NO163223B

NO163223B - Fremgangsmaate for fremstilling av en toerr sementblanding.

Info

Publication number: NO163223B
Application number: NO82822759A
Authority: NO
Inventors: Poul Lehn Rasmussen
Original assignee: Aalborg Portland Cement
Priority date: 1980-12-17
Filing date: 1982-08-13
Publication date: 1990-01-15
Also published as: IE891754L; FI881986A; PL234277A1; DE3176847D1; AU545867B2; WO1982002040A1; FI822844L; ES8304046A1; NO884903D0; IS1443B6; DK147637C; FI845157L; ES508033A0; NO884903L; JPS57501961A; IE54582B1; FI881986A0; FI822844A0; EP0160747A1; NO822759L

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av en tørr sementblanding under tilsetning av ferrosulfat, ved hvilken fremgangsmåte en kontinuerlig strøm av et utgangsmateriale som innbefatter sementklinker og som har et ut fra et helbredsmessig synspunkt kontraindikert innhold av vannoppløselig kromat, tilføres en sementmølle, i hvilken utgangsmaterialet males samtidig med at det i møllen eventuelt innføres et kjølemedium for å opprettholde temperaturen for materialet i møllen på et ønsket nivå, likesom det malte sementmateriale kontinuerlig uttas fra sementmøllen og overføres til en lagringsbeholder. Det er formålet med oppfinnelsen å fremstille en sement som ved senere tilsetning av og blanding med vann får et innhold av vannoppløselig kromat på under 1 pg/g sement, hvilket vil si en umålelig eller lav konsentrasjon av Cr<+6> (i det følgende også kaldt "kromat") oppløst i vannet.

Sement fremstilles normalt ved maling av et utgangsmateriale som innbefatter sementklinker og gips og i noen tilfeller også andre additiver, såsom flyveaske, slagger, puzzolaner og malingshjelpemidler, og utgangsmaterialet tilføres kontinuerlig til og males i en sementmølle. Den konvensjonelle sementmølle er en kulemølle som omfatter en roterende trommel med meget store dimensjoner, for eksempel en lengde på 15 m og en diameter på 5 m. Under funksjon frembringer en slik kulemølle en meget stor varmemengde. For å hindre temperaturen i møllen i å overstige et akseptabelt nivå avkjøles møllen normalt ved at det innsprøytes eller forstøves vann i rommet inne i den roterende trommel. Følgelig har atmosfæren inne i en konven-sjonell sementmølle en forholdsvis høy temperatur (normalt 120-140°C) og en høy fuktighetsgrad (ca. 0,3 kg vanndamp pr. kg luft). Sementmaterialet utsettes således for temmelig barske forhold når det behandles i sementmøllen. Under fremstillingsprosessen transporteres malt sementblanding ennvidere normalt ved hjelp av pneumatiske transportinnretninger, hvorved nesten hver enkelt sementpartikkel bringes i intim berøring med den transporterende luft.

Det har i lang tid vært kjent at sement inneholder kromforbindelser som når sementen blandes med vann, opptrer som Cr<+6> oppløst i vannet, og at dette oppløste kromat er kontraindikert ut fra et helbredsmessig synspunkt, idet det kan gi anledning til at personer som arbeider med sement-vann-blandingen, får eksem når blandingen kommer i berøring med deres hud. Ifølge Fregert, Berufsdermatosen 21, 171 (1973) ligger den kontraindikerte konsentrasjon på 1-2 pg kromat pr. g sement, og derover.

Det er kjent å redusere konsentrasjonen av oppløst kromat

i en sement-vann-blanding og i våt betong ved tilsetning av ferrosulfat under den blandeprosess ved hvilken blandingen fremstilles. Ferrosulfatets ferroion reduserer Cr<+6> til Cr<+3>, som bare i liten grad er oppløselig i sement-vann-blandinger.

I sveitsisk patentskrift nr. 534 643 er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av sement, idet man med det formål å redusere innholdet av oppløselig kromat i sementen tilsetter ferrosulfat i en mengde på mellom 2 og 5 ganger den til reduksjon av kromatet støkiometrisk nødvendige mengde, og patentskriftet angir eksempelvis tilsetning av ferrosulfat i en mengde på 0,1 %. I henhold til det sveitsiske patentskrift kan ferrosulfatet tilsettes under sement-fremstillingen til klinkerne, gipsen eller i selve sementmøllen, men patentskriftet inneholder ingen opplysninger om i hvilken tilstand ferrosulfatet tilsettes.

