industriland

Det er ingen klart avgrenset definisjon på hva et i-land er, men betegnelsen brukes vanligvis om land som kjennetegnes ved at de har relativt høy inntekt per innbygger, målt i bruttonasjonalprodukt, og en produktiv industrisektor.

Vanligvis er industri og servicenæringene viktigere enn primærnæringene, både når det gjelder landets inntekter og antall sysselsatte. I de fleste i-land fører den teknologiske utviklingen til økt sysselsetting i blant annet forvaltning, utdanning, helse- og sosialsektoren, finans og handelsvirksomhet som utgjør servicesektoren, og redusert sysselsetting i industri og landbrukssektoren.

Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA har definert seg og hverandre som de viktigste industrilandene, og dannet den løse sammenslutningen G7 (Group of Seven). Fra 1998 til 2014 deltok også Russland, betegnelsen ble da endret til G8. Under krisen i Ukraina våren 2014 bestemte de opprinnelige syv landene å suspendere Russlands deltakelse som en konsekvens av Russlands annektering av det ukrainske området Krimhalvøya.

Skillet mellom i-land og u-land er ikke klart avgrenset. Flere land befinner seg i grensesjiktet mellom i-land og u-land, blant annet enkelte østasiatiske, latinamerikanske og østeuropeiske land og flere av de tidligere sovjetrepublikkene. Betegnelsen har derfor etter rundt 1990 gått mer og mer ut av bruk.

Nylig industrialiserte land, såkalte NIC-land (Newly Industrializing Countries), er betegnelsen for land som har hatt en rask industrialiseringsprosess i etterkrigstiden, ofte med stor satsing på eksport. Blant annet regnes Sør-Korea, Taiwan, Hongkong, Singapore, Malaysia og Thailand som NIC-land.

• industri
• G7-landene
• utviklingsland