Budapest

Budapest består av Buda på vestsiden av Donau (åsbredden) og bydelen Pest på østsiden av Donau (slettebredden), foruten vidstrakte nyere områder. Pest utgjør to tredeler av hovedstadens areal. De to bydelene er forbundet ved seks veibroer og to jernbanebroer.

Byen har betydelig industri, og Pest er den mest industrialiserte delen av byen. Nord for Pest ligger jern- og stålverkene i Újpest, og enda lenger nord finnes store kjemiske og farmasøytiske fabrikker. På Csepel-øya i sør ligger en konsentrasjon av anlegg for tungindustrien.

Budapest er landets viktigste jernbaneknutepunkt. På nordspissen av Csepel-øya er det anlagt en moderne elvehavn med frihandel. I havneområdet er det også skipsverft. Nær byens sentrum er det på Pest-siden en egen terminal for cruiseskip. Størstedelen av Ungarns utenrikshandel går over Budapest. Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn er 16 kilometer sørøst for byen. En tunnelbane ble åpnet i 1896. Dette er den nest eldste tunnelbanen i Europa.

Turisme er av stor betydning for byens økonomi. Etter en reduksjon i antall turister i 2020 og 2021 på grunn av koronapandemien besøkte 6,9 millioner turister hovedstaden i 2022.

På Buda-siden ligger slottet oppe på det gamle festningsberget, dessuten Matthiaskirken, grunnlagt i 1015, gjenreist i romansk stil på midten av 1200-tallet og fullført i gotisk stil på 1400-tallet. Her ble de ungarske kongene kronet. Kirken er et av de få byggverkene som er igjen fra før tyrkertiden.

På Pest-siden vender parlamentsbygningens 265 meter lange fasade mot Donau. Her ligger videre vitenskapsakademiet, nasjonalteateret, operaen og St. Stefanskirken, som ble oppført i 1873–1902 og er byens største kirkebygg. På Pest-siden ligger også Europas største synagoge, som ble bygd fra 1854 til 1859. På Margaretaøya (på ungarsk skrevet Margit-sziget eller Margitsziget) finnes termalbad, park- og sportsanlegg og friluftsteater.

Eötvös Loránd universitetet (ELTE) er det største og eldste universitetet i Ungarn. Det ble etablert i 1635 og har 35 870 studenter (2023). I byen er det flere andre universiteter og mange høyskoler, akademier, rikholdige museer og kunstsamlinger, zoologisk og botanisk hage.

Buda kan føres tilbake til den romerske koloni Aquincum, «den vannrike», som ble grunnlagt vel 100 år evt. I 1241 ble både Buda og det yngre Pest brent av tatarene. Gjenoppbygd, blant annet av tyske kolonister, ble Buda i 1361 Ungarns hovedstad, mens Pest utviklet seg til en viktig handelsby.

Tyrkertiden i 1541–1686 (da byen var underlagt Det osmanske riket) ga et hardt tilbakeslag, men ved Maria Teresias og Josef 2,s støtte kom byene seg snart opp igjen, særlig Pest, som rundt 1800 ble den viktigste byen. I 1813 var innbyggertallet til sammen 36 000.

I 1848 ble riksdagen flyttet fra Bratislava til Buda. I 1873 ble Buda, Óbuda («Gamle-Buda») og Pest forent til én by, som i 1881 hadde 370 767 innbyggere. I 1900 var tallet økt til 716 476. Buda hadde før andre verdenskrig nærmere 20 prosent jøder og en del tyskere. Begge grupper var stort sett forsvunnet etter krigen. I 1919 var Buda i hendene på Béla Kun, og deretter var den i tre måneder besatt av rumenerne. I 1944–1945 ble byen liggende i frontlinjen (Østfronten) i flere måneder. Pest ble inntatt av den røde armé 18. januar 1945 og Buda 12. februar 1945. Under andre verdenskrig ble en tredel av alle husene i Pest mer eller mindre ødelagt, mens 70 prosent av alle bygningene i Buda ble ødelagt.

Deler av Budapest ble i 1987 og 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste. De deler av byen som er oppført på verdensarvlisten, er blant annet slottet i Buda og ruinene av den romerske provinshovedstaden Aquincum.

Det er norsk ambassade i Budapest.

• Buda slott
• Buda
• Pest
• Ungarn
• Ungarns geografi
• Ungarns historie
• Ungarns befolkning
• Økonomi og næringsliv i Ungarn

• UNESCO World Heritage Site: Budapest, including the Banks of the Danube, the Buda Castle Quarter and Andrássy Avenue (1987, 2002)