Blodplasma er den svakt gule og vandige væsken som blodcellene er i. Plasma utgjør om lag 55 prosent av blodvolumet. Plasmavolumet er en del av den totale væskebalansen i kroppen.
Blodserum er det samme som blodplasma, men uten koagulasjonsfaktorer.
blodplasma
Fullblod er blodet slik det foreligger i kroppen. Etter blodprøvetaking med rør tilsatt antikoagulerende stoffer (oftest EDTA eller citrat) er det vanlig å sentrifugere blodet. Da skiller blodet seg i tre sjikt: nederst samler de røde blodcellene seg, over dem er det en gulhvit hinne, mens det øverst er blodplasma.
Innhold
En sykepleier holder opp en pose med plasma fremstilt ved plasmaferese.
Væske og salter
Vann utgjør om lag 90 prosent av plasmavolumet, som ellers består av oppløste stoffer som proteiner, aminosyrer, hormoner, metabolitter og salter.
Saltene kalles på fagspråk for elektrolytter. De viktigste elektrolyttene i blodet er natrium, kalium, kalsium, klorid og magnesium samt bikarbonat og fosfat. Mange av elektrolyttene er avgjørende for å lage elektriske impulser i nerve- og muskelceller.
Nyrene regulerer hvor mye væske og elektrolytter plasmaet inneholder.
Proteiner
Alle proteiner i blodet kalles som gruppe for plasmaproteiner. Albumin er det klart vanligste enkeltproteinet. Det har som funksjon å holde væske i blodbanen. Dette skjer ved at albumin lager et osmotisk trykk (se kolloidosmotisk trykk). I tillegg fungerer albumin som et transportprotein for andre stoffer, som salter og hormoner.
Globulinene er en stor gruppe av plasmaproteiner som i likhet med albumin er kuleformet. De deles inn i alfa-, beta- og gammaglobuliner etter hvor langt de vandrer i en elektrisk ladet løsning (elektroforese). Alfa- og betaglobulinene er viktige bærerproteiner for andre stoffer, som fett, hormoner og grunnstoffer. Gammaglobuliner er det samme som immunglobuliner. Dette er de såkalte antistoffene som er en del av immunforsvaret.
Også koagulasjonsfaktorene tilhører globulinene. De sørger for at blodet levrer seg ved blødninger (se koagulasjon). Dette foregår på den måten at det løselige proteinet fibrinogen omdannes til det ikke-løselige fibrin. Blodvæsken som er igjen etter koagulering kalles serum.
Væskeerstatning
Hvis væsken (løsningen) utenfor de røde blodcellene er hyperton, vil væske trekkes ut av de røde blodcellene. De røde blodcellene vil da skrumpe. Hvis løsningen er isoton vil de røde blodcellene bevare formen. Hvis løsningen er hypoton, vil det gå væske inn i de røde blodcellene. De vil da svelle.
Når et menneske har mistet mye blod, kan et livstruende blodtrykksfall forebygges ved å gi saltvann inn i en vene (intravenøst). Saltvannet består av elektrolytter, for det meste natriumklorid, og vann i et forhold som tilsvarer det man har i plasma (isotont med plasma; cirka 300 milliosmoler per liter). Væsken forblir da i blodbanen noe tid og holder blodtrykket oppe.
Infusjon med rent vann er farlig, blant annet fordi de røde blodcellene vil sprekke på grunn av nedsatt osmotisk trykk. Hvis man har behov for å gi vann uten salter, må vannet være tilsatt glukose slik at væsken er isoton med plasma når den infunderes.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev karsten nordal hauken
svarte Halvard Hiis
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.