Karelen

Karelen er et område i Finland og Russland, mellom Kvitsjøen og Finskebukta. Om lag 23 500 kvadratkilometer hører til Finland, mens størstedelen ligger på russisk side, i delrepublikken Karelia.

Landet er en del av den fennoskandiske grunnfjellsplate og skråner mot sørøst mot innsjøene Ladoga og Onega, unntatt nordøstdelen, som har avløp til Kvitsjøen. De store finske endemorenene går i retning nordøst–sørvest nord for Ladoga, foran Saimen og mange andre sjøer som står i forbindelse med den. Sør for grusryggene er det store sletter av sand og leire, avsatt i sjøen mens landet var nedsunket etter istiden.

Klimaet er strengt, vinteren lang og hard. Størstedelen av landet har barskog, mest furu, og store myrer.

Karelerne, som er nær i slekt med finnene, har fra gammel tid bodd øst for en linje Vyborg–Tornio, utbredte seg langs alle sjøer og vassdrag – som her går i retning sørøst–nordvest, helt inn mot Lappland, og kom på sine handelsferder og krigstog frem til Ishavet i nord. Herfra gjorde de herjetog sjøveien til Nord-Norge. Karelerne kom tidlig under innflytelse av russerne i Novgorod, som drev pelshandel i landet.

Den gresk-ortodokse lære ble tvangsinnført omkring 1200, og det ble anlagt flere klostre, for eksempel Valamo og Konevits på øyer i Ladoga, Solovetsk på øyer i Kvitsjøen. Disse ble viktige russiske støttepunkter, også økonomisk. Slik ble Karelen avhengig av Novgorod, etter 1478 av Moskva. Svenskene i Finland la under seg vestdelen av Karelen fra 1293.