Under den tyske okkupasjonen gjorde Hirden innledningsvis seg bemerket ved en serie slagsmål med andre ungdommer som tidvis fikk karakter av gateslag, men etter hvert fikk Hirden et mer militært tilsnitt; meningen var at den skulle danne grunnstammen i en fremtidig norsk nazistisk hær. Hirden ble organisert i tråd med militære prinsipper, og Rikshirden ble inndelt i fylking (som var tenkt å tilsvare en divisjon), regiment, sveit (som omfattet en krets), tropp og med lag som minste enhet. I 1942 ble Hirdmarinen og Hirdens Flykorps opprettet, i tillegg fantes også Kvinnehirden, Unghirden, Guttehirden, Gjentehirden, Småhirden og Seniorhirden.
Hirdmedlemmene var uniformert, men ikke bevæpnet. Selv om de var militært organisert og etterstrebet en militær framferd, var de ikke for soldater å regne. Dette gjorde at andre NS-organisasjoner fikk større prestisje internt i bevegelsen, særlig frontkjemperavdelinger som hadde vært i kamp på Østfronten, men også Germanske SS Norge. Mot slutten av krigen ble imidlertid også ordinære hirdmenn innkalt til våpenøvelser, og fikk da utdelt våpen og ammunisjon under opplæringen, som skjedde i tysk regi. Hensikten var at Hirden skulle kunne benyttes som en norsk reservepolitistyrke. Våren 1944 ble en del av de innkalte og opplærte mannskapene organisert i en egen avdeling, Hirdens Bedriftsvern (HBV). Noe senere ble også Hirdens Alarmenhet (HAE) satt opp. Til sammen var 2000 mann innrullert i HBV og HAE, som organisatorisk lå under tyske politimyndigheter i Norge, men som kun skulle kalles inn med Quislings samtykke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.