Ifølge Contact Dermatitis, 1979, s. 39-42 ble 0,35 vekt% FeS04.7H20 i ikke-opløst form tilsatt en sement inneholdende

11 pg Cr<6+> pr. g sement. Etter tilsetningen av henholdsvis 50 og 100 vekt% vann ble de to blandinger analysert for Cr<6+>, men man fant ikke noe kromat. Da detekteringsgrensen var 0,01 pg Cr/ml, kan det konkluderes med at kromatinnholdet var kommet under denne grense. Det nevnte trykkskrift beskriver imidlertid også et forsøk ved hvilken det ble prøvet å tilsette ferrosulfat-oppløsningen under sementens fremstillingsprosess. (Dette forsøk kan være foranlediget av at det på et tidligere tidspunkt publiserte sveitsiske patentskrift nr. 534 643 foreslår tilsetning av kromatreduserende stoffer, bl.a. 0,1 vekt% ferrosulfat, til sement under selve fremstillingsprosessen uten dog å anvise i hvilken form stoffene skal eller bør tilsettes). Ferrosulfatet ble ved det i Contact Dermatitis nevnte industrielle forsøk sprøytet inn på den varme og fuktige blanding av klinker og gips i en sementmølle. Trykkskriftet konkluderer at neppe noe av kromatet ble redusert, selv når det ble tilsatt 0,7 vekt% FeS04, altså det dobbelte av den normale dose av ferrosulfat. Et bedre, men stadig utilfredsstillende resultat ble oppnådd ved oppvarmning av klinkene og gipsen til 140°C etter maling og sprøytning av en oppløsning av ferrosulfat på den varme sement. I en publikasjon utgitt av CEMENTA AB og datert 13. oktober 1977 anfører forfatterne at ferrosulfat ikke kan tilsettes før malingen i en sementfabrikk, fordi miljøet i møllen bringer jern(II)-sulfat til å oksydere til inaktivt jem(III)-sulfat, og det konkluderes med at det ikke eksisterer noen praktisk mulighet for å eliminere kromforbindelser under sement-fabrikasj onen.

I beskrivelsen til US-patent nr. 3 425 892 anbefales det at det til sement under dens fremstillingsprosess tilsettes 0,1-5 % ferrosulfat med det formål å retardere sementens herdningshastighet, men tilsetningen av ferrosulfatet i tørr eller ikke-oppløst form nevnes kun i forbindelse med ferro-sulfåtets tilsetning til sementpulveret. Dette US-patentskrift angir ikke om sementen har et innhold av vannoppløselig kromat, og vedrører følgelig overhodet ikke reduksjon av vannoppløselig kromat i sementblandinger, hvorfor sulfatets reduseringsevne ikke berøres. Denne evne er imidlertid - som det nu har vist seg - sterkt avhengig av både formen og tidspunktet for tilsetningen av ferrosulfatet. I motsetning til hva som angis i de ovennevnte publikasjoner, er det nemlig mulig å redusere innholdet av oppløst kromat i en sement-vann-blanding og i våt betong ved tilsetning av ferrosulfat til sementen under fremstillingsprosessen, nemlig hvis ferrosulfatet tilsettes i tørr eller ikke-oppløst tilstand og i en mengde som vesentlig overstiger den mengde som er angitt i ovennevnte sveitsiske patentskrift.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det således blitt tilveiebrakt en fremgangsmåte som er av den innledningsvis nevnte art, og ved hvilken ferrosulfatet i en mengde på 0,3-1 vekt% tilsettes og blandes med den nevnte materialestrøm i tørr eller ikke-oppløst tilstand på et sted eller på steder som, regnet i materialets strømningsretning, ligger før lagringsbeholderen.

Det har overraskende vist seg at ferrosulfat er i stand til å motstå de ekstreme temperatur- og fuktighetsforhold som eksisterer inne i sementmøllen, uten at det skjer en uakseptabel reduksjon av dets kromatreduserende evne, forutsatt at ferrosulfatet tilsettes i tørr eller ikke-oppløst tilstand og i en mengde som mange ganger overstiger de støkiometrisk nødvendige verdier. Det har imidlertid vist seg at ferrosulfatet ved tilsetning i en mengde som overstiger 1 vekt%, kan ha en uønsket forsinkende virkning på sementens herdningshastighet, når sementen er blitt tilsatt vann og tilslagsmateriale.

