NO324637B1 - Kinazolinditosylatsalt-forbindelser og anvendelse derav, samt farmasoytisk preparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kinazolinditosylatsalt-forbindelser

og anvendelse derav, samt farmasøytisk preparat.

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse angår følgelig kinazolinforbindelser,

anhydrat- og hydrat-ditosylatsalter derav. Spesielt angår oppfinnelsen ditosylatsalter av 4-kinazolinaminer. Disse forbindelser er inhibitorer av forskjellige proteintyrosinkinaser (PTK) av erbB- familien og er følgelig anvendelige ved behandling av lidelser mediert av avvikende aktivitet av slike kinaser.

KJENT LITTERATUR-BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

PTK katalyserer fosforylering av spesifikke tyrosylrester i forskjellige proteiner involvert i regulering av cellevekst og differensiering. (A.F. Wilks,

Progress in Growth Factor Research, 1990, 2, 97-111; S.A. Courtneidge,

Dev. Supp.l, 1993, 57-64; J.A. Cooper, Semin. Cell Biol., 1994, 5(6), 377-387; R.F. Paulson, Semin. Immunol., 1995, 7(4), 267-277; A.C. Chan, Curr. Opin. Immunol., 1996, 8(3), 394-401). Feilaktig eller ukontrollert aktivering av

mange PTK, dvs; avvikende PTK-aktivitet, for eksempel ved over-ekspresjon eller mutasjon, er vist å resultere i ukontrollert cellevekst.

Avvikende proteintyrosinkinase- (PTK) aktivitet er implisert i en rekke

lidelser omfattende psoriasis, revmatoid artritt, bronkitt, så vel som kreft.

Utvikling av effektive behandlinger for slike lidelser er en konstant og

pågående virksomhet på det medisinske området. erbB-familien av PTK,

som omfatter c-erbB-2, EGFr og erbB-4, er én gruppe av PTK som har tiltrukket seg interesse som et terapeutisk mål. For tiden er av spesiell interesse rollen til erbB-familien av PTK ved hyperproliferative lidelser,

spesielt ondartede sykdommer hos mennesker. Forhøyet EGFr-aktivitet har for eksempel vært implisert i ikke-småcellet lunge-, blære- og hode- og hals-

kreft. Videre er øket c-erbB-2-aktivitet implisert i bryst-, eggstokk-, gastrisk og pankreatisk kreft. Følgelig bør hemning av erbB-familie PTK gi behandling for

lidelser karakterisert ved avvikende erbB-familie PTK-aktivitet. Den biologiske rollen til erbB-familie PTK og deres implikasjon i forskjellige sykdomstilstander er beskrevet i for eksempel U.S. patent 5,773,476; internasjonal patentsøknad WO 99/35146; M.C. Hung et al, Seminars in Oncology, 26: 4, Suppl. 12 (August) 1999, 51 -59; Ullrich et al, Cell, 61: 203-212, 20. april 1990; Modjtahedi et al, Infl. J. of Oncology, 13: 335-342,1998; og J.R. Woodburn, Pharmacol. Ther., 82: 2-3, 241-250, 1999.

Internasjonal patentsøknad PCT/EP99/00048 innlevert 8. januar 1999 og publisert som WO 99/35146 15. juli 1999, beskriver PTK omfattende erbB-familie PTK. Denne publiserte søknad beskriver bicykliske heteroaromatiske forbindelser, omfattende N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl] amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin; (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-klor fenyl)-(6-(2-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-tiazol-4-yl)-kinazolin-4-yl)-amin og (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-bromfenyl)-(6-(5-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-furan-2-yl)kinazolin-4-yl)-amin så vel som hydrokloridsalter derav. Disse forbindelser viser hemmende aktivitet mot erbB-familie PