger og størrelser. Jetdysen eller systemet av jetdyser kan være tilkoblet til forsyningsutstyret via slanger. Tilførsels-utstyret kan bringe beleggmediet videre fra røreenheten til jetdysesysternene. Under belegningsprosessen kan jetsprøytedysesysternet beveges over bæreren. I sin vente-posisjon kan den holdes på den ene side av transportbeltet. Beleggprosessen kan initieres av en lysbarriere som avleser nærværet av en bærer på transportbeltet, og kan tilsvarende stanses av et lysarrieresignal. En slik applikator gir et relativt lite dødvolum og det er enkelt å håndtere, inkludert lett å rengjøre. Videre gir det muligheten til å avbryte beleggingsprosessen når som helst, den kan anvendes i et relativt bredt område av viskositeter, og den gir en homogen belegging.

Begge systemer appliserer et volum på 0,08 ml-0,12 ml suspensjon pr. cm<2->bærer.

Et viktig trinn er tørkingen av en suspensjon med fibrinogen, trombin og en alkohol, applisert som et vått belegg på en beleggingsoverflate av en bærer. Et eksempel på en metode omfatter trinnet å underlegge den belagte bærer et trykk under 1000 mbar, for å oppnå en tørket beleggingsoverflate på bæreren og fiksere det tørkede belegg til beleggingsoverflaten. Ved å anvende et vakuum og anvende vakuumet i tørkeprosessen, kan en lav temperatur (2-10 °C) og en høy relativ fuktighet (80-90 %) opprettholdes, hvor-ved strukturen og de fysikalske egenskaper til bæreren, spesielt en bærer i form av et kollagen, så som en kollagensvamp, samt fibrinogenet og trombinet, kan opprettholdes .

Med uttrykket «bestående hovedsakelig av» menes at de 3 komponenter alle er essensielle og nødvendige for oppfinnelsen. Likevel kan ikke-essensielle additiver, så som kalsiumioner og en fargende markør så som riboflavin, også være til stede i sammensetningen. Sammensetningen kan videre omfatte andre nyttige ingredienser så som én eller flere farmasøytisk aktive substanser som f.eks. kan velges fra gruppen som består av antibiotika, så som anti-bakterielle eller antimykotiske og antineoplastiske midler.

Selv om bærermaterialet foretrukket er en kollagensvamp som omfatter kollagen type I-material fra pattedyr, transgene eller rekombinante kilder, kan det produseres ved hjelp av andre typer av kollagen, dvs. kollagen type I, II, III, IV, VII og X. Imidlertid kan man også forestille seg at bæreren kan være en biodegraderbar polymer så som en polyhyaluronsyre, polyhydroksysyre, f.eks. melkesyre, glukolsyre, hydroksybutansyre, en cellulose eller gelatin. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter sammensetningen en kollagenbærer som har én eller flere aktive sider hvori fibrinogen foreligger i en mengde på 2-10 mg/cm<2>, så som 4,3-6,7 mg/cm<2>, fortrinnsvis ca. 5,5 mg/cm<2>, og trombin foreligger i en mengde på 1,0-5,5 IU/cm<2>, fortrinnsvis ca. 2,0 IU/cm<2>. Fibrinogenet og/eller trombinet er humant, f.eks. renset fra en naturlig kilde med metoder som er kjent for fagmannen, eller transgent eller rekombinant humant fibrinogen og/eller trombin fremstilt ved metoder kjent for fagmannen.

De tidligere kjente produkter så som TachoComb®, Beri-plast® og TissueSeal® inneholder alle aprotinin eller lignende antifibrinolytiske midler. Aprotinin kan bare tilveiebringes fra en bovin kilde. Det har vært et formål for oppfinnere av foreliggende oppfinnelse å utvikle en sammensetning med et forbedret bærermateriale og bare komponenter av human, rekombinant eller transgen opprinnelse. Derfor er utviklinger gjort med henblikk på bærermaterialet og det har blitt undersøkt om det var mulig å erstatte det bovine trombin med humant trombin, og å unngå aprotininet. De nåværende oppfinnere har arbeidet mot dette mål gjennom en 2-trinns prosess.

Først av alt har TachoComb H blitt utviklet som et oppføl-gingsprodukt av TachComb®, f.eks. er det bovine trombin erstattet av humant trombin. Klinisk erfaring med TachoComb H har blitt utført med hensyn til en rekke av terapeutisk bekreftende (fase Illa) kliniske forsøk innen indikasjonene hemostase, vevsliming og vevsforbinding. De hittil upubliserte resultater oppnådd i disse studier bekreftet effektiviteten og sikkerheten til TachoComb H i reguleringen av blod- og luftlekkasje, og tjener således som en adjuvansterapi til suturering i hemostase, vevsliming og vevsforbinding under kirurgi. Spesielt ble effektiviteten til TachoComb H for å oppnå lokal hemostase, uttrykt som en betydelig reduksjon i tid-til-hemostase sammenlignet med kontroller, overbevisende vist i vaskulær- og leverkirurgi.

Det er også blitt funnet at TachoComb H kan være i stand til å redusere pulmonære defekter i størrelse, noe som resulterer i hurtigere resolusjon av luftlekkasje, og kan være nyttig i forbinding av alvorlige pulmonære lekkasjer og i emfysematøse lunger.

Imidlertid omfatter både TachoComb® og TachoComb H aprotinin som en vesentlig del av produktet. Aprotinin har vært vurdert som nødvendig for å inhibere mulig omdannelse av små mengder av plasminogen til plasmin i fibrinogen-komponenten, og for å forhindre prematur lyse av fibrinklumpen, spesielt under hyperfibrinolytiske betingelser.

De nåværende oppfinnere designet nye eksperimenter for å teste denne hypotesen om at aprotinin var nødvendig.

In vitro-eksperimentene viste den antifibrinolytiske be-skyttelse av aprotinin i klumpen og at TachoComb® uten aprotinin (TachoComb S) ikke var oppløst innen svært kort tid. Derfor ble stressede dyremodeller designet, og TachoComb® ble sammenlignet med TachoComb H for å bevise tilsvarende effektivitet. I alle modeller ble henholdsvis TachoComb H eller S anvendt som eneste hemostasemiddel.

Fire omfattende eksperimentelle serier har blitt utført for å undersøke effektiviteten og det histopatologiske mønster av den for tiden foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse TachoComb S sammenlignet med TachoComb H. TachoComb S eller TachoComb H ble applisert på organene lever, milt, pankreas eller hjerne/meninges i hunder, griser eller kaniner. Eksperimentene ble designet på en slik måte at de lignet normale kirurgiske betingelser, alvorlige stressede og hyperfibrinolytiske betingelser.

Resultatene oppnådd i disse 4 studier viste ikke noen relevant forskjell mellom TachoComb S og TachoComb H. Begge produkter oppførte seg på samme måte med hensyn til hemostatisk og sårforbindingseffektivitet inkludert alvorlig, stressede betingelser som økt intraorganisk trykk eller hyperfibrinolyse indusert ved lokal r-tPA-applikasjon.

Det kan konkluderes med at det prekliniske program designet for å evaluere den fullstendige nødvendighet av aprotinin som en komponent i TachoComb H, har vist tilsvarende effekt i TachoComb H og TachoComb S. Begge produkter har blitt anvendt med suksess som eneste midler for hemostase, vevsliming og vevsforbinding under alle eksperimentelle betingelser. I løpet av dyreeksperimentene var det ingen uønskede vevsreaksjoner. Således har aprotinin blitt eliminert fra sammensetningen ifølge oppfinnelsen.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen er klinisk forventet å utøve de samme hemostatiske, vevslimende og vevsforbind-ende egenskaper som dens forgjengere, og å ha den samme eller en endog mer tilfredsstillende sikkerhetsprofil. Fraværet av aprotinin som for tiden bare er tilgjengelig fra bovine kilder, gir sikkerhet mot hypersensitivitets-reaksjoner. I denne forbindelse bør det noteres at antistoffer mot aprotinin forekom i 3 japanske studier. Ingen slik immunologisk respons er forventet med en sammensetning uten aprotinin.

I en for tiden foretrukket utførelsesform vedrører oppfinnelsen en fast sammensetning for hemostase, vevsforbinding og vevsliming som hovedsakelig består av en fleksibel kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper: elastisitetsmodul i området fra 10-50 N/cm<2>, tetthet på 1-10 mg/cm<3>,

kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm,

og som videre omfatter en blanding av fast humant fibrinogen, og

fast humant trombin,

og ikke omfatter noe antifibrinolytisk middel så som aprotinin, e-aminokapronsyre eller a.2-antiplasmin,

det faste humane fibrinogenet og faste humane trombinet festes til bæreren på en måte slik at nedslitingen er mindre enn 1,0 mg/cm<2>, når en prøve av det belagte materialet ristes på en Vibrofix-rister ved en frekvens på ca. 1000 rpm i 2 min. og

dersom det belagte bærermaterialet innsettes i et endoskopisk utstyr og deretter fjernes, er materialet hovedsakelig uforandret og har et svinn av beleggingsmateriale mindre enn 20 % som en indikasjon på fleksibiliteten av bæreren og den faste adhesjon av det faste humane fibrinogen og det faste humane trombin og

nevnte material er hovedsakelig lufttett og væsketett og har en elastisitetsfaktor på minst 1,25 som bestemt ved en test omfattende fiksering av den belagte bærer til et lateksark, ekspansjon av lateksen ved trykk 3 ganger og ved den tredje gangen måles området av den belagte bærer ved det høyeste punkt av lateksarkekspansjon og sammenlignes med det ekspanderte området av den belagte bærer med utgangsområdet for det belagte området.

Sammensetningen av oppfinnelsen hvori fibrinogenet og trombinet er humant, f.eks. renset fra en naturlig kilde eller transgent eller rekombinant humant fibrinogen og trombin, er det eneste ikke-bovine fibrintetningsmiddel tilgjengelig med en fast kombinasjon av aktive komponenter belagt på en fleksibel bærer og har flere fordeler: Ferdig-til-bruk, ingen tidkrevende tinings- eller fremstillingsprosedyre nødvendig.

Lett anvendt direkte på de fleste vevs- og organ-overflater

Endoskopisk applikasjon mulig.

Ingen problemer med den hemostatiske avrenning eller med avskylling fra målområdet.

Kombinasjon av limeffekten for fibrinklotting og den mekaniske støtte av den fleksible bærer.

Ytterst fleksibel, og motstår kraftig strekking og sammenpressing.

Effektiv hemostase- og vevsforbinding innen 3-5 min.

Gunstig sikkerhetsprofil, dvs. ingen bovine komponenter.

Biologisk nedbrytbar, og etterlater bare små vevsarr.

Kan lagres ved +2 °C til +8 °C og vil ha et forventet lagringstid på 36 måneder, eller ved romtemperatur i en periode på opp til minst 2 år.

Grunnen til å utvikle sammensetningen ifølge oppfinnelsen kommer som et ønske om å bli kvitt den siste bovine komponenten for å forhindre enhver, selv teoretisk, risiko for overføring av sykdommer fra kyr til mennesker, inklusive overførbare spongiforme encefalopatier (TSEer). De aktive komponenter fibrinogen og trombin er således av human opprinnelse, og bovint aprotinin, inhibitoren for det fibrinolytiske enzymet plasmin har blitt fjernet. Således er fordelen med den foretrukne sammensetning ifølge oppfinnelsen som ikke innholder noen bovine komponenter, at risikoen for overføring av sykdommer, inkludert bovin spongiform encefalopati (BSE) via bovint materiale, har blitt eliminert.

På samme måte som for andre fibrinlim fungerer sammensetningen ifølge oppfinnelsen ved å reprodusere det siste trinn av blodkoaguleringskaskaden. En blanding av fibrinogen og trombin danner et fiksert fast sjikt på overflaten av den fleksible bærer. Ved kontakt med væsker, f.eks. en blødende overflate, kroppsvæsker eller fysiologisk saline, vil komponentene i sjiktet oppløses og diffundere inn i hulrommene på såret og begynne å reagere.

Polymeriseringsprosessen produserer en sterk adhesjon mellom såroverflate og bærerlapp. I løpet av tiden som er nødvendig for liming, dvs. 3-5 min., bør sammensetningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis presses mykt på såroverflaten. Bærerlappen tilveiebringer mekanisk støtte som tillater tamponering av såret. Lappen holder koagulerings-komponentene på plass når sår bør voldsomt og forhindrer potensiell ny blødning. Virkningsmekanismen involverer omdannelsen med trombin av fibrinogen til fibrin ved å splitte peptider. Fibrinmonomerer polymeriserer spontant til fibrintrådene og danner en viskøs og elastisk klump, som limer bærerlappen til såroverflaten. Fibrinmatriksen tjener deretter som rammeverk for fibrinoblastmigrering (fig. 8) .

Likt et to-komponent lim, limes såroverflate og bærer sammen ved polymerisering. Den mekaniske stabilitet til bærerlappen tilfører en tamponeringseffekt til den hemostatiske effekt av fibrinklotting. Videre er de aktive substanser bare nærværende på bæreroverflaten som vender mot sårområdet, og på grunn av tamponeringseffekten og det forsiktige trykk, spres de ikke gjennom bæreren. Således, og i motsetning til situasjonen ved å anvende de fleste fibrinlim, er det ingen adhesjon mellom sårområdet dekket med sammensetningen ifølge oppfinnelsen og andre organer eller deler derav når sammensetningen ifølge oppfinnelsen har blitt anvendt.

Ulikt cyanoakrylat og gelatin-resorcin-formaldehyd (GRF)-lim som er ytterst histotoksiske for parenkymatøst vev, degraderes den faste sammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse fysiologisk og erstattes av vev innen uker eller måneder etter applisering, hovedsakelig via 2 mekanismer: 1. Fibrinklumpen degraderes delvis ved fibrinolyse og delvis ved cellulær fagocytose. 2. Bæreren degraderes lag-for-lag av absorptivt gran-uleringsvev og omdannes til en pseudokapsel bestående av endogent bindevev.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen er nyttig for hemostase, vevsliming og vevsforbinding, spesielt ved kirurgisk inngrep i det gastrointestinale system, så som spiserøret, magen, tynntarmen, tykktarmen, rektum, på parenkymale organer så som lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, lunger, binyrekjertler, skjoldbruskkjertel og lymfeknuter, kardiovaskulær kirurgi, torakalkirurgi inkludert kirurgi på luftrøret, bronkier eller lunger, kirurgiske inngrep i øre-, nese- og halsområdet (ENT), inkludert dentalkirurgi, gynekologisk, urologiske, vaskulær, knokkel- (f.eks. spongiosareseksjon) og krisekirurgi, nevrologisk kirurgi, lymfatisk, biliær og cerebrospinal (CSF) fistula, og luftlekkasjer under torikal og lungekirurgi. Foreliggende oppfinnelse vedrører således også anvendelsen av de beskrevne sammensetninger for ovennevnte formål.

Det skal understrekes at sammensetningen ifølge oppfinnelsen i det vesentlige er lufttett og væsketett, noe som er årsaken til at produktet er spesielt nyttig for å behandle lymfatisk, biliær og cerebrospinal (CSF) fistula, og luftlekkasjer under torikal- og lungekirurgi. Videre, fordi produktet hovedsakelig er væsketett, er det meget nyttig ved kirurgi av sterkt blødende organer, så som leveren og milten, og ved kirurgi f.eks. i den gastrointestinale kanal.

Produktet ifølge oppfinnelsen skal appliseres når blød-ninger eller lymfatisk, biliær-, luft- eller CSF-lekkasje ikke kan kontrolleres med tradisjonelle metoder, eller når disse metoder ville gi ugunstige resultater.

Bæreren er foretrukket en kollagensvamp, fleece eller lapp, hvilke utrykk anvendes synonymt i den foreliggende beskrivelse og krav. Komponentene kollagen, fibrinogen og trombin er foretrukket av pattedyropprinnelse. Fortrinnsvis er de faste komponenter av human opprinnelse. Kollagenet, fibrinogenet og trombinet kan enten renses fra en naturlig kilde, eller rekombinant eller transgent humant fibrinogen og/eller trombin.

En for tiden foretrukket kollagenkilde er hest. For å forhindre virusoverføring som følge av kontaminering med hestevirus som er patogene for mennesker på grunn av kollagenlappen, er egnet utvelgelse av kildematerial og inaktivering av potensielle patogene midler under frem-stillingsprosessen viktig som sikkerhetsforanstaltning.

EKSEMPLER

Eksempel I-IV under illustrerer prosedyrer for fremstilling av en belagt kollagensvamp med forskjellige fibrinogen- og trombinråmaterialer.

EKSEMPEL I

I det foreliggende eksempel inneholder suspensjonen human fibrinogenformulering B og human trombinformulering B.

