Grunnleggeren av den franske presse er Théophraste Renaudot, som 30. mai 1631 sendte ut det første nummeret av ukebladet Gazette. Utviklingen gikk langsomt, med få nystartinger og mange vanskeligheter for de forskjellige blad inntil tiden omkring den franske revolusjonen. Like før var det første dagbladet blitt grunnlagt: Le journal de Paris (1777–1840). I perioden 1789–1793 ble mer enn 1000 nye aviser startet. Det var den voldsomt økte politiske interessen som gav seg utslag, samtidig som trykke- og ytringsfrihet var blitt innført. Blant de mest kjente av revolusjonstidens aviser var Jean-Paul Marats L'Ami du Peuple, Jacques Pierre Brissots Le Patriote Français og Journal des Débats, som gjennom halvannet hundre år hevdet sin stilling som et av Frankrikes førende blad.
Pressen fikk imidlertid mange vanskeligheter å kjempe med under det autokratiske styret som fulgte, både under Napoleon Bonaparte (napoleonstiden) og senere. En lang rekke aviser måtte gå inn som følge av myndighetenes inngrep, og like til 1881 hemmet sensuren mer eller mindre den franske pressens virksomhet. Likevel ble en rekke av de mest kjente franske aviser grunnlagt omkring midten av 1800-tallet (Le Figaro i 1854, Le Temps i 1861), og pressen fikk en stadig større utbredelse takket være nye tekniske hjelpemidler, høyere levestandard og stigende folkeopplysning.
Det første telegrambyrået ble grunnlagt av Charles Havas i 1835, og i 1836 lanserte Émile de Girardin den første billige populæravis, La Presse. Den ble i 1863 fulgt av Le Petit Journal, som i 1898 hadde et opplag på over en million. I 1914 var Le Petit Parisien verdens største presseforetak med et opplag på 1,5 million.
Franske aviser kunne tidligere deles klart i nyhetsaviser, journaux d'information, og politiske aviser, journaux d'opinion. Blant de største avisene i den første gruppen var i mellomkrigstiden Paris-Soir, den venstreorienterte Le Petit Parisien, de konservative Le Journal, L'Intransigeant og Le Matin. Artikkelstoffet var hovedinnholdet i typiske journaux d'opinion som de ledende konservative aviser Le Temps, Le Figaro og Le Journal des Débats, sosialistenes Le Populaire og kommunistenes L'Humanité. Det rojalistiske L'Action Française var organet for en fascistisk preget politikk. Blant de mest kjente tidsskriftene var La Revue des Deux Mondes, Le Mercure de France, La Nouvelle Revue Française og en rekke politiske ukeaviser som Le Canard Enchaîné, Gringoire og Candide.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.