I likhet med skulpturene, ble de store utgravingene og arkeologiske undersøkelsene av romerske og antikke kilder inspirerende for flere arkitekter. Nyklassisk arkitektur vektlegger symmetri, enkel geometri og stilgrep fra antikke tider, for eksempel i form av søyler eller bruk av marmor-lignende elementer. Stilen er en del av historisismen. Man ser tilbake på historiske stiler for inspirasjon, i motsetningen til modernismens interesse i å bryte med fortiden og skape nye, gjerne futuristiske stiluttrykk.
De første nyklassisistiske byggene ble oppført på 1750 tallet i England og Frankrike, der utgravningene av Pompeii og andre antikke områder fikk enorm innflytelse på motebildet generelt. Arkitektene William Chambers og Robert Adam var spesielt opptatt av denne stilen, og fikk i oppdrag å tegne mange offentlige bygg i storbyene i denne perioden. Stilen spredte seg internasjonalt utover 1700 og 1800-tallet, og inkluderte byggingen av viktige bygg som Det hvite hus og Capitol i Washington D.C., British Museum i London, børsen i St. Petersburg, og det østerrikske parlamentet. I tillegg ble flere kunstskoler og konserthus utført i denne stilen på 1800-tallet.
I Norden var nyklassisistisk arkitektur populært mellom 1920 og 1930, og inkluderte boligområder (Hornbækhus, Danmark), kirker, og institiusjoner i mange nordiske byer.
I Norge kan stilen blant annet sees på det tidligere hovedbiblioteket (Deichman), Slottet, Blindern Studenthjem i Oslo, Studentersamfundet i Trondheim og Haugesund rådhus.
Nordiske arkitekter som ble kjent for denne stilen var blant andre:
- Carl Petersen
- Kay Fisker
- Ivar Bentsen
- Gunnar Asplund
- Nicolai Beer
- Finn Berner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.