Et sluttsuspensjonsvolum på 3500 ml ble oppnådd ved å anvende de følgende mengder og parametere: Fibrinogenblanding:

2800 ml etanol (94 % ved 2 °C-8 °C)

492,5 g human fibrinogenformulering B

493,5 mg riboflavin

Fibrinogenblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved 2 °C-8 °C under omrøring.

Trombinblanding:

100 ml etanol (100 % ved -30 °C)

12-27 g human trombinformulering B

Trombinblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved -30 °C.

Suspensj on:

157 ml trombinblanding settes til fibrinogenblandingen.

En 94 % etanol ved 2-8 °C ble tilsatt for å fylle til sluttsuspensjonsvolumet på 3500 ml.

Suspensj onskarakteristikker:

1. Etanolkonsentrasjon: 94,3 %

2. Sedimenteringsoppførsel:

a) sedimenteringsvolum 5 min. etter start: 98 % av testvolum, b) sedimenteringsvolum 24 t etter start: 64 % av testvolum. 3. Partikkelstørrelse (Folk Ward middeldiameter): 56,4 +/- 1,3 u.m.

Bærere i form av kollagenstrimler ble belagt med suspensjonen. Først ble 48 kollagensvampstrimler preinkubert i et kjølekammer ved følgende betingelser:

- Temperatur: 5,2 °C

Absolutt fuktighet: 4,8 g vann pr. kg luft Inkubasjonstid: 18,5 t.

De belagte kollagensvampstrimler ble tørket som følger: De belagte strimler ble inkubert i 15 min. ved en temperatur på 5,2 °C og en absolutt fuktighet på 4,8 g pr. kg luft.

De belagte strimler ble deretter tørket i et vakuumtørke-kammer ved de følgende tørkebetingelser: Air-condition: temperatur på 5,2 °C, absolutt

fuktighet på 4,8 g vann pr. kg luft

Luftstrøm gjennom innsugingsventil: 23 m<3> per time Vakuum: 59 mbar

- Tørketid: 4 t.

Nedslitingen av det oppnådde belegg på kollagensvampstrimlene var ca. 0,2 mg/cm<2> ved risting på en Vibrofix-rister ved en frekvens på 800-1200 rpm i 2 min.

EKSEMPEL II

I det foreliggende eksempel inneholder suspensjonen human fibrinogenformulering C og human trombinformulering C.

Et sluttsuspensjonsvolum på 3500 ml ble oppnådd ved å anvende de følgende mengder og parametere:

Fibrinogenblanding:

2252 ml etanol (94 % ved 2-8 °C)

370,7 human fibrinogenformulering C

493,5 mg riboflavin

Fibrinogenblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved 2-8 °C under omrøring.

Trombinblanding:

188 ml etanol (100 % ved -30 °C)

12 flasker human trombinformulering C (10650 IU/flaske) 12 ml vann for injisering. Trombinblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved -30 °C.

Suspensj on:

164,5 ml trombinblanding ble tilsatt til

fibrinogenblandingen.

En 94 % etanol ved 2-8 °C ble tilsatt for å fylle til sluttsuspensjonsvolumet på 3500 ml.

Suspensj onskarakteristika:

1. Etanolkonsentrasjon: 94,1 %

2. Sedimenteringsoppførsel:

a) sedimenteringsvolum 5 min. etter start: 94 % av testvolum, b) sedimenteringsvolum 24 t etter start: 71 % av testvolum. 3. Partikkelstørrelse (Folk Ward middeldiameter): 49,2 +/- 0,93 om.

Bærere i form av kollagenstrimler ble belagt med suspensjonen. Først ble 48 kollagensvampstrimler pre-inkubert i et kjølekammer ved følgende betingelser:

- Temperatur: 4,8 °C

- Relativ fuktighet: 90,3 %

- Inkuberingstid: 22,25 t.

De belagte kollagensvampstrimlene ble tørket som følger: De belagte strimler ble inkubert i 13 min. ved en temperatur på 4,9 °C og en absolutt fuktighet på 4,8 g vann pr. kg luft.

De belagte strimler ble deretter tørket i et vakuum-tørkekammer ved de følgende tørkebetingelser: Air-condition: temperatur på 5,2 °C, absolutt

fuktighet på 4,8 g vann pr. kg luft

Luftstrøm gjennom innsugingsventil: 25 m<3>

pr. time

Vakuum: 60 mbar

Tørketid: 4 t.

Nedslitingen av det oppnådde belegg på kollagensvampstrimlene var ca. 0,3 mg/cm<2> ved risting på en Vibrofix-rister ved en frekvens på 800-1200 rpm i 2 min.

EKSEMPEL III

I det foreliggende eksempel inneholder suspensjonen human fibrinogenformulering C og human trombinformulering C.

Et sluttsuspensjonsvolum på 780 ml ble oppnådd ved å anvende de følgende mengder og parametere: Fibrinogenblanding:

700 ml etanol (94 % ved 2 °C-8 °C)

84,42 g human fibrinogenformulering C

110 mg riboflavin

Fibrinogenblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved 2-8 °C under omrøring.

Trombinblanding:

35 ml etanol (100 % ved -30 °C)

0,54 g human trombinformulering C Trombinblandingen ble oppbevart i 8-10 t ved -30 °C. Suspensj on: 23 ml trombinblanding ble tilsatt til fibrinogenblandingen .

En 100 % etanol ved 2-8 °C ble tilsatt for å

fylle sluttsuspensjonsvolumet på 780 ml. Suspensj onskarakteristikker:

1. Etanolkonsentrasjon: 94 %

2. Sedimenteringsoppførsel:

a) sedimenteringsvolum 5 min. etter start: 92 % av testvolum, b) sedimenteringsvolum 24 t etter start: 72 % av testvolum. 1. Partikkelstørrelse (Folk Ward middeldiameter): 60,5 +/- 0,5 u.m.

Bærere i form av kollagenstrimler ble belagt med suspensjonen. Først ble 8 kollagensvampstrimler preinkubert i et kjølekammer ved følgende betingelser:

Temperatur: 6,0 °C

Relativ fuktighet: 85 %

Inkubasjonstid: 18,5 t.

De belagte kollagensvampstrimlene ble tørket som følger: De belagte strimlene ble inkubert i 45 min. ved en temperatur på 5 °C og en relativ fuktighet på 85 %.

De belagte strimlene ble deretter tørket i et vakuum-tørkekammer ved de følgende tørkebetingelser: Air condition: temperatur på 5 °C, relativ

fuktighet 85 %

- Luftstrøm gjennom aspirasjonsventil: 1,2 m<3> pr. t

- Vakuum: 35 mbar

Tørketid: 4 t.

Nedslitingen av det oppnådde belegg på kollagensvampstrimlene var ca. 0,3 mg/cm<2> ved risting på en Vibrofix-rister ved en frekvens på 800-1200 rpm i 2 min.

EKSEMPEL IV

I det foreliggende eksempel inneholder suspensjonen human fibrinogenformulering A og human trombinformulering A.

Et sluttsuspensjonsvolum på 3120 ml ble oppnådd ved å anvende de følgende mengder og parametere: Fibrinogenblanding:

2540 ml etanol (100 % ved 2 °C-8 °C)

311,6 g human fibrinogenformulering A

440 mg riboflavin

Fibrinogenblandingen ble oppbevart i 8-16 t ved 2-8 °C under omrøring.

Trombinblanding:

210 ml etanol (100 % ved -30 °C)

22 9 g human trombinformulering A

Suspensj on:

87,3 ml vann for injisering ble satt til

fibrinogenblandingen.

Trombinblandingen ble satt til fibrinogenblandingen.

En 100 % etanol ved 2-8 °C ble tilsatt for å fylle til sluttsuspensjonsvolumet.

Suspensj onskarakteristikker:

1. Etanolkonsentrasjon: 97 %

2. Sedimenteringsoppførsel:

a) sedimenteringsvolum 5 min. etter start: 95,6 % av testvolum, b) sedimenteringsvolum 24 t etter start: 63,5 % av testvolum. 3. Partikkelstørrelse (Folk Ward middeldiameter): 51,8 +/- 0,8 u.m.

Bærere i form av kollagenstrimler ble belagt med suspensjonen. Først ble 48 kollagensvampstrimler preinkubert i et kjølekammer ved følgende betingelser:

Temperatur: 6,5 °C

Relativ fuktighet: 90 %

Inkubasjonstid: 22,5 t.

