G7

Initiativet til et samarbeid mellom de rikeste industrilandene ble tatt av daværende president i Frankrike Valéry Giscard d'Estaing og forbundskansler i Vest-Tyskland Helmut Schmidt i 1975. Bakgrunnen for initiativet var oljekrisen i 1973–1974. På Rambouillet-slottet, 53 kilometer sørvest for Paris hadde regjeringssjefene for de sju nåværende deltakerlandene med unntak av Canada et første møte i 1975. I Rambouillet-erklæringen ble de enige om å avholde årlige møter mellom deltakerlandenes stats- og regjeringssjefer.

Etter at Canada kom med i 1976, ble gruppen kjent som G7. G7-landene hadde parallelle møter med Russland fra 1991 til 1997. Russland ble formelt medlem i 1998, og gruppen ble da kjent som G8. I 2014 ble imidlertid Russlands medlemskap suspendert på grunn av den russiske annekteringen av Krimhalvøya. Siden da har samarbeidet skjedd innenfor rammen av G7.

G7 har fra starten av vært en løs sammenslutning av samarbeidende regjeringer uten noe felles sekretariat. Formannskapet i G7 går på årlig rotasjon mellom deltakerlandene. Det var opprinnelig meningen at G7 i første rekke skulle drøfte økonomiske og finansielle spørsmål, men fra og med 1980-årene ble drøftelsene utvidet til å omfatte et bredt spekter av saker, herunder utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

I tillegg til medlemslandene, deltar EU på møtene representert ved EU-kommisjonens president og Det europeiske råds president. Toppmøtene forberedes av stats- eller regjeringssjefenes personlige representanter, som kalles «sherpaer».

Det avholdes også jevnlige møter mellom deltakerlandenes finansministre, utenriksministre og fra tid til annen for øvrige fagministre.

Til toppmøtene inviteres også noen få gjesteland, samt politikere, embetsfolk og representanter fra andre land. Erna Solberg var invitert til toppmøtet i Québec i 2018. Det var første gang en norsk statsminister deltok på et toppmøte i G7.

De årlige toppmøtene har vært anledning for de sju stats- og regjeringssjefer, EU-kommisjonens president og Det europeiske råds president til samtaler og konsultasjoner.

Temaer for samtalene har vært aktuelle internasjonale politiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske spørsmål, internasjonalt bistandsarbeid, støtte til FNs høykommissær for flyktninger – UNHCR, tiltak mot terrorisme og korrupsjon og arbeidet med sikte på å bekjempe den globale koronapandemien i samband med drøftelser i FN og andre internasjonale fora. Spesielt etter Parisavtalen i 2015 har klimaendringene stått på dagsordenen på toppmøtene, men uten at det har kommet nye konkrete initiativ utover forhandlingstemaer innenfor rammen av FNs klimakonferanse.

I arbeidet med sikte på å bekjempe koronapandemien forpliktet G7-landene seg til å gi én milliard vaksinedoser til mellom- og lavinntektsland innen utgangen av 2022.

På basis av et forslag fra G7-landenes finansministre ble det på toppmøtet i 2021 også enighet om å skattlegge internasjonale selskaper. I tillegg til en global selskapsskatt på minst 15 prosent, skal internasjonale selskapers overskudd skattlegges i hvert enkelt land. Dette vedtaket ble fulgt opp av 130 land som går inn for en global minstesats på 15 prosent for «store multinasjonale selskaper». Dette ble kunngjort av OECD 1. juli 2021. I tillegg til G7-, G20- og OECD-landene omfatter de 130 landene en rekke utviklingsland i Asia, Stillehavet, Afrika, Latin-Amerika og Sør-Amerika.

G7-lederne forpliktet seg til å trappe opp arbeidet for å begrense klimaendringene. I slutterklæringen fra toppmøtet står det for første gang at G7-landene skal bli klimanøytrale «ikke senere enn i 2050».

I erklæringen fra G7-landenes ekstraordinære toppmøte i Brussel 24. mars 2022 ble Russlands angrep på Ukraina fordømt. G7-lederne understreket at de vil øke støtten til Ukraina. På dette møtet deltok også Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær. Det var første gang NATOs generalsekretær deltok på et G7-møte. På toppmøtet i Bayern ble det 27. juni 2022 vedtatt en egen erklæring om Ukraina, der G7-landene understreket at de vil fortsette den finansielle, humanitære, militære og diplomatiske støtten til Ukraina så lenge det er nødvendig. I kommunikeet fra toppmøtet 19.–21. mai 2023 i Hiroshima ble det presisert at G7-landene er «mer forent enn noensinne i viljen til å møte de globale utfordringer» på ulike felter, og at G7-landenes arbeid er basert på FN-pakten og internasjonalt partnerskap. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok på Hiroshima-møtet, hvor det var enighet om å støtte Ukraina «så lenge det er behov for det i lys av Russlands illegale angrepskrig». Under toppmøtet ble det også kunngjort at ukrainske piloter vil få opplæring i å bruke amerikanske kampfly av typen F-16. I juli 2023 avga G7-lederne en uttalelse, der det ble understreket at G7-landene vil samarbeide med Ukraina for å gi landet «konkrete og langsiktige sikkerhetsgarantier». I kommunikeet fra toppmøtet i Borgo Egnazia i Puglia (Italia) 13.–14. juni 2024 ble det presisert at G7-landene «vil gjøre tilgjengelig for Ukraina rundt 50 milliarder amerikanske dollar (USD) ved å utnytte de ekstraordinære inntektene til de immobiliserte russiske suverene eiendelene i G7-landene». I nærvær av president Volodymyr Zelenskyj bekreftet G7-landenes ledere «urokkelige støtte til Ukraina så lenge det tar».

G7-møtene har vært av spesiell betydning for å koordinere de sju rikeste demokratiske industrilands holdninger og initiativ forut de årlige toppmøtene i G20.

Alle deltakerlandene i G7 er også medlemmer av G20.

• internasjonal organisasjon
• G20

• G7s formannskap