Den mengde ferrosulfat som skal tilsettes, avhenger bl.a. av den mengde kromat som inneholdes i sementen, og da ferro-sul fatets kromatreduserende evne kan avta i den tidsperiode i hvilken den ferdige sement lagres før bruk, kan den nødvendige mengde ferrosulfat også avhenge av den stipulerte lagringstid for sementen. Jo lengre sementen skal lagres, desto mer ferrosulfat er nødvendig.

I den foreliggende sammenheng omfatter uttrykket "sement" Portland-sementtyper innbefattende alminnelig sement, hurtigherdnende sement og superhurtig herdnende sement, aluminatsement med høyt aluminatinnhold, belittsement og lawarmesement samt blandede sementer, puzzolansementer, slaggsementer etc, især Portland-sementer og blandede sementer.

Ferrosulfatet kan tilsettes strømmen av utgangsmateriale på ett eller flere passende steder som, regnet i strømnings-retningen, ligger før lagringsbeholderen. Således tilsettes hele den doserte strøm av ferrosulfat eller i det minste en del av denne fortrinnsvis utgangsmaterialet før sementmøllen, i hvilken ferrosulfatet under den maleprosess som finner sted i denne, blandes meget grundig med utgangsmaterialet. Det er også mulig å tilsette ferrosulfatet eller i det minste en del av denne til det malte utgangsmateriale på et sted som, regnet i strømningsretningen, ligger etter sementmøllen og før lagringsbeholderen, for eksempel ved innløpet av en pneumatisk transportinnretning til å transportere det malte sementmateriale til lagringsbeholderen. Det malte sementmateriale og det etter sementmøllen tilsatte partikkelformede ferrosulfat kan sammen-blandes tilstrekkelig ved å passere den pneumatiske transportinnretning. Det er imidlertid også mulig å øke blandings-effektiviteten ved å føre materialestrømmen gjennom en spesiell blandeinnretning av en hvilken som helst egnet type. Forutsatt det er mulig å oppnå en effektiv sammenblanding av sementens komponenter, kan den mengde ferrosulfat som tilsettes utgangsmaterialet etter sementmøllen være noe mindre enn når sulfatet tilsettes før sementmøllen.

Innholdet av ferrosulfat i den ferdige sement nedsetter herdningshastigheten for den betong som fremstilles ut fra sementen. Det har imidlertid vist seg at denne bivirkning er uten noen betydning når mengden av det tilsatte ferrosulfat er mindre enn 1 %. Innholdet av ferrosulfat i sementsammensetningen frembringer også en "tykkelseseffekt", hvilket betyr at utstøpt og vibrert betong som er fremstilt av sementen, ikke har tilbøyelighet til å utskille vann på overflaten slik som betong som er fremstilt av en sement uten ferrosulfat.

Det menes at tendensen til at jern(II)-sulfatets kromat-reduserende evne avtar, kan unngås eller i noen grad minskes hvis jern(II)-sulfatet er i form av et partikkel-materiale i hvilket partiklene er forsynt med et oksydasjonsforebyggende belegg. Jern(II)-sulfat av denne type markedsføres av Melchemie B.V., Arnhem, Holland, under handelsnavnet FERROMEL-20. Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan det være fordelaktig å anvende jern(II)-sulfat med partikler som er forsynt med et belegg som endog er tykkere enn det som anvendes i det produkt som selges under ovennevnte handelsnavn.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning

til tegningen, hvor

fig. 1 skjematisk illustrerer et sementproduksjonsanlegg ifølge oppfinnelsen, hvor jern(II)-sulfat mates fra en felles silo

til sementmøller forbundet i parallell med siloen og fig. 2 skjematisk illustrerer en del av en modifisert utførelsesform av det på figfl viste anlegg.