De belagte kollagensvampstrimler ble tørket som følger: De belagte strimler ble inkubert i 10 min. ved en temperatur på 6,5 °C og en relativ fuktighet på 90 %.

De belagte strimlene ble deretter tørket i et vakuum-tørkekammer ved de følgende tørkebetingelser: Air condition: temperatur på 6,5 °C, relativ

fuktighet 85 %

- Luftstrøm gjennom aspirasjonsventil: 21 m<3> pr. t Vakuum: 58 mbar

Tørketid: 4 t.

Nedslitingen av det oppnådde belegg på kollagensvampstrimlene var mindre enn 0,1 mg/cm<2> ved risting på en Vibrofix-rister ved en frekvens på 800-1200 rpm i 2 min.

EKSEMPEL 1

Aprotinin er en komponent i TachoComb®

In vitro- undersøkelse av den antifibrinolytiske aktivitet under utvaskingsbetingelser tilsvarende en in vivo-situasjon.

Formålet med foreliggende undersøkelse var å vise virningen av aprotinin som en komponent i TachoComb H under hyperfibrinolytiske betingelser ved å anvende in vitro testmodeller.

TachoComb S er en offwhite, belagt svampaktig lapp. Lappen av skummet, tørt kollagen anvendes som en bærer av de aktive, faste komponenter. Størrelsen på lappen er 9,5 x 4,8 x 0,5 cm. Den aktive side er farget gul. 1 cm<2 >TachoComb S-lapp (tykkelse 0,5 cm) består av:

Kollagen med hesteopprinnelse 2,1 mg

Belagt med:

Humant fibrinogen 5,5 mg

Humant trombin 2,0 IU

Riboflavin (gul farge som

markerer belagt område) 16,5 u.g

Eksperimentelle in vivo doseringsfunntester har bekreftet at konsentrasjonene ovenfor av trombin og fibrinogen resulterer i maksimum limstyrke (se Eks. 3).

TachoComb H som inneholder humant trombin, humant fibrinogen og aprotinin ble sammenlignet med TachoComb S som bare inneholder humant trombin og humant fibrinogen som aktive komponenter. 2 testmodeller ble utviklet for en kvantitativ bestemmelse av effekt under hyperfibrinolytiske betingelser som kunne anses å være relevante for kirurgiske betingelser og som tillater å utføre det antall tester som er nødvendige for å demonstrere en signifikant effekt.

I testmodell 1 ble testprøven applisert på et syntetisk stoff som adhesjonsoverflate. Et definert hull hadde blitt skåret inn i stoffet for å simulere f.eks. perforeringen av et blodkar. Forbindingen ble eksponert for 2 forskjellige fibrinolytiske løsninger (inkubasjons-løsninger) gjennom hullet. Én av disse løsninger inneholdt i tillegg den antifibrinolytiske komponent (X2-antiplasminet.

Sammensetning av inkubasjonsløsningene:

Alle substanser er fortynnet i buffer 1: 50 mM Trometamol, 100 mM NaCl, 2,5 mM CaCl2, 2 mg/ml BSA (proteasefri), 0,5 mg/ml Na-azid/ml).

Inkubasjonsløsning I (1 u-molar plasminogen, 1 nmolar vevsplasminogenaktivator (tPA) , 1 u-molar a.2-antiplasmin) .

49 ^1 buffer 1, pH 7,4.

51 u.1 plasminogenløsning (kons. 4,9 u-molar Coachrom human plasminogenaktivitet).

50 u.1 tPA-løsning (50 nmolar) .

100 u.1 a2-anti-plasminløsning (2,5 u.molar) .

Inkubasjonsløsning II (1 umolar plasminogen, 1 nmolar vevsplasminogenaktivator) 149 u-l buffer 1, pH 7,4, 51 u-l plasminogenløsning (kons. 4,9 u.molar Coachrom human plasminogen-aktivitet) . 50 u-l tPA-løsning (50 nmolar) . Inkubasjonsløsningen ble erstattet i 2-timers perioder for å simulere en utvaskingseffekt. Ved det tidspunkt ble adhesjonen kontrollert. Et trykk på 50 mbar ble lagt på prøven. Tiden da prøven løsnet ved et trykk på <50 mbar ble registrert.

Testmodell 2 var for å demonstrere den fibrinolytiske effekt på skadet tarmvev. Testprøven ble applisert til grisetarmer (ex vivo) som adhesjonsoverflate. En definert perforering ble skåret i tarmen for å sette inkubasjons-løsningen i stand til å komme i kontakt med fibrin-klottet og simulere en utvaskingseffekt. Inkubasjonsløsningen ble byttet ut ved registrerte tider og i det øyeblikk ble trykk på 50 mbar lagt på prøven. Tiden da prøven løsnet ved et trykk på <50 mbar ble registrert.

Resultatene viste betydelige forskjeller mellom TachoComb H som inneholder aprotinin og TachoComb S uten aprotinin.

I testmodell 1 ved anvendelse av inkubasjonsløsningen inneholdende vevsplasminogenaktivator, plasminogen og a2-antiplasmin, var fibrinolysetiden for TachoComb H 41,2±7,3

t sammenlignet med 12,8±2,8 t for TachoComb S.

I testmodell 1 ved anvendelse av inkubasjonsløsningen bare inneholdende vevsplasminogenaktivator og plasminogen var fibrinolysetiden for TachoComb H 31,6+5,3 t sammenlignet med 8,3+1,8 t for TachoComb S.

I testmodell 2 var løsgjøringstiden for TachoComb H 78,4+16,3 t sammenlignet med 6,5+1,8 t for TachoComb S.

Mye fibrin kunne fortsatt observeres på testprøven. Men prøven løsnet under trykk fra tarmoverflaten fordi adhesjonsstyrken mellom fibrinklottet og tarmoverflaten ble svakere.

I begge modeller kunne den antifibrinolytiske effekt av aprotinin som en aktiv komponent i TachoComb H demonstreres svært tydelig.

I testmodell 1 var forlengelsen av fibrinolysetiden som følge av aprotinin som en aktiv komponent i TachoComb H, 320 % for inkubasjonsløsning I inneholdende a2-antiplasmin, og 380 % for inkubasjonsløsning II uten (X2-antiplasmin.

Testmodell 1 viste også den ekstra antifibrinolytiske effekt av a2-antiplasmin ved forlengelse av fibrinolysetid for TachoComb H fra 31,6 til 41,2 t (130 %) og for TachoComb S fra 8,3 til 12,8 t (154 %).

EKSEMPEL 2

Sammenligning av belagt Ny corned- svamp ( TachoComb S) med andre bærerprodukter belagt identisk som TachoComb S.

Adhesjon av sjiktet

Fremgangsmå te

Et område på 2x4,5 cm<2> av hver bærer ble belagt med TachoComb S beleggingssuspensjon. Mengden av beleggingssuspensjon tilsvarende TachoComb-spesifikasjon (5,5 mg fibrinogen/cm2) . Prøvene ble tørket. 2. En prøve på 1x4 cm2 ble fremstilt for hver belagte bærer. 3. Adhesjonen av laget ble testet som følger.

Metodebeskrivelse

Apparat

Analytisk vekt (målingspresisjon +0,5 mg). Vibrofix-rister kombinert med festeanordning.

Linjal med millimetergradering.

Stoppeklokke, skalpell, rør med 2 cm indre diameter med propp.

Fremgangsmå te

4x1 cm<2> belagt område skjæres ut av den belagte bærer ved anvendelse av en skalpell. Prøvene plasseres i et veid rør med propp. Deretter ristes det på Vibrofix-risteren (frekvens: ca. 1000 rpm) i 2 min. Stykket fjernes og restmengden av beleggingsmaterialet (nedsliting: mg/cm<2>) veies på nytt.

Beregning:

Kommentar

Alle bærere bortsett fra Nycomed kollagensvamp er ikke fleksible etter belegging. Prøven må skjæres ut svært forsiktig. Hvis den skjæres ut ved å anvende et par sakser, vil mye av beleggingsmaterialet skalle av, fordi laget selv er stivt. Ethisorb®patch viste nesten ingen forbindelse med beleggingsmaterialet i det hele tatt. Når det ristes litt, skalles alt belegget av som et «teppe».

Forskjellen mellom Nycomed kollagensvamp og de andre bærermaterialene vises ganske tydelig.

