Frankrike

Inkludert Korsika dekker Frankrike et areal på 551 695 kvadratkilometer. Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Fastlandet har en sekskantet form som har gitt Frankrike det franske kallenavnet l'hexagone («sekskanten»).

Innbyggertallet i Frankrike er 67,4 millioner (2021). Folketettheten er lavere enn i nabolandene, med unntak av Spania. Frankrike har en svært sammensatt befolkning, med store etniske minoriteter. Landet har vært preget av en større innvandring enn de fleste nabolandene, blant annet fra tidligere franske kolonier, ikke minst fra Nord-Afrika.

Det store flertallet av befolkningen bor i byer, ikke minst i de mest industritunge delene av landet. Om lag 20 prosent av befolkningen bor i og rundt Paris. Flere av de største franske byene har forsteder preget av avindustrialisering og fattigdom, som er en viktig kilde til sosial uro.

Det er skille mellom kirke og stat i Frankrike. Meningsmålinger viser at flertallet i befolkningen anser seg som katolikker.

Det offisielle språket i Frankrike er fransk. Andre sentrale språk er baskisk, bretonsk, katalansk og oksitansk.

• Les mer om Frankrikes befolkning, religion i Frankrike og språk i Frankrike.

Frankrike er en enhetsstatlig republikk, kombinert presidentstyrt og parlamentarisk. Den gjeldende forfatning (femte republikk) trådte i kraft 4. oktober 1958 og ble senest endret i 2005.

Republikkens statsoverhode er presidenten, valgt i allmenne valg i en periode på fem år. Presidenten utnevner statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer og har også stor innflytelse på utformingen av politikken, spesielt utenriks- og forsvarspolitikken. Den lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som består av et senat og en nasjonalforsamling.

7. mai 2017 ble Emmanuel Macron valgt til ny president. Statsminister fra 16. mai 2022 er Élisabeth Borne.

Frankrike var en av grunnleggerne av EU, og er blant annet medlem av FN, en rekke av FNs særorganisasjoner og NATO. Landet er knyttet til sine tidligere kolonier og andre fransktalende land gjennom en rekke avtaler.

Frankrike opphevet verneplikten i 2001 og har siden det et verveforsvar. Landet har kjernefysiske våpen og har foretatt omstridte prøvesprengninger, sist på Mururoa i januar 1996.

• Les mer om Frankrikes politiske system, Frankrikes internasjonale forbindelser, Frankrikes forsvar og likestillingsspørsmål i Frankrike.

Det nåværende Frankrike tilsvarer mesteparten av det antikke Gallia Transalpina, som var delt i det belgiske mot nord, det keltiske i midten (omkring Seine og Loire) og Aquitania mot sør (mellom Garonne og Pyreneene). Området ble innlemmet i Romerriket 50 år fvt. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne dominansen i området, noe som ledet fram til det frankiske rike under Karl den store (fransk Charlemagne) på 800-tallet. Den vestlige delen av dette imperiet ble territoriet som ble Frankrike, utskilt fra Frankerriket.

I 987 ble Hugo Capet konge, og det kapetingiske dynasti var grunnlagt. Den eldre Kapetingerslekten døde ut i 1328, og en ny linje av kongeslekten, huset Valois overtok tronen. I denne perioden ble det ført en rekke ødeleggende kriger mellom Frankrike og England, kjent som Hundreårskrigen (1337–1453). På 1600-tallet ble det gjort ende på det middelalderlige stormannsveldet i Frankrike. Kongemakten ble gjort eneveldig og respektert, og Ludvig 14 førte kongedømmet frem til uomtvistet myndighet i sin lange regjeringstid i 1643–1715.

Det franske eneveldet ble avskaffet under den franske revolusjonen, en periode med store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike i perioden 1787–1799. Året 1789 markerer det første viktige vendepunktet under revolusjonen. 14. juli dette året brøt det ut masseopprør i Paris og fengselet Bastillen ble stormet. Denne datoen markeres i dag som Frankrikes nasjonaldag.

Etter revolusjonen ble landet i en periode styrt som republikk, inntil det franske imperiet ble erklært av Napoleon Bonaparte. Da Napoleon led nederlag i Napoleonskrigene gikk landet gjennom flere regimeskifter inntil en mer varig fransk tredje republikk ble etablert i 1870. Denne ble opphevet under andre verdenskrig, da Frankrike var kontrollert av Tyskland. Etter frigjøringen i 1944 ble en fjerde republikk etablert. I 1958 ble denne etterfulgt av den femte republikk. Etter krigen var Frankrike involvert i flere blodige kriger der tidligere kolonistater kjempet for selvstendighet. Det siste landet som oppnådde selvstendighet var Algerie i 1962.

• Les mer om Frankrikes historie og se kronologisk oversikt over Frankrikes historie.

Frankrike er et av verdens største industriland, og er medlem av G8. Landet har en svært variert industriproduksjon. Viktigst etter vareverdi er nærings- og nytelsesmiddelindustrien og produksjon av transportutstyr, ikke-elektriske og elektriske maskiner, metaller og metallvarer.

