Trautonium, elektronisk musikkinstrument, konstruert av ingeniøren Friedrich Trautwein (1888–1956) og introdusert i 1930. Blant de elektroniske musikkinstrumentene som ble utviklet i Tyskland på denne tiden, var det trautoniet som fikk størst gjennomslag.
trautonium
Den første versjonen av trautoniet, fotografert ved musikkhøyskolen i Berlin (Rundfunkversuchsstelle) i 1930. Musikeren Oskar Sala sitter med hånden på instrumentets spilleplate. Inntil veggen står konstruktøren Friedrich Trautwein (til venstre) og komponisten Paul Hindemith (til høyre).
Av
Bruno Müller/Deutsches Museum, Munich, Archives PT 14055.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Virkemåte
Trautoniet ble spilt ved at utøveren presset ned en motstandstråd som var strukket over en metallplate, slik at det oppsto elektrisk kontakt. Tonehøyden ble bestemt av hvor på tråden man trykket, mens lydstyrken var avhengig av hvor hardt man presset ned. Ved hjelp av bevegelige tunger kunne det stilles inn faste tonehøyder. Trautoniet gjorde bruk av neonrør eller thyratronrør som genererte overtonerike sagtannbølger. Ulike klangfarger ble skapt ved filtrering.
Historikk
I 1933 satte radioprodusenten Telefunken i gang serieproduksjon av et såkalt «volkstrautonium». Kun et fåtall (100-300) slike instrumenter ble produsert. Instrumentet på bildet ble gitt av AEG i Berlin til den norske ingeniøren Alf Scott-Hansen i 1933. Det befinner seg i dag på Norsk Teknisk Museum.
Instrumentet ble spilt ved å trykke en stålstreng ned mot en metallskinne slik at det ble dannet elektrisk kontakt.
Trautwein utviklet trautoniet ved musikkhøyskolen i Berlin, der det fantes en egen avdeling for radioforsøk (Rundfunkversuchsstelle). I 1933 ble det såkalte volkstrautonium introdusert. Dette instrumentet var utviklet av Trautwein sammen med musikeren Oskar Sala og med støtte fra Telefunken. Det skulle være et enkelt instrument for musikk i hjemmet. Telefunken kjøpte rettighetene til Trautweins volkstrautonium. Rundt 200 instrumenter ble produsert, men få ble solgt. Etter andre verdenskrig konstruerte Sala et større instrument som ble kalt for mixtur-trautonium.
Komposisjoner
Komponisten Paul Hindemith skrev enkelte stykker for trautoniet i begynnelsen av 1930-årene. Til den første offentlige demonstrasjonen av instrumentet under festivalen Neue Musik Berlin i 1930, komponerte han verket Des kleinen Elektromusikers Lieblinge for tre trautonium. Året etter skrev han en Concertino für Trautonium und Streichorchester.
Oskar Sala, som hadde studert under Hindemith, holdt en rekke konserter og radiofremføringer med trautoniet før andre verdenskrig. Senere brukte han sitt mixtur-trautonium til å lage lyd og musikk til mer enn 300 filmer. Instrumentet er mest kjent for å ha skapt fugleskrikene i Alfred Hitchcocks film Fuglene fra 1963.
Danske Agnes Obel er blant de musikere som har gjenoppdaget trautoniet i nyere tid. Instrumentet brukes i flere av låtene på hennes album Citizen Of Glass fra 2016.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Peter Donhauser. Elektrische Klangmaschinen: Die Pionierzeit in Deutschland und Österreich. Wien: Böhlau, 2007
- Thomas Patteson. Instruments for New Music: Sound, Technology, and Modernism. Oakland, CA: University of California Press, 2016.
- Frode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:10. Trondheim: NTNU, 2017
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.