Elastisitet av den fuktede belagte bærer

Prosedyre

1. Belegging av forskjellige bærere.

Et område på 2x4,5 cm<2> av hver bærer ble belagt med TachoComb S beleggingssuspensjon. Mengden av beleggingssuspensjon tilsvarende TachoComb-spesifikasjon (5,5 mg fibrinogen/cm2) . Prøvene ble tørket. 2. En prøve på ca. 5-7 cm<2> ble fremstilt av hver belagte bærer. Det eksakte startområdet av den tørre prøven ble bestemt. 3. Prøven ble fuktet og puttet på et elastisk lateksark festet til et spesialutstyr som beskrevet detaljert under overskriften «Fremgangsmåte». Deretter ble trykk lagt på lateksarket som utvidet seg. Etter 2 t med ekspansjon og relaksasjon, ekspanderes arket en tredje gang. Bærer-området ble målt ved det høyeste ekspansjonspunkt.

Metodebeskrivelse

Apparat/ kjemikalier

Peristaltisk pumpe (IKA PA-SF).

Trykkbufringsflaske (3 utløp).

VDO-manometer (0-2 50 mbar).

Glasstrakt (Ø-åpning 1:30 mm, åpning 2: 15 mm). Silikonslanger og klemmer, latekshansker (Semper med), skalpell, linjal med millimetergradiering, sakser. Fysiologisk saline.

Prosedyre

Det følgende utstyr er lufttett forbundet med de 3 utløp i trykkbufringsflasken via silikonslanger:

a) peristaltisk pumpe

b) manometer

c) glasstrakt/åpning 2.

Et dobbelt ark på ca. 8x8 cm<2> skjæres fra en latekshanske.

Dette ark er lufttett festet til glasstrakten/åpning 1. Ca. 5-7 cm<2> belagt område skjæres ut av den belagte bærer ved å anvende en skalpell.

Prøveområdet måles (startområde). Belegget på prøven fuktes med saline og plassert på lateksarket. Deretter presses det manuelt til lateksarket i ca. 1 min. Ved anvendelse av den peristaltiske pumpe ekspanderes lateksarket ved å påføre et trykk på ca. 70 mbar. Dette repeteres 2 ganger med relaksering av lateksarket etterpå. Ved den tredje ekspansjon måles området (lengde og bredde) av den belagte bærer ved det høyeste punkt av lateksark-ekspansj on.

Beregning:

Kommentar:

Elastisiteten til den fuktede kollagensvamp fra Nycomed (TachoComb S) er én av de viktige karakteristikker for produktet. Elastisitet er essensielt i torakal og abdominal kirurgi. Etter liming bør bæreren være i stand til å følge f.eks. ekspansjons- og relaksasjonsbevegelser til lungene eller tarmene. Spesielt viste Ethisorb® ingen elastisitet i det hele tatt. Den løsnet umiddelbart fra belegget. Belagt Willospon®Spezial og Opraskin® viste strukturelle defekter under testen.

Anvendelse av belagt bærer i endoskopisk kirurgi

Prosedyre:

1. Belegging av forskjellige bærere.

Et område på 2x4 cm<2> av hver bærer ble belagt med TachoComb S beleggingssuspensjon. Mengden av beleggingssuspensjon tilsvarende TachoComb-spesifikasjon (5,5 mg fibrinogen/cm2) . Prøvene ble tørket. 2. Håndtering av de belagte bærerprøver for anvendelse i endoskopisk kirurgi og tapet av belegg på grunn av denne håndtering er dokumentert av et digitalt fotoutstyr.

Metodebeskrivelse

Apparat

Endodock: Endoskopisk utstyr designet for anvendelse av TachoComb® i endoskopisk kirurgi (se fig. 7). Digitalt fotoutstyr.

Liste over undersøkte bærere

Fremgangsmå te

Bildeserier tatt av hver bærer:

1. bilde: Dokumentasjon av de ikke-belagte og belagte bærerprøver. 2. bilde: De belagte prøver er innsatt inn i det endoskopiske utstyr (Endodock). Prøven må flates ut manuelt for å være i stand til å vikle den rundt en lede-«pin». Deretter settes prøven forsiktig inn i stålrøret på 10 mm i diameter. Dokumentasjon av prøven delvis satt inn i Endodock-røret. 3. bilde: Prøven skyves forsiktig ut. Etterpå må prøven utfoldes. Belegget som har skallet av fra bæreren på grunn av denne håndtering samles ved siden av bæreren. Den utfoldede prøve etter innsetting i det endoskopiske utstyr og tapet av belegget på grunn av denne håndtering er dokumentert .

Kommentar

TachoComb S (belagt hestekollagensvamp/Nycomed) for endoskopisk kirurgi er den mest krevende applikasjon for produktet. TachoComb S innsettes i et endoskopisk utstyr. Røret i dette utstyr er generelt 10-13 mm i diameter. For å bli innsatt i røret, flates TachoComb S ut og vikles deretter rundt en lede-«pin», og innsettes deretter forsiktig i røret. Derfor må forbindelsen av belegget til bæreren, og i seg selv, være sterk, men produktet må forbli fleksibelt nok i tørr tilstand til å bli bøyd og rullet opp. Når det er brakt til stedet for kirurgi, trekkes TachoComb S forsiktig ut av røret. Deretter må det utvikles og plasseres på såroverflaten. Dette krever ofte noen justeringer. Derfor bør adhesjon av laget til bæreren være sterkt nok til å tåle denne håndtering.

Resultater

Resultatene ses fra de vedlagte figurene 1-6. Et estimat for oppsett av beleggingsmateriale er som følger:

Opraskin® 30-40 %

Willospon®forte 60-70 %

Willospon®Spezial 50 %

Tacotamp®NU Knit 60-70 %

Ethisorb®Patch 95 %

Kollagensvamp Nycomed <5 %

Siden Ethisorb® er en veldig stiv bærer, er adhesjonen av belegget svært dårlig. Derfor mistet belagt Ethisorb® nesten alt belegget i denne undersøkelse. Sammenlignet med belagt kollagensvamp fra Nycomed, har alle de andre under-søkte bærere en flat overflate som skal belegges. Derfor ligger belegget som et «flatt teppe» på bæreren. Dette fører til en ganske ufleksibel struktur for de tørre belagte bærere. Bøying eller opprulling brekker ofte belegget.

Etter innsetting av de belagte bærere i røret for det endoskopiske utstyr og utfoldingen av prøven etterpå, mistet alle bærerne bortsett fra kollagensvamp fra Nycomed ganske mye av belegget, slik at store områder er igjen uten beleggingsmaterial.

Strukturen og teksturen til Nycomed kollagensvamp er grunnlaget for den høye fleksibilitet til TachoComb S ved tørre eller fuktede betingelser. Nycomed-kollagensvampen er skummet og har polygonale kamre på innsiden. På overflaten er disse kamre skåret til huler. Disse huler øker beleggingsoverflaten. Under belegging distribueres beleggingssuspensjonen jevnt på den strukturerte overflate. Under tørkingen festes løsningen som inneholder både fibrinogen og trombin som faste stoffer i hulene. Derfor kan TachoComb S skjæres opp i ønskede størrelser og innsettes i endoskopisk utstyr bare med et lite tap av beleggingsmateriale, eller uten tap i det hele tatt.

Den høye fleksibilitet til tørr TachoComb S er en stor fordel sammenlignet med alle andre undersøkte belagte bærere.

EKSEMPEL 3

Doseringsfunntester av aktive komponenter

Dosen av aktive komponenter har blitt funnet ved 2 forskjellige eksperimentelle modeller hvor adhesjonsstyrken ble målt: strekkstyrke på rottelever, adhesjonsstyrke mot forhøyet vevstrykk i rottenyre.

A. Strekkstyrke på rottelever

Et sår på lxl cm og ca. 1 mm dypt ble laget på den venstre leverlapp i anestiserte rotter for å frembringe en dryppende blødning. Såret ble forbundet med et lxl cm stykke av TachoComb S som var forbundet med en fjærvekt. Spenningen ved hvilken TachoComb S ble revet av ble målt.

B. Adhesjonsstyrke av mot forhøyet vevstrykk i rottenyre Et glatt plant sterkt blødende sår ble frembrakt på den venstre nyre i anestiserte rotter ved å skjære av ca. % av dens masse. Såret ble forbundet med TachoComb S-testark. Vevstrykket ble forhøyet ved å lukke den venøse drenering og pumpe en isoton citratsaltløsning (pH=7,2) inn i nyren. Trykket ved hvilket TachoComb S begynte å løsne ble målt. De oppnådde resultater viste betydelige forskjeller mellom flere variasjoner. Det optimale området for humant trombin var 0,9-10 IU/cm<2> med et konstant humant fibrinogeninnhold på ca. 5 mg/cm<2>. Det optimale området for humant fibrinogen var 2,9-7,2 mg/cm<2> med et konstant humant trombininnhold på ca. 2 IU/cm<2>.

