bygg

Sorter som dyrkes i dag har normalt kraftige snerp. Men det finnes former uten snerp eller med en gaffelformet dannelse (gaffelbygg) istedenfor snerp. Snerpet er oftest ru, men også glattsnerpede sorter finnes. I Norge dyrkes det sorter med fastsittende inneragner (dekket bygg). Inneragnene utgjør 9–14 prosent av kornets vekt. Men det er utviklet sorter med løse inneragner som faller av i treskeprosessen (nakent bygg). Nakent bygg vil ha høyere innhold av stivelse, protein, vitaminer og mineraler. Det er utviklet nakne sorter som er tilpasset norske forhold, men disse er lite brukt.

Bygg er den kornarten som klarer seg med kortest veksttid, i Norge ned til 80 døgn for de tidligste sortene. Dette gir bygg større dyrkingsområde enn noen annen kornart, idet den går lengst mot polene og høyest til fjells. I dag er det utviklet sorter av bygg i ulike tidlighetsklasser, slik at bygg dyrkes i alle korndyrkingssoner i Norge. Bygg trives best i forholdsvis varmt og ikke for rått værlag. På grunn av den korte veksttiden, som innebærer en rask planteutvikling fra såing til blomstring, gjør bygget seg ferdig med næringsopptaket på kort tid. Det bør derfor ha tilgang på lettløselig næring i jorden tidlig i vekstsesongen.

Byggdyrking er utbredt i tempererte områder. De største produsentlandene er Russland, Tyskland, Frankrike, Canada og Spania. Verdens totale byggareal har økt sterkt siden andre verdenskrig. I Norge økte byggarealet sterkt på 50-tallet og passerte da havre i dyrkingsareal. I 1999 opptok bygg 1,83 millioner dekar av et samlet kornareal på 3,34 millioner dekar til korn og oljevekster til modning.

I den senere tid har kornarealet blitt redusert, og med det også arealet av bygg. I perioden 2001–1010 ble har vi dyrket bygg på ca. 1,54 millioner dekar, noe som har gitt en årsproduksjon på 560 000 tonn. I 2013 ble det i Norge produsert 480 000 tonn bygg (se tabell). Gjennomsnittsavlingen av bygg etter år 2000 har vært 366 kg/dekar.

Hel bygg (dekket bygg) inneholder relativt mye cellulose, stivelse og protein. Proteininnholdet er normalt 8–12 prosent. Nakent bygg får et høyt innhold av stivelse, protein, løselig fiber og visse vitaminer (B- og E-vitamin) og visse mineraler. Proteinet har ikke evne til å danne glutennettverk slik som det gjør hos hvete.

Bygg har, som havre, et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan. Høyt inntak av betaglukan fra bygg kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er da også påvist at høyt inntak av bygg virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. Det er utviklet sorter av bygg med økt innhold av betaglukan.

Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. I Norge brukes det aller meste til fôr. Tidligere ble det brukt mye bygg i kostholdet i Norge, mest som grøt og flatbrød. Denne bruken har stadig avtatt.

I de senere årene er bygg anbefalt i forbindelse med et sunnere kosthold. Likevel er bruk av bygg til mat i Norge på et svært lavt nivå. Bygg blir brukt som innblanding i enkelte spesialbrød. Til malt har det vært vanskelig å få tilstrekkelig store, ensartede partier av norsk produksjon, og maltbygg har derfor vært importert.