Frankrike er også et svært viktig landbruksland og blant verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er verdens største eksportør av vin, og blant de største med hensyn til hvete, bygg og sukkerbeter.

Frankrike er et av verdens mest besøkte turistland.

Arbeidsledigheten er relativt stabil og fortsatt høy; 9,2 prosent i 2018. Ledighetstallene ligger litt høyere enn gjennomsnittet for eurosonen (6,2 prosent i 2019). Ungdomsledigheten er fortsatt høy i Frankrike. Selv om den har gått ned de siste årene, er den på 20,8 prosent (2018).

• Les mer om økonomi og næringsliv i Frankrike og mynt, mål og vekt i Frankrike.

Fransk åndsliv har hatt avgjørende betydning for resten av verden med Descartes' rasjonalisme, opplysningstidens revolusjonerende tanker om mennesket og samfunnet, 1800-tallets betydelige romanforfattere og surrealister og eksistensialister på 1900-tallet. Både innen kunst og litteratur har Frankrike fungert som et arnested for nye ideer. Fransk kulturliv er også inspirert av kulturuttrykk i andre franskspråklige land. Dette er særlig tydelig innen musikken.

Den franske litteraturen er en av de rikeste nasjonallitteraturer en kjenner til. Helt tilbake til 1100-tallet går det en ubrutt litterær tradisjon der alle sjangere er representert. Viktige forfattere er blant andre Victor Hugo, Gustave Flaubert, Albert Camus, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og J.M.G. Le Clézio. Frankrike er det landet som har mottatt flest nobelpriser i litteratur. Litteratur på fransk skrevet i andre land kalles frankofon litteratur.

Fransk visetradisjon er verdenskjent, gjennom blant andre artister som Edith Piaf, Charles Aznavour, Gilbert Bécaud, Leo Ferré, Yves Montand og Juliette Gréco. Jazzen vant tidlig innpass i Frankrike, og Paris har lenge vært et jazz-sentrum, ikke minst takket være amerikanske musikere som slo seg ned der. Paris er også et senter for afrikansk populærmusikk, ved at mange av de fremste afrikanske artistene, særlig fra tidligere franske kolonier, har slått seg ned i byen og/eller gjør innspillingene sine der.

De viktigste statlige tv-kanalene er France 2 og France 3, mens TF1 er den største private kanalen. Den franske staten er medeier i den fransk-tyske kulturkanalen Arte og i TV5 Monde, som sender franskspråklige programmer over hele verden. Staten eier også France 24, en internasjonal nyhetskanal som ble lansert i desember 2006.

Grunnskolen i Frankrike er obligatorisk og gratis for alle i alderen 6–16 år. Den frivillige førskolen, école maternelle, er godt utbygd og om lag 99 prosent av tre, fire og femåringene går der. De franske universitetene har en lang historie. Universitetet i Paris med den berømte avdelingen Sorbonne ble grunnlagt i andre halvdel av 1100-tallet og er et av de eldste universitetene i Europa. En særegen gruppe av høyere utdanningsinstitusjoner utgjør de spesialiserte høyskolene som kalles les grandes écoles, som tradisjonelt har rekruttert den kommende eliten i fransk statsforvaltning og kulturliv.

• Les mer om skole og utdanning i Frankrike, vitenskap og forskning i Frankrike, medier i Frankrike, Frankrikes litteratur, teater i Frankrike, film i Frankrike, kunst i Frankrike, kunsthåndverk og kunstindustri i Frankrike, arkitektur i Frankrike, dans i Frankrike, musikk i Frankrike, idrett i Frankrike og kokekunst i Frankrike.

Frankrike og Norge har nære forbindelser både politisk, kulturelt og økonomisk.

Frankrike er Norges femte største samhandelspartner. Norsk eksport til Frankrike var i 2015 på 52,8 milliarder kroner. De viktigste norske eksportvarene er olje og gass (72 prosent), fisk og fiskevarer (23 prosent) og metaller (3 prosent).

Importen fra Frankrike utgjorde i 2015 20,2 milliarder kroner og består av de tradisjonelt viktigste importvarene biler (17 prosent), andre transportmidler (9,4 prosent), elektriske maskiner og apparater (7,3 prosent) og drikkevarer (6,3 prosent).

Det er om lag 100 norske bedrifter etablert i Frankrike. 5 prosent av Statens pensjonsfond utlands totalverdi var investert i Frankrike i 2015, noe som utgjør rundt 371,2 milliarder kroner.

Frankrike og Norge har en bilateral skoleavtale undertegnet i 2010, og innenfor rammen av denne studerer norske elever ved franske lycéer i Rouen, Bayeux og Lyon. Landene har også en avtale om forskningssamarbeid, undertegnet i 2008.

Frankrike er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo og konsulater i en rekke byer, mens Norge er representert i Frankrike ved sin ambassade i Paris og 20 honorære konsuler, samt en honorær generalkonsul i Monaco.

• Vest-Europa
• Den europeiske union
• Mont Blanc
• Rhône

• FN-sambandet om Frankrike
• Utenriksdepartementets landsider om Frankrike
• BBCs landside om Frankrike
• CIA World Factbook om Frankrike