relieff

Et relieff kan bli utført ved å hugge eller skjære i harde materialer, for eksempel marmor og tre. En annen teknikk går ut på å forme et relieff i leire som deretter blir støpt i bronse eller brent til keramikk. Kunststoffer blir også benyttet.

Et relieff kan bli laget som et uavhengig og frittstående skulpturalt arbeid. Den vanligste bruken har likevel vært at et relieff inngår som utsmykning av en bygnings eksteriør og interiør.

Relieffer blir delt inn i grupper eller typer etter hvor mye motivet er hevet over eller stikker frem fra den plane flaten som utgjør bakgrunnen.

I et lavrelieff, også kalt basrelieff, er motivet lite eller svakt opphøyet over den plane flaten. Den italienske betegnelsen er bassorilievo. I et høyrelieff, også kalt hautrelieff, er motivet hevet høyt over den plane flaten. Den italienske betegnelsen er altorilievo. Halvrelieff gjelder et relieff som med hensyn til høyde over den plane flaten ligger mellom høyt og lavt relieff. Den italienske betegnelsen er mezzorilievo.

En spesiell type lavrelieff, som ble utviklet i Firenze på 1400-tallet, kalles på italiensk rilievo schiacciato, alternativt rilievo stiacciato. Den norske betegnelsen er knekket relieff. I denne typen relieff er motivet nesten ikke hevet over den plane flaten, og det kan minne om en tegning. Denne typen relieff er typisk for de italienske billedhuggerne Donatello og Desiderio da Settignano.

Relieffer som har fordypninger i den plane flaten fremfor opphøyet motiv, kalles nedsenket, omvendt eller negativt relieff. En dyp kontur som er skåret ned i den plane flaten, avgrenser motivet fra området omkring. Denne typen relieff ble mye benyttet i Det gamle Egypt.

Utskjæringen i tre i stavkirkeportalene kalles toplans-relieff. Kantene i relieffet er vinkelrette og skåret rett ned mot bakgrunnen. Relieffet består av to plan eller nivåer, forgrunn og bakgrunn.

Stavkirkenes portaler er eksempler på toplans-relieff. Relieffer som dekorerer bygninger og minnesmerker er eksempler fra moderne tid.

Magnus Berg og Gustav Vigeland er to billedhuggere som utførte svært forskjellige relieffer. Berg skar ut relieffer i elfenben. Vigelands relieff Helvete (1894/1897) er et eksempel på monumentalkunst.

Andre norske kunstnere som har arbeidet med relieffet som kunstform, er Wilhelm Rasmussen, Dagfin Werenskiold, Anne Grimdalen, Asbjørg Borgfelt og Inger Sitter.

I India ble relieffet benyttet til å utsmykke stupaene. Et tidlig eksempel er ornamenter og figurer i lavrelieff på rekkverket som omgir stupaen i Bharhut. Stupaen i Sanchi er dekorert med motiver i høyrelieff. Relieffene til disse stupaene ble laget på 100-tallet fvt. og frem til 200-tallet evt.

I Longmen, et buddhistisk område for templer nær Luoyang i provinsen Henan i Kina, finnes det mange relieffer. De er hugget ut av stedets fjellformasjoner som består av kalkstein. De fleste relieffene er datert til Tang-dynastiet (618–906).

Palenque var en sentral by for Mayakulturen. Byen som i dag er en ruinby, ligger i delstaten Chiapas, Mexico. I den klassiske perioden, cirka 250–900, ble det reist mange palasser og templer i Palenque. I løpet av regjeringstiden til Pakal (615–683) og hans sønner ble bygningene smykket med relieffer, både ornamenter og figurative motiver. Materialene som ble benyttet, er kalkstein, stukk og terrakotta.

• anaglyf
• bergkunst
• billedhugger
• intaglio
• kamé
• relieffkart
• repoussé
• romerske historiske relieffer
• segl
• skulptur
• treskurd

• Kleiner, Fred S. (2022). Gardner´s Art Through The Ages. A Global History. Cengage
• Mørstad, Erik (1992). Skulpturleksikon. Oslo: Gyldendal