Disse in vivo-tester bekreftet at både konsentrasjonen av fibrinogen (4,3-6,7 mg/cm<2>) og konsentrasjonen av trombin (1,5-2,5 IU/cm2), som anvendes i andre TachoComb-formuleringer (TachoComb® og TachoComb H) også resulterer i maksimal adhesiv styrke for TachoComb S.

EKSEMPEL 4

Virkning av TachoComb S for forsegling av milt- og leverlesjoner i hunder

Formålet for denne undersøkelse var å sammenligne den hemostatiske virkningen av TachoComb H (inneholdende aprotinin) med TachoComb S (uten aprotinin) i en hunde-modell for milt- og leverlesjoner. Innsnitt og punktering (0,5 cm dypt) av milten ble valgt for å etterligne dryppende blødninger. Reseksjon av tuppen av den kranielle leverlapp ble foretatt for å etterligne et sterkt blødende overflatesår (2-3 cm2) . En TachoComb H eller TachoComb S-lapp ble applisert som det eneste hemostasemiddel til såret (samme batch anvendt for milt- og leverlesjon i den samme hund). Nekropsi ble gjort 48 t etter kirurgi da dette er perioden med den høyeste risiko for ny blødning i klinisk praksis.

Komplett hemostase ble oppnådd med begge produkter. Intet tilfelle av sekundær blødning ble observert ved 48 timers nekropsi, verken ved totalobservasjon eller ved histologisk undersøkelse.

Heller ikke histologisk var det noen forskjeller mellom hunder pålagt TachoComb H eller TachoComb S ved vurdering av milt- og leverlesjoner dekket med de respektive lapper med hensyn til hemostase og heling av såret. Intet

tilfelle av sekundær blødning ble observert etter kirurgi.

Dataen for blodtelling viste lignende resultater for begge behandlingsgrupper med en svak økning ved telling av hvite blodlegemer 48 t etter kirurgi. Det var ingen forskjeller mellom grupper eller mellom tid hva angår noen av de andre parametere som ble evaluert. Heller ikke koagulerings-testene viste noen forskjeller relatert til nærvær eller fravær av aprotinin. En forhøyning av blodfibrinogen-innhold var tydelig i begge behandlingsgrupper 48 t etter kirurgi. Forhøyningen av hvite blodlegemer og blod-fibrinogeninnhold kan tilskrives en inflammatorisk respons på det kirurgiske traume og anses ikke som toksisk sideeffekt av TachoComb H eller S.

Det konkluderes med at TachoComb S (uten aprotinin) utviser den samme effekt som TachoComb H (inneholdende aprotinin) i behandling av dryppende og sterk blødning av parenkymale sår i hunder. Stabiliteten av koagulatet under de valgte betingelser ble ikke påvirket av nærværet eller fraværet av aprotinin.

EKSEMPEL 5

Sammenlignende hemostatisk, sårhelingseffekt og motstand fra absorberbar TachoComb S og TachoComb H: Eksperimentell studie i gris.

Formål med studien

Testen ble designet for å vurdere den umiddelbare effekt og korttidsmotstand av en hemostatisk fleece på en miltlesjon indusert i grisen.

Materiale og metoder

24 hunngriser ble anvendt i studien. 2 grupper hemostatiske fleecer ble tilfeldig testet: TachoComb H med aprotinin og TachoComb S uten aprotinin.

På dagen for kirurgi mottok dyret en fleece som direkte lukker en standardisert 2x3 cm lesjon kirurgisk laget på den ventrale del av milten.

Fleecens umiddelbare og hemostatiske effekt ble estimert ved å telle antallet blemmer og måle tid som er nødvendig for å stoppe blødning. Klebeevnen til TachoComb H og S ble notert.

Etter 72 t ble korttidsoppførselen og motstand til begge materialer undersøkt ved økning av det intraspleniske trykk (ved klemming av de venøse kar).

Da trykket nådde en nesten stabil tilstand, ble en adrenalin IV-bolus (0,02 mg eller 0,04 mg) administrert for å øke arterielt trykk, assosiert eller ikke i henhold til en dobutaminklorhydratinfusjon.

Ved hjelp av disse farmakologiske substanser ble rupturen for blødningstrykk fra den TachoComb H og S-reparerte lesjon notert for hvert dyr.

Resultater

Ingen forskjell ble oppdaget på den hemostatiske effekt mellom behandlinger ved tiden for miltlesjonskirurgi.

Ved andre titt, etter 72 t, var det makroskopiske utseendet til begge fleecer identisk.

Akutt trykkmåling og motstand mot rupturen var ikke signifikant forskjellig mellom begge eksperimentelle grupper.

Ingen ruptur av materialet forekom. Blødning av lesjonen ble observert i 4 dyr med TachoComb S og 2 dyr med TachoComb H (med én tilleggsblemme i gruppe 4).

Histologisk undersøkelse antydet at aprotinin kan utøve en beskyttende effekt på fleecestrukturen, aprotinin syntes å modifisere det mikroskopiske mønster ved å minske degraderingen av fleecen. Intet spesifikt cellulært mønster ble

observert.

Konklusjon

Den umiddelbare hemostatiske aktivitet for 2 formuleringer av TachoComb, S og H, ble undersøkt i standardisert milt-les j onsmodell i 24 griser.

Begge materialer oppfører seg likt hva gjelder virkning, klebeevne til lesjonen og føyelighet overfor parenkymet. Deres virkning var imponerende.

Deres motstand mot biodegradering og proteolyse ble under-søkt i den 72. time, etter kirurgi ved å øke det intraspleniske trykk (med mekaniske og farmakologiske midler) og nedtegnelsen av den lokale motstand av TachoComb H- og S-fleecer. Ingen signifikant forskjell i motstanden av de 2 materialer kunne bevises.

Histopatologiske funn indikerte imidlertid at den proteo-lytiske degradering av TachoComb S var litt mer uttalt enn for TachoComb H.

TachoComb S eller TachoComb H ble anvendt som de eneste hemostasemidler for å forbinde sterkt blødende milt-lesjoner i griser (overflatelesjon 2 cm x 3 cm, 3-5 mm dypt; n=12 pr. gruppe). Etter 72 t ble det intraspleniske trykk økt ved å underbinde miltvenen(e). Deretter ble intrasplenisk trykk i tillegg økt ved injeksjon av adrenalin. Grisene ble observert for tegn på ny blødning eller forekomst av blodblemmer under lappen. Histopatologi av prøver (lesjonssted forbundet med TachoComb H og S) ble utført etter nekropsi.

TachoComb S og TachoComb H utviste lignende effekt, klebeevne til lesjonen og føyelighet til parenkymet.

EKSEMPEL 6

Sammenlignende hemostatisk sårforbindingseffekt og motstand fra absorberbar TachoComb S og TachoComb H: Eksperimentell studie i gris i en modell for akutt pankreatitt.

Formål med studien

Testen ble designet for å vurdere den umiddelbare effekt og korttidsmotstand av en hemostatisk fleece på en miltlesjon indusert i grisen i en modell for akutt pankreatitt.

Materialer og metoder

20 hunngriser ble anvendt i studien. 2 grupper hemostatiske fleecer ble tilfeldig testet: TachoCombH med aprotinin og TachoComb S uten aprotinin.

På dagen for kirurgi mottok dyrene en fleece som direkte lukker en standardisert 2 x 3 cm lesjon kirurgisk laget på ventrale del av milten.

Fleecens umiddelbare hemostatiske effekt ble evaluert ved å telle antall blemmer og måle tiden som er nødvendig for å stoppe blødning. Klebeevnen til TachoComb H og S ble notert.

Deretter, ved å anvende en steril sprøyte, ble galleblæren punktert, gallen ble oppsamlet og 10 ml galle ble injisert gjennom Wirsungs-kanalen for å indusere pankreatitt. Blodenzymnivåer ble overvåket før og daglig etter kirurgi (lipase- og amylasenivåer).

Små biter av TachoComb H og S ble avsatt på pankreas-parenkymet på dets tarmforbindelse.

