En uke etter det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941 tok Vidkun Quisling og Josef Terboven et nytt initiativ til å opprette en norsk styrke på østfronten. Dette ble Den norske legion. Planen var å stille 30 000 mann. Etter at Finland den 28. juni gikk med i krigen på tysk side, ble det ved vervingen hevdet at det var Finland man skulle kjempe for, ikke primært Tyskland. Langt fra så mange som 30 000 mann meldte seg, men mot slutten av 1941 var tallet 1900. Den norske legionen skulle være en helnorsk avdeling, ledet av norske offiserer med velvillig tysk bistand, ettersom Norge var et okkupert område. Trening, uniformering og bevæpning skulle skje i Tyskland, men selve krigen skulle ifølge tyskerne utkjempes i Finland.
Den første styrken, Viken bataljon, var på 1000 mann og ble samlet på Bjølsen skole og senere på Gulskogen. Deretter ble de skipet til Kiel og fraktet til rekruttskole på Fallingbostel Heide. Rekruttskolen var hard og kontant som i SS. Men legionen ble aldri noen typisk Waffen-SS-avdeling som 5. SS-divisjon «Wiking». Lenge tolererte man at legionærene gikk med påsydd norsk flagg på ermet under SS-ørnen, og selv ved fronten gikk nordmennene med en stilisert norsk løve i stedet for SS-runene på høyre kragespeil.
Etter rekruttiden i Fallingbostel ble legionen i januar 1942 flyttet til Stettin. Vinteren var svært kald, og det ble sagt at man ventet på skipsleilighet over Østersjøen til Finland. I stedet ble avdelingen flyttet med fly til jernringen tyskerne hadde lagt rundt Leningrad. Her ble legionen liggende i litt over et år. Leningrad-fronten var preget av stillingskrig, men selv om Legionen ikke skulle angripe russerne, bare avvise alle russiske angrep, var den med på å sikre at omringingen av den sovjetiske storbyen fortsatte, med katastrofale resultater for sivilbefolkningen.
Legionens kampevne ble påvirket av striden på toppen av befalskorpset. Major Arthur Quist var legionkommandør. Han etterfulgte Finn Hannibal Kjelstrup, som ble avsatt etter en maktkamp mellom Quisling, tyskerne og den overdimensjonerte legionstaben i Oslo, en gruppe som håpet de ville bli kjernen i en ny norsk hær. Quist var medlem av NS, men ingen beundrer av Quisling.
På nyåret 1943 var det slutt. Heinrich Himmler godtok at legionen skulle bli dimittert, særlig fordi Quist påpekte at legionærene hadde stått i tjeneste mye lenger enn de seks månedene de hadde inngått kontrakt om. Omtrent 180 mann hadde falt, medregnet de som døde på sykehus i Tyskland eller i Norge.
Kommentarer (2)
skrev Tormod Overland
Arkivverket anslår 4500 frontkjempere:
https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/nordmenn-i-tysk-tjeneste
Men dere i SNL anslår kun 3500 i denne artikkelen i SNL. Det oppfattes som uheldig at de to velrenomerte kildene SNL og Arkivverket opererer med såpass ulike tall. Arkivverket har muligens det beste tallgrunnlaget, noe som kanskje kan danne grunnlag for en oppjustering av antallet SNL opererer med?
svarte Torgeir Ekerholt Sæveraas
Hei, som det går fram av artikkelen, er tallet 3600 det som er kommet fram i den relativt nylige forskningen som artikkelen baserer seg på. Tallet vil selvfølgelig bli justert hvis det dukker opp nye beregninger, men slik jeg oppfatter det, er Arkivverkets tall kun et anslag, og således er det bedre å forholde seg til den nyeste litteraturen på feltet.
Mvh Torgeir E. Sæveraas
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.