Det sementproduksjonsanlegg som er illustrert på fig. 1, omfatter en silo 10 med tretrakt-utløp 11 ved bunnen og et filter 12 ved toppen. Siloen inneholder partikkelformet jern(II)-sulfat FS av den tidligere nevnte type, som selges under handelsnavnet FERROMEL-20, eller som selges under handelnavnet MELSTAR. Passende charger av jern(II)-sulfat kan uttas fra utløpene 11 og ved hjelp av selektivt operable vibrerings-innretninger 13 og oppsamles i tilsvarende beholdere 14. Måleanordninger 15 er plassert ved bunnene av beholderne 14, og hver måleanordning<;>kan omfatte en skruetransportør drevet av en elektrisk motor 15', som kan reguleres av en elektronisk reguleringsinnretning 16, som beskrevet mer detaljert nedenfor. Hver måleanordning 15 tilveiebringer en kontinuerlig, regulert, målt strøm av jern(II)-sulfat gjennom en luftsluse 17' og inn i en pneumatisk transportinnretning 17 omfattende en transportledning 18. Ledningene 18 er forbundet med tre forskjellige møller 19a, 20 og 21 i tre forøvrig adskilte sementproduksjonsanlegg. Et utgangsmateriale omfattende sement-bindemiddel-klinker C, gips G og mulige andre komponenter, tilføres innløpet 22 i hver mølle. På tegningen illustreres to inn-matningsinnretninger 23 og 24 forsynt med tilsvarende måle-innretninger, henholdsvis 23' og 24', for innmatning av en kontinuerlig strøm av henholdsvis sement-bindemiddel-klinker og gips, og transportledningene 18 munner ut i innløpet 22 slik at den målte strøm av jern(II)-sulfat som tilveiebringes av hver av måleinnretningene 15, tilsettes til utgangsmaterialet ved sementmøllens innløp 22.

Hver av beholderne 14 og den tilhørende måleinnretning

15 danner en enhet som bæres av en veiecelle 25. Denne celle genererer vektsignaler som representerer den virkelige total-vekt av den tilhørende enhet. Det vil forstås at vektreduk-sjonshastigheten for hver enhet tilsvarer den hastighet med hvilken jern(II)-sulfat mates til transportinnretningen 17

ved hjelp av den tilsvarende måleinnretning 15. Reguleringsinnretningen 16 kan derfor regulere matningshastighetene for

måleinnretningene 15 i respons til signaler mottatt fra veiecéllene 25 og til tilsvarende signaler mottatt fra mat-ningsinnretninger for innmatning av utgangsmateriale til sementmøllene, slik at det sikres at en ønsket vektprosent av jern(II)-sulfat kontinuerlig tilsettes til det utgangsmateriale som mates til hver av sementmøllene 19a, 20 og 21. Når mengden av jern(II)-sulfat i en eller flere av beholderne 14 har nådd et forhåndsbestemt minimum, hvilket betyr at den tilsvarende veiecelle 25 har bestemt en forhåndsbestemt minimumsvekt av den tilsvarende enhet, kan reguleringsinnretningen 16 etablere kommunikasjon mellom siloen 10 og beholderen 14 og drive den tilsvarende vibre-ringsinnretning 1.3 slik at en ny charge av jern (II) -sulfat fra siloen 10 fylles i den tilsvarende beholder 14.

Bortsett fra det ovenfor beskrevne system for innmatning av målte strømmer av jern(II)-sulfat til de respektive sementmøller er de på tegningen viste sementproduksjonsanlegg av kjente typer. i den øvre del av fig. 1 er det vist et totrinns maleanlegg omfattende to separate møller 19a og 19b, som er forbundet i serie. Som nevnt ovenfor kan jern(II)-sulfatet tilføres til innløpet 22 i sementmøl-len 19a gjennom ledningen 18. Tilførselen av jern(II)-sulfat kan imidlertid, alternativt eller i tillegg, tilføres innlø-pet til den siste mølle 19b gjennom en transportledning 18' og/eller til. utløp, fra møllen b gjennom en transportledning 18" som indikert med brukne linjer på fig. 1.

Det malte sementmateriale som forlater møllen 19a, løf-tes av en elevator 26 og føres til innløpet i sementmøllen •19b gjennom en ledning 27. Ventileringsluft.fra sement-møllene 19a og 19b føres gjennom ledninger 28 og' 29 til en elektrostatisk utfeller 30 og slippes til atmosfæren. Støv-materiale som fraskilles fra luften av utfelleren 30, avgis til en utløps-transportinnretning 31, som også er forbundet med utløpet fra sementmøllen 19b. Den ferdige sementblan^ ding fra utløps-transportinnretningen 31 kan føres til en lager-silo 33 ved hjelp av en egnet mekanisk eller pneumatisk transportinnretning 34. Malt sementblanding fra møllen 19a kan om-føres møllen 19b gjennom en transportinnretning 32 hvis man ønsker å drive anlegget med bare én mølle.