Etter 72 t ble korttidsoppførselen og motstand mot enzymatisk degradering av TachoComb H og S undersøkt ved økning av det intraspleniske trykk (ved klemming av de venøse kar og farmakologiske midler).

Da trykket nådde en nesten stabil tilstand, ble en adrenalin IV-bolus (0,02 mg eller 0,04 mg) etter en nor-adrenalininfusjon av 0,02-0,04 mg/min. administrert for å øke arterielt trykk, assosiert eller ikke med en dobutaminklorhydratperfusjon på 0,3-0,6 mg/min.

Ved hjelp av disse farmakologiske substanser ble rupturen for blødningstrykk fra den TachoComb H- og S-reparerte lesjon notert for hvert dyr.

Resultater

På milten oppførte begge materialer seg på lignende vis for umiddelbar hemostatisk virkning, klebeevne til lesjonen og føyelighet overfor parenkymet. Deres virkning var svært imponerende.

Begge fleecer var uforandret ved makroskopisk under-søkelse, på dag 3 selv om de enzymatiske betingelser var dårlige, spesielt på dag 2 i blodet, og fremdeles på dag 4 i det peritoneale fluid.

Ved den 72. time kunne ingen signifikant forskjell i motstanden til begge materialer bevises etter økning av milt-trykk.

Én ruptur av materialet oppstod i TachoComb S-gruppen. Blødningen av lesjonen ble observert i 1 dyr med TachoComb S og 2 dyr med TachoComb H (med én blemme i TachoComb H-gruppen).

Histopatologiske funn indikerer ingen signifikant forskjell i degraderingen av TachoComb S sammenlignet med TachoComb H. Intet spesifikt cellulært mønster ble observert på milten. Selv på pankreatiske prøver viste ikke biter av TachoComb H og S i nær kontakt med høy konsentrasjon av pankreatiske enzymer noen stor endring.

Konklusj on

Avslutningsvis fremkom det ingen klar forskjell mellom TachoComb S og TachoComb H hva angår deres motstand mot ruptur under betingelser med økt pankreatisk enzymmiljø.

Ingen spesifikke makroskopiske eller mikroskopiske bevis på modifikasjon verken av TachoComb H eller S fleecer kunne oppdages.

Den hemostatiske virkning av TachoComb S og TachoComb H ble undersøkt i en standardisert miltlesjonsmodell (overflatelesjon 2 cm x 3 cm, ca 3 mm dyp: n=10/gruppe) i griser med akutt pankreatitt indusert ved tilbakegående injeksjon av galle i Wirsungs-kanal og etterfølgende underbinding av den pankreatiske kanal. Små biter av TachoComb H og S ble også anvendt på bukspyttkjertelen på stedet for pankreatisk kanalunderbinding. Ved 72 t etter kirurgi ble intrasplenisk trykk økt ved underbinding av miltvenen og i.v. adrenalininjeksjon.

På milten oppførte TachoComb S og TachoComb H seg på lignende vis med hensyn til umiddelbar hemostatisk virkning, klebeevne til lesjonen og motstand mot økt intrasplenisk trykk til tross for markert økning i pankreatiske enzymnivåer (20-100 folds økning av amylase og lipase i blod, og 10-100 folds økning av pankreatiske enzymer i peritonealt fluid sammenlignet med basalnivåer). Histopatologiske funn indikerte ingen signifikant forskjell i degraderingen av TachoComb S og TachoComb H. Intet spesifikt cellulært mønster ble observert på milten. Selv på pankreatiske prøver etter tett kontakt av TachoComb H og S med høye konsentrasjoner av pankreatiske enzymer, viste ikke klebeevnen til TachoComb H og S og histopatologi noen store forskjeller.

Således fremkom ingen spesifikke makroskopiske eller mikroskopiske forskjeller mellom TachoComb S og TachoComb

H i denne høyt stressede modell for akutt pankreatitt i griser.

EKSEMPEL 7

Sammenlignende hjernevevsreaksjon og effektivitet av resorberbar TachoComb H og TachoComb S: Eksperimentell studie i en kaninmodell under normal koagulering og under lokal hyperfibrinolyse.

Målet med denne studien var å sammenligne virkningen av TachoComb S og TachoComb H etter nevrokirurgisk applikasjon. Hjernelesjoner ble indusert i kaniner under normale koaguleringsbetingelser (hjernevevsreaksjon = BTR, n=12 kaniner, valgbare n=10) og under hyperfibrinolytiske betingelser (HF) ved lokal r-tPA-applikasjon (n=10 kaniner). 3 kortikale lesjoner ble gjort pr. hemisfære (totalt 6 lesjoner pr. dyr, boret hjernelesjon på 3 mm i dybde og 4 mm i diameter).

BTR- serien

2 av 3 lesjoner pr. hemisfære ble behandlet med henholdsvis TachoComb H eller TachoComb S, og én lesjon pr. hemisfære ble etterlatt tom som kontroll. Etter forbinding av lesjonene med TachoComb H eller S ble blødningstid målt under sterk forstørrelse med kontinuerlig lav strømningsutskylling med saline. Etter at hemostase ble oppnådd i alle lesjoner ble arteriell hypertensjon indusert ved i.v. adrenalininjeksjon (0,01 mg/kg adrenalin), som således øker midlere arterielt trykk (MAP) til minst 120 mmHg. Under denne prosedyren fortsatte observasjon av ny blødning. Etter senking av MAP til

normale verdier igjen ble skinnet lukket. Tid til nekropsi var 3 og 7 dager (n=5 kaniner hver). I 3 dyr ble magnetisk resonansavbilding utført før nekropsi på dag 3. Ved nekropsi ble en totalobservasjon av lesjonsstedene foretatt og prøver til histopatologi ble tatt.

HF- serien

Etter innsetting av lesjonene som beskrevet i BRT-serien ble r-tPA dryppet på lesjonen (0,3 mg r-tPA i 0,5 ml saline pr. lesjon) før alle lesjoner ble alternativt forbundet med TachoComb S eller TachoComb H. Blødningstid ble målt under sterk forstørrelse og kontinuerlig lav utskylling med saline. Nekropsi med totalobservasjon fant sted på dag 1 (n=7) og dag 3 (n=3). Histopatologi ble foretatt på prøvene tatt på dag 3 av sammenlignings-grunner.

I løpet av hele studien var ingen forskjeller mellom TachoComb S og TachoComb H åpenbare, verken med hensyn til forbindingsvirkning, tolerering av økt MAP og varighet av blødningstid, eller med hensyn til histopatologi. Alvorlig blødning var åpenbar hos alle dyr i HF-serien, ikke bare ved lesjonsstedet, men under skinnet i hele ansiktet. Til tross for disse alvorlige tilstander utviste TachoComb S igjen lignende virkning sammenlignet med TachoComb H.

EKSEMPEL 8

Nevrokirurgisk applikasjon av TachoComb H og TachoComb S: Hjernevevsreaksjon og hemostatisk effektivitet.

Flytende fibrintetningsmidler anvendes i stor skala for hemostase i nevrokirurgi. Det eksisterer ingen omfattende publiserte data for hjernevevsreaksjonen på TachoComb® og anvendelsen av antifibrinolytiske midler (dvs. aprotinin) er fortsatt kontroversiell.

Formå 1

Studiedesignet var fokusert på 2 hovedsaker: Vurderingen av kortsiktig lokal hjernevevsreaksjon etter applikasjon av TachoComb H (TCH) og TachoComb S (TCS) på kortikale lesjoner sammenlignet med tomme kontrollesjoner (CL) ved å anvende histologiske metoder og moderne avbildings-teknikker.

Det andre formålet var å studere den hemostatiske virkning av TachoComb H- og S-produkter under normal koagulasjon (BTR-gruppe) og etter lokalt indusert alvorlig hyperfibrinolyse (HF-gruppe) og evaluere om aprotinin har noen innflytelse på de hemostatiske kvaliteter og adhesjons-kraften til preparatet.

Materiale og metode

I en serie med 22 unge kaniner ble 3 kortikale lesjoner gjort på hver hemisfære. 12 dyr ble tilordnet til hjerne-vevsreaksjonsgruppen (BTR) og 10 til hyperfibrino-lysegruppen (HF).

I BTR-dyrene ble 2 av lesjonene fylt med henholdsvis TachoComb H og TachoComb, mens den tredje ble værende tom som en kontroll. Blødningstiden ble målt, og forekomsten av ny blødning som følge av indusert arteriell hypertensjon ble overvåket. Dyrene ble avlivet på dag 3 og 7 etter kirurgi, og histologisk undersøkelse ble utført. I 3 BTR-dyr ble magnetisk resonansavbilding for hjerneødem-vurdering utført på dag 3, rett før eutanasi.

I HF-dyrene, i hvilke en alvorlig lokal hyperfibrinolytisk status tidliger var indusert med en rekombinant vevsplasminogenaktivator (rt-PA), ble alle 3 lesjoner i én hemisfære behandlet med TachoComb H og den andre hemisfære med TachoComb S. Blødningstid ble målt og i 3 dyr ble histologisk undersøkelse utført på dag 3.

Resultater

Under normal koagulasjon ( BTR- dyr) var hemostase med TCH og TCS signifikant hurtigere (p<0,001) enn uten hemostatisk middel. Det ble demonstrert at det ikke er noen forskjell mellom blødningstidene til begge produkter (p=0,294), men at disse tider konsekvent er kortere enn de med tomme lesjoner (p<0,001).

Under indusert arteriell hypertensjon oppstod ny blødning i 1 av 24 TCH-lesjoner, 3 av 24 TCS og 19 av 24 kontroll-lesjoner. Det hemostatiske middels nærvær forebygget konsekvent ny blødning under kraftig økt arterielt trykk (Chi square=16,3; p>0,001). I sin tur viste fraværet av TCH eller TCS under arteriell trykkøkninger en 80 % risiko for forekomst av ny blødning.

Den statistiske analyse av blødningstidene i hyperfibrino-lysegruppen ( HF- dyr) demonstrerte ingen forskjell mellom blødningstidene for begge produkter (signert-rank-test: p=0,927 og T-test: p=0,4102).

Til slutt ble, innenfor et sikkerhetsintervall på 99,73 %

(D<3sdD=ns), en signifikant forskjell mellom den hemostatiske virkning av det samme produkt under begge koa-gulasjonssituasjoner utelukket.

Konklusj on

TachoComb H og TachoComb S induserte ikke noen spesifikke histologiske forandringer i hjernevevet. Begge produkter har en god hjerne-parenkym-biokompatibilitet, idet de ikke induserte mer vevsreaksjon enn lesjonen alene. Ingen ugunstige effekter assosiert med kombinasjonsproduktene ble morfologisk vist. Histologisk undersøkelse viste ikke forskjeller mellom begge produkter, verken under normale eller under alvorlig forstyrret koagulasjon. TachoComb H og S har den samme hemostatiske effektivitet og adhesive styrke både under normal koagulasjon og hyperfibrinolyse. Det er sterkt bevis for at aprotinin ikke har noen innflytelse på de hemostatiske kvaliteter og adhesjonskraft, selv under alvorlig forstyrret koagulasjon.

Sammenlignet med litteraturen etablerer TachoCombH og S mye hurtigere hemostase enn oksidert cellulose og kollagenfleece.

Claims (18)

1. Fast sammensetning hovedsakelig bestående av: a) en kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper: elastisitetsmodul i området 10-50 N/cm<2>, tetthet på 1-10 mg/cm<3>, kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm og jevnt fordelt og festet på nevnte bærer en blanding av b) fast humant fibrinogen, og c) fast humant trombin.

2. Sammensetning ifølge krav 1, hvori kollagenbæreren er en kollagensvamp omfattende kollagen type I materiale fra pattedyr, transgene eller rekombinante kilder.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2, hvori kollagenbæreren har én eller flere aktive sider, hvor fibrinogen foreligger i en mengde på 2-10 mg/cm<2>, så som 4,3-6,7 mg/cm<2>, fortrinnsvis ca. 5,5 mg/cm<2>, og trombin foreligger i en mengde på 1,5-5,5 IU/cm<2>, fortrinnsvis ca.

2,0 IU/cm<2>.

4. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, hvori fibrinogenet er renset fra en naturlig kilde.

5. Sammensetning ifølge med et hvilket som helst av kravene 1-3, hvori fibrinogenet er transgent eller rekombinant.

6. Sammensetning ifølge med et hvilket som helst av kravene 1-5, hvori trombinet er renset fra en naturlig kilde.

7. Sammensetning ifølge med et hvilket som helst av kravene 1-5, hvori trombinet er transgent eller rekombinant.

8. Fast sammensetning for hemostase, vevsforbinding og vevsliming som hovedsakelig består av en fleksibel kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper: elastisitetsmodul i området fra 10-50 N/cm<2>, tetthet på 1-10 mg/cm<3>, kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm, og som videre omfatter en blanding av fast humant fibrinogen, og fast humant trombin, og ikke omfatter noe antifibrinolytisk middel så som aprotinin, e-aminokapronsyre eller a.2-antiplasmin, det faste humane fibrinogenet og faste humane trombinet festes til bæreren på en måte slik at nedslitingen er mindre enn 1,0 mg/cm<2>, når en prøve av det belagte materialet ristes på en Vibrofix-rister ved en frekvens på ca. 1000 rpm i 2 min. og dersom det belagte bærermaterialet innsettes i et endoskopisk utstyr og deretter fjernes, er materialet hovedsakelig uforandret og har et svinn av beleggingsmateriale mindre enn 20 % som en indikasjon på fleksibiliteten av bæreren og den faste adhesjon av det faste humane fibrinogenet og det fast humane trombinet og nevnte material er hovedsakelig lufttett og væsketett og har en elastisitetsfaktor på minst 1,25 som bestemt ved en test omfattende fiksering av den belagte bærer til et lateksark, ekspansjon av lateksen ved trykk 3 ganger og ved den tredje gangen måles området av den belagte bærer ved det høyeste punkt av lateksarkekspansjon og sammenlignes med det ekspanderte området av den belagte bærer med utgangsområdet for det belagte området.

9. Anvendelse av en kollagenbærer som har minst to av de følgende fysiologiske egenskaper: en elastisitetsmodul i området fra 10-50 N/cm<2>, en tetthet på 1-10 mg/cm<3>, kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm, og en tilstrekkelig mengde humant fibrinogen og en tilstrekkelig mengde humant trombin for fremstillingen av et produkt for vevsforbinding.

10. Anvendelse av en kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper: en elastisitetsmodul i området fra 10-50 N/cm<2>, en tetthet på 1-10 mg/cm<3>, kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm, og en tilstrekkelig mengde humant fibrinogen og en tilstrekkelig mengde humant trombin for fremstillingen av et produkt for hemostase.

11. Anvendelse av en kollagenbærer som har minst to av de følgende fysikalske egenskaper: en elastisitetsmodul i området fra 10-50 N/cm<2>, en tetthet på 1-10 mg/cm<3>, kammerdiameter på mer enn 0,75 mm og mindre enn 4 mm og/eller som har et kammerdiametergjennomsnitt under 3 mm, og en tilstrekkelig mengde humant fibrinogen og en tilstrekkelig mengde humant trombin for fremstillingen av et produkt for vevsliming.

12. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-11 ved kirurgiske inngrep i det gastrointestinale system så som spiserøret, magen, tynntarmen, tykktarmen, rektum, på parenkymale organer så som lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, lunger, binyrekjertler, skjoldbruskkjertel og lymfeknuter, kardiovaskulær kirurgi, torakalkirurgi inkludert kirurgi på luftrøret, bronkier og lunger, kirurgiske inngrep i øre-, nese- og halsområdet (ENT), inkludert dentalkirurgi, gynekologisk, urologisk, vaskulær, knokkel- (f.eks. spongiosareseksjon) og krisekirurgi, nevrologisk kirurgi, lymfatisk, biliær og cerebrospinal (CSF) fistula, og luftlekkasjer under torikal- og lungekirurgi.

13. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-12, hvor bæreren er en kollagensvamp, for eksempel en kollagensvamp bestående hovedsakelig av kollagen type-I-fibre.

14. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-13, hvor bæreren har én eller flere aktive sider hvori fibrinogen er nærværende i en mengde på 2-10 mg/cm<2>, så som 4,3-6,7 mg/cm<2>, fortrinnsvis ca. 5,5 mg/cm<2>, og trombin er nærværende i en mengde på 1,5-2,5 IU/cm<2>, fortrinnsvis 2,0 IU/cm<2>.

15. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-14, hvor fibrinogenet er renset fra en naturlig kilde.

16. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-15, hvor fibrinogenet er transgent eller rekombinant.

17. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-16, hvor trombinet er renset fra en naturlig kilde.

18. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 9-17, hvor trombinet er transgent eller rekombinant.