Kolesterol er en organisk forbindelse med mange viktige funksjoner, blant annet som bestanddel i cellenes membraner, som ledd i transport av fettsyrer i blodet og som forstadium til steroidhormoner.
Kolesterol hører til fettstoffene (lipidene) og har et såkalt steroidskjelett i sin kjemiske struktur. Noen steder finnes kolesterol som sådan, men den lagres og transporteres hovedsakelig i forestret form, som kolesterylestere.
De fleste av organismens celler produserer kolesterol. Vi er derfor ikke avhengige av å få stoffet tilført. I cellene lages kolesterol fra acetylkoenzym A i en prosess som har 20–30 trinn hvor ulike enzymer virker.
Kolesterol blir også tilført gjennom maten, i mengder som avhenger av kostens sammensetning.
Kolesterol har en rekke funksjoner i organismen, blant annet som viktig bestanddel av cellenes membraner, det vil si både membranen som omgir hele cellen og membraner inni cellen. Den medvirker videre i blodets transport av fettstoffer, og er et forstadium i dannelsen av flere viktige stoffer, som blant annet steroidhormoner (kjønnshormoner og binyrebarkens kortikosteroider), gallesyrer og vitamin D.
Opptak, transport og lagring av fettstoffer (lipider) foregår gjennom en rekke kompliserte prosesser hvor kolesterol flere steder spiller en viktig rolle.
Lipider er uløselige i vandige løsninger slik som blodplasmaet. Lipidene må derfor bli båret eller transportert sammen med annet materiale i blodet. Transporten skjer i såkalte lipoproteiner. Dette er små «pakker» med en indre del som blant annet inneholder kolesterylestere, og en ytre kappe med både kolesterol og protein. Det er i disse lipoproteinene mesteparten av blodets kolesterol finnes og måles. Det finnes flere typer lipoproteiner.
To av blodets viktigste transporterende lipoproteiner er LDL (low density lipoprotein; det «dårlige» kolesterolet) og HDL (high density lipoprotein; det «gode» kolesterolet). LDL og HDL utgjør til sammen det vesentlige kolesterolet i blodet. Kolesterolnivå i blod angis som millimol per liter (mmol/l). Vanlige verdier hos voksne kan være 4–6 mmol/l. Tidligere ble kolesterol i blodet angitt som milligram per desiliter (mg/dl) og tilsvarende vanlige verdier var da 150–250 mg/dl.
Kolesterol. Utvikling av aterosklerose (åreforkalkning) fra en helt ren uskadet blodåre til en blodåre med avleiringer av fettstoffer og kalk som gir forsnevring av hulrommet i åren. Utviklingen av aterosklerose er et samspill mellom flere faktorer: høyt kolesterolinnhold i blodet, spesielt LDL-kolesterol (gule kuler), dessuten høyt blodtrykk, skade av cellene som kler innsiden av blodårene (endotelcellene), og blodplater (blågrønne kuler) som klumper seg sammen på det skadede området for å reparere skadene. Kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggen, slik at hulrommet i blodåren blir mindre.
Kolesterol og omsetningen av kolesterol spiller en rolle ved flere sykdomstilstander. Mye kolesterol skilles ut med gallen, og gallesteiner består i stor grad av kolesterol. Ved visse sykdommer, for eksempel diabetes og hypotyreose, kan mengden kolesterol i blodet være økt som følge av sykdommen. Det finnes også arvelige tilstander hvor man har betydelig forhøyet kolesterolnivå i blodet, blant annet familiær hyperkolesterolemi.
Høyt nivå av kolesterol i blodet kan også bidra til aterosklerose (åreforkalkning). Det er i stor grad de kolesterolrike LDL-partiklene som kan avleires i blodårenes vegger. Erfaringsmessig er det en sammenheng mellom kolesterolnivå i blodet og sannsynligheten for at det skal utvikles symptomgivende arteriosklerose, med for eksempel hjertekrampe (angina pectoris) eller hjerteinfarkt. Sannsynligheten for slik sykdomsutvikling er større jo høyere kolesterolnivået er, selv om det også ved høye nivåer bare er noen som utvikler sykdom.
Mange andre faktorer enn kolesterolnivå virker for øvrig inn når det gjelder slik sykdomsrisiko, for eksempel røyking og høyt blodtrykk.
Kolesterolnivået i blodet er avhengig av kostens innhold av fett generelt, og spesielt mettet fett. Et vedvarende høyt inntak av mettet fett ser ut til å kunne føre til økt kolesterolnivå i blodet. Dette ser ut til å spesielt gjelde de mettede fettsyrene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Umettet fett har ikke den samme effekten, og er derfor gunstig i kosten. Mettet fett finnes særlig i melk og melkeprodukter, hard margarin, palmeolje, kokosfett og kakaofett, mens umettet fett finnes i planteoljer og i fisk og sjødyr.
Det har også vist seg at inntak av store mengder karbohydrater i form av stivelse eller sukker kan øke kolesterolinnholdet. Årsaken er at leveren under slike forhold omdanner karbohydratene til fett, hovedsakelig i form av palmitinsyre. Fordi kroppen selv danner mesteparten av kolesterolet, er matens kolesterolinnhold ikke regnet for å være av betydning. Personer med hyperkolesterolemi anbefales likevel å redusere inntaket av kolestrolrik mat. Spesielt kolesterolrike matvarer er melkefett, eggeplommer, lever og skalldyr.
Med vestlige kostvaner vil kolesterolnivået i blod, som er lavt hos spedbarn, øke mot voksen alder og ligge forholdsvis høyt sammenlignet med det hos befolkninger med andre kostvaner. I det sørlige Japan, hvor kosten inneholder lite fett, er middelaldrende menns gjennomsnittlige kolesterolnivå 40 prosent lavere enn hos menn i samme alder i Oslo.
Sammenhengen mellom kolesterolnivå og sannsynligheten for utvikling av hjerte- og karsykdom har gjort det vanlig å måle kolesterolnivå i blodet hos mange voksne. Vurderingene av nivået og av hvilke tiltak som eventuelt anbefales er noe avhengig av personens alder ettersom unge mennesker gjerne ligger noe lavere i nivå enn eldre.
En vanlig vurdering er at det er bra om totalkolesterol i blodet hos voksne er lavere enn 5 mmol/l. Ligger nivået over dette, gis gjerne kostråd, blant annet om å spise mat med lavt innhold av kolesterol og fett generelt, spesielt mettet fett. Jo høyere kolesterolnivået er, jo viktigere er det med innsats på kostsiden. Ved høye verdier (over 6–7 mmol/l), og spesielt ved svært høye verdier (over 8 mmol/l), anbefales ofte i tillegg bruk av kolesterolsenkende midler.
Ved vurdering av kolesterolnivået i blod er ikke bare totalmengden viktig, men også forholdet mellom HDL og LDL. Jo større andel av totalkolesterolet som utgjøres av HDL, jo bedre regner man vedkommendes situasjon for å være.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.