I tilfelle jern(II)-sulfatet tilføres anlegget på to eller flere steder, kan forskjellige typer av kromat-reduserende midler tilsettes på de forskjellige steder. For eksempel kan jern(II)-sulfat tilsettes ved innløpet 22, og andre egnede kjemiske materialer kan tilsettes mellom møl-lene 19a og 19b eller mellom møllen 19b og lagersiloen 33.

Alternativt kan jern(II)-sulfat i partikkelform med belagte partikler som beskrevet ovenfor tilsettes ved innløpet 22, og tørket partikkelformet jern(II)-sulfat med ubelagte partikler kan tilføres på ett eller begge av de andre steder; eller vice versa.

Fig. 2 viser et sementmaleanlegg med en enkelt sement-mølle 20, og deler tilsvarende de som er vist på fig. 1, er betegnet med de samme henvisningstall. Det malte materiale som forlater utløpet fra sementmøllen, løftes av elevatoren 26 og avgis til en luftseparator 44 gjennom en transportinnretning 35. Separatoren skiller finere partikler fra grovere partikler. De grovere partikler returneres til innløpet i sementmøllen 20 gjennom en retur-transportinnretning 36, mens luft eller gass og de finere partikler passerer til en syklon 37. I syklonen 37 blir det faste materiale skilt fra luften,

som resirkuleres gjennom en transportinnretning 38, mens de

finere partikler av det faste materiale føres til et produkt-utløp 39 gjennom en transportinnretning 40. Det ferdige'produkt transporteres fra produktutløp • 39 til et egnet lagrings-sted, såsom en silo 33, ved hjelp av en pneumatisk'transportinnretning 34.

Under driften blir møllene 19-21 rotert sammen med sementmateriale og malekuler som inneholdes deri. Den mekaniske energi som således tilføres møllen, omdannes til varmeenergi. For opprettholdelse av temperaturen i møllene ved et akseptabelt nivå, normalt innen temperaturområdet 120"140°C, blir en kjølevæske, normalt kjølevann, sprøytet eller atomisert i møl-lene ved hjelp av egnede sprøyteinnretningér 43, Atmosfæren i sementmøllene er følgelig meget fuktig.

I ét anlegg av den på fig. 2 viste type kan jern(II)-sulfatet tilføres gjennom ledningen 18 til ledningen 36 som retur-nerer grovt materiale fra separatoren .44 . Jern (II)-sulfatet kan imidlertid, alternativt eller i tillegg, tilføres transportinnretningen .40 gjennom en ledning 41 og/eller til utlø-pet i møllen 20 gjennom en ledning 42 indikert med brukne linjer.

Det vil forstås at hvilken som helst av sementmøllene

20 og 21 som er vist på fig. 1, kan utgjøre en del av et maleanlegg likt hvilket som helst av de som er vist på den øvre del av fig. 1 eller på fig. 2, eller av hvilken som helst annen kjent type. Videre kan jern(II)-sulfatet til-føres maleanlegget i tørr tilstand på hvilket som helst egnet sted som sikrer en grundig blanding med de andre sement-komponenter.

EKSEMPEL 1.

I et sement-produksjonsanlegg av den på fig. 2 illustrerte type ble hurtigherdnende sement malt i en sementmølle, og et kromat-reduserende middel omfattende 96% FeSO^•7H20 ("MELSTAR) ble utmålt til innløpet 22 i møllen 20. Det endelige sement-produkt ble transportert ca. 350 m ved hjelp av den pneumatiske transportinnretning 34 fra sementmøllen 20 til lagersiloen 33.

Den tilsatte mengde av. jern(II)-sulfat var 0,47%, beregnet på vekten av sementen. Ved starten av forsøket inneholdt sementen 8,2 ppra Cr vannoppløselig kromat, hvilket er en ty-pisk verdi. Prøver ble uttatt hver time umiddelbart etter at produktet hadde forlatt sementmøllen.

Under prøvetagningen i. 7 timer etter starten av forsøket kunne praktisk talt intet vannoppløselig kromat påvises i sementprøvene. Doseringen av jern(II)-sulfat ble deretter redusert til 0,40%. Under de siste tre timer av forsøket bl© et lite, men målbart innhold av vannoppløselig kromat i sementen påvist i de prøver som ble tatt umiddelbart etter at produktet hadde forlatt møllen. I sammenligning med laboratorie-eksperimenter ble det funnet at den samme tilfredsstillende grad av reduksjon av vannoppløselig kromat krevde 0,47% av jern(II)-sulfat, beregnet på sementen, i produksjonsanlegget, sammenlignet med 0,35% i laboratorie-eksperimentet.

En prøve som ble tatt fra siloen 33 umiddelbart etter avslutningen av forsøket, viste en lav verdi for vannopplø-selig kromat, hvilken var av samme størrelsesorden som ver-dien for de siste tre timers produksjon. Dette indikerer at den reduserende kapasitet av de 0,4% av jern(II)-sulfat i sementen som var transportert ca. 350 m ved hjelp av en pneumatisk transportør, ikke ble forringet av den meget be-tydelige eksponering for luft under transporten^

Mengden av vannoppløselig kromat i sementen ble bestemt ved at man ekstraherte en sementprøve (3 g) med en 20% opp-løsning av natriumsulfat og målte mengden av oppløst kromat i ekstrakten ved en kolorimetrisk difenyl-karbazid-metode under anvendelse av en 5- cm kyvette i spektrofotometeret for å sikre maksimal følsomhet. Resultatene av ovennevnte forsøk' fremgår av Tabell I nedenfor:

Innenfor en periode på 3 måneder etter lagring av sementblandingen i lagersiloen ble prøver tatt fra bunnen av siloen i forbindelse med levering av sement fra siloen, og innholdene av vannoppløselig kromat i prøvene ble bestemt. Innholdet av vannoppløselig kromat i sementen som en funksjon av lagringstiden i siloen fremgår av Tabell II. I løpet av de første 11 dager øker innholdet av vannoppløselig kromat til 1 ppm Cr, og i løpet av de følgende to måneder varierer innholdet av-vannoppløselig kromat mellom 1 og 2 ppm Cr.

Dette indikerer at det er en mindre nedsettelse i jern(II)-sulfatets reduserende evne, men jern(II)-sulfatet er frem-deles i stand til å redusere 75-90% av det opprinnelige innhold av vannoppløselig kromat i sementen endog etter 2-

3 måneders lagring.

Det skal bemerkes at den teoretiske mengde av jern (II)-sulfat som støkiometrisk vil tilsvare reduksjon av den opprinnelige konsentrasjon av vannoppløselig kromat i sementen, bare er .0,013% FeSO^'7H.20, med andre ord representerer den mengde jern (II)-sulfat som tilsettes ! forsøket ovenfor,

et overskudd på mer enn 30 ganger, hvilket antas å skyldes de andre kjemiske reaksjoner som finner sted'. Det anses at anvendelsen av jern(II)-sulfat inneholdende et mer effektivt belegg og/eller tilsetning av jern(II)-sulfat ved forskjellige trinn under produksjonen kan redusere den mengde jern(II)-sulfat som er nødvendig for oppnåelse av en adekvat kromat-reduserende effekt.

EKSEMPEL 2

Et forsøk lignende det som er beskrevet i Eksempel 1, ble utført i et sementproduksjonsanlegg av den samme type. Den tilsatte mengde jern (II)-^-sulfat (FeSO^ • 7H^ 0) var 0,6% beregnet på vekten av sementen. Ved starten av forsøket inneholdt sementen 10,0 ppm Cr 'vannoppløselig kromat. En prøve ble uttatt hver time umiddelbart etter at produktet hadde forlatt sementmøllen, og prøvene for hver periode på 8 timer ble blandet slik at de utgjorde en representativ prøve for den respektive periode. Mengden av vannoppløse-lig kromat i sementen ble bestemt som beskrevet i Eksempel 1. De erholdte resultater er angitt i Tabell' III:

Det fremgår at innholdet av vannoppløselig kromat var mindre enn 0,1 ppm Cr i nesten samtlige prøver, d.V.s. at mengden var under målegrensen. Innenfor en periode på 63

dager etter lagringen av sementblandingen i lagersiloen ble charger uttatt og levert til én utvalgt kunde, og samtidig, ble en prøve uttatt fra hver charge. Innholdet av vannopp-løselig kromat ble bestemt for hver sementprøve på den måte som er beskrevet ovenfor, og også for en-prøve av hver av

chargene etter at de var blandet med vann i en betongblan-der. De erholdte resultater er angitt nedenfor i Tabell IV:

Det fremgår at intet innhold av vannoppløselig kromat kunne bestemmes i chargene av våt betongblanding, mens mindre mengder ble bestemt i tre av de .sementprøver som ble tatt. Dette skyldes sannsynligvis det faktum at de uttatte prøver

er mindre representative og mer influert av tilfeldige vari-asjoner enn chargene som ble grundig blandet i en betong-blander før bestemmelse av kromatinnholdet.

EKSEMPEL 3

I et sementproduksjonsanlegg tilsvarende det som er vist på Fig. 1, ble jern(II)-sulfat tilført til tre forskjellige ,sementmaleanlegg forbundet i parallell, fra en felles silo på den måte som er illustrert på Fig. 1, To av sementmaleanleg-gene innbefattet, hvert især, to sementmøller forbundet i serie, og det tredje maleanlegg inneholdt en enkelt sementmølle.

Jern(II)-sulfatet, som var av den type som markedsføres av Melchemie B.V., Arnhem, Holland, under handelsnavnet FERROMEL-20, ble tilsatt i en mengde på 0,4 vekt%. I totrinns-maleanleggene ble jern(II)-sulfat tilsatt mellom møl-lene, mens jern(II)-sulfatet ble tilsatt ved møllens innløp i ett-trinns—anlegget.

I løpet av eh periode på 2 1/2 måneder ble fire forskjellige typer av sement produsert, nemlig normal portlandsement, hurtigherdnende sement, lav-alkali/sulfat-resistent sement og portlandsement inneholdende flyveaske. Hver dag i nevnte periode på 2 1/2 måned ble en representativ prøve av dagens produksjon uttatt ved utløpet fra hvert av male-anleggene.

Mengden av vannoppløselig kromat i sementen ble bestemt ved at man ekstraherte hver sementprøve (3 g) med rent vann og målte mengden av oppløst kromat i ekstrakten ved en kolorimetrisk difenylkarbazid-metode under anvendelse av en 5 cm kyvette i spektrofotometeret for å sikré maksimal føl-somhet. Intet målbart innhold av vannoppløselig kromat ble påvist i noen av prøvene, hvilket betyr at innholdet av fritt kromat var mindre enn 0,1 ppm Cr.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en tørr sementblanding under tilsetning av ferrosulfat, ved hvilken fremgangsmåte en kontinuerlig strøm av et utgangsmateriale (C,G) som innbefatter sementklinker (C), og som har et ut fra et helbredsmessig synspunkt kontraindikert innhold av vannoppløselig kromat, tilføres en sementmølle (19-21), i hvilken utgangsmaterialet males samtidig med at det i møllen eventuelt innføres et kjølemedium for å opprettholde temperaturen for materialet i møllen på et ønsket nivå, likesom det malte sementmateriale kontinuerlig uttas fra sementmøllen og overføres til en lagringsbeholder (33) , karakterisert ved at ferrosulfatet (FeS04.nH20) i en mengde på 0,3-1 vekt% tilsettes og blandes med den nevnte materialestrøm i tørr eller ikke-oppløst tilstand på et sted eller på steder som, regnet i materialets strømningsretning, ligger før lagringsbeholderen (33).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et ferrosulfat som er et partikkelformet materiale, hvis partikler er forsynt med et oksydasjonshindrende overtrekk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ferrosulfatet tilsettes i en mengde på 0,4 eller 0,6 vekt%.

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at en dosert strøm av ferrosulfat tilføres utgangsmaterialet før sementmøllen.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-4, hvor sementmøllen (19) er av en type med flere trinn, karakterisert ved at i det minste en del av ferrosulfatet tilsettes utgangsmaterialet mellom etter hinannen følgende trinn (19a, 19b) av møllen.

6. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at i det minste en del av ferrosulfatet tilsettes og blandes med det for-malede utgangsmateriale på et sted som ligger etter sementmøllen (19) og før lagringsbeholderen (33).