Ramses 3.

Ramses 3. var sønn av Sethnakht, den første farao i det 20. dynastiet, og dronning Tiy-Mereniset. Den siste delen av det 19. dynastiet var preget av splittelse. I den såkalte papyrus Harris, en samtidig tekst som blant annet oppsummerer regjeringstiden til Setnakht og Ramses, hevdes det imidlertid at Setnakht klarte å stabilisere Egypt. Dette til tross for at han bare regjerte i to år. I følge samme papyrus ble Ramses opphøyet til arveprins mens Sethnakht var konge.

Ramses hadde tre kjente hustruer, Iset Ta-Hemdjert, Tyti og Tiy. Ramses fikk flere barn, og mange av dem fikk samme navn som barna til Ramses 2., et av flere tegn på at Ramses 3. bevisst etterlignet sin berømte forgjenger. Med Tyti fikk Ramses sønnen Ramses Amen-hir-khopshef, som etterfulgte sin far på tronen som Ramses 4.

Det første tiåret av Ramses’ regjeringstid var preget av ytre press og invasjoner fra folkegrupper utenfor Egypt. I Ramses’ femte regjeringsår ble Egypt angrepet fra vest av libyere og enkelte grupper av sjøfarende nomader, ofte kalt sjøfolk eller havfolk. I det 11. regjeringsåret kom en ny invasjon fra vest, nok en gang av libyere, som ser ut til å ha alliert seg med en folkegruppe kalt meswesh.

Den største trusselen kom i det åttende regjeringsåret. Inskripsjoner i Ramses’ kulttempel i Medinet Habu beskriver at en rekke grupper av de overnevnte sjøfolkene igjen var i bevegelse. Opphavet til folkegruppene er omdiskutert, men gruppen som kalles peleset kan være identisk med filisterne som bosatte seg i Levanten fra det 12. århundre fvt. I følge inskripsjonene plyndret sjøfolkene flere av sivilisasjonene rundt Middelhavet, blant annet hettittene (Hatti), Kypros (referert til som Alashiya) og Karkemish. Ramses slo tilbake sjøfolkene både i et slag på land og i et av de første kjente sjøslagene i verdenshistorien.

Sjøfolkene regnes ofte som en av flere årsaker til at mange av bronsealderkulturene i det østlige Middelhavet forsvant rundt det 12. århundre fvt., blant annet Hatti og den mykenske sivilisasjonen. Ramses klarte å slå tilbake de inntrengende folkegruppene, og reddet således Egypt fra kollaps. Egypt mistet likevel etter hvert kontroll og innflytelse i Levanten hvor mange av sjøfolkene bosatte seg.

Krigene og uroen i Middelhavet ser ut til å ha ført til at handelsutvekslingen stagnerte. Et tydelig tegn på en stadig mer presset økonomisk situasjon er en av historiens første kjente streiker som fant sted i Deir-el Medina like ved Teben (dagens Luxor) i Ramses’ 29. regjeringsår. Matrasjonene til arbeiderne som jobbet med de kongelige gravene i Kongenes dal uteble og arbeiderne la ned arbeidet sitt.

Ramses 3. bedrev omfattende byggearbeider i Teben. Ved tempelkomplekset i Karnak fikk han oppført et mindre tempel i tilknytning til det store tempelet til Amon. I tillegg satte Ramses i gang gjenoppbyggingen av tempelet til Khonsu.

Det største byggverket til Ramses i Teben er kulttempelet på den vestre bredden av Nilen ved Medinet Habu. Tempelkomplekset består av selve tempelet, et tempelpalass, kornlagre, alt omgitt av en stor ringmur. Tempelkomplekset er helt tydelig inspirert av kulttempelet til Ramses 2., og er i all hovedsak bygget opp på samme måte. Tempelet er et av de best bevarte templene fra det nye riket.

En gruppe papyri vitner om et komplott mot Ramses mot slutten av hans regjeringsperiode. Komplottet ser ut til å ha blitt iscenesatt av en av Ramses’ hustruer, Tiye, trolig for å kunne sette inn sin egen sønn Pentaweret som tronarving fremfor Ramses-Kenhirkhopshef, den fremtidige Ramses 4. Hun ble hjulpet av en rekke fremtredende personer ved hoffet. Komplottet ble avslørt og det ble gjennomført flere avhør. Mange av de involverte ble henrettet ved at de ble tvunget til å ta selvmord, deriblant Pentaweret. Det er ikke dokumentert hva som hendte med dronning Tiye.

Ramses døde like etter komplottet, i sitt 32. regjeringsår. Nyere undersøkelser av Ramses’ mumie viser at han hadde blitt påført et dødelig kutt i halsen, trolig under komplottet (Hawass et al. 2012).

Ramses ble begravd i grav KV11 i Kongenes dal.

• farao
• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• Kronologi over Det gamle Egypts historie

• Baines, J. og Malek, J. 2000: Cultural Atlas of Ancient Egypt. Checkmark Books, New York.
• Breasted, J. H. 1906: Ancient Records of Egypt. Volume IV. The Twentieth to the Twenty-sixth Dynasties. Chicago, The University of Chicago Press.
• Buck, A. de 1937: “The Judicial Papyrus of Turin”. Journal of Egyptian Archaeology, vol. 23 (nr. 2), s. 152 – 164.
• Edgerton, W. 1951: “The Strikes in Ramses III’s Twenty-Ninth Year”. Journal of Near Eastern Studies, vol. 10 (nr. 3), s. 137 – 145.
• Edgerton, W. og Wilson, J. A. 1935: Historical Records of Ramses III. The Texts in Medinet Habu. Volumes I and II. The University of Chicago Press, Chicago.
• Hawass Z. (et al.) 2012: “Revisiting the harem conspiracy and death of Ramesses III: anthropological, forensic, radiological, and genetic study”. British Medical Journal, vol. 345. Lesedato: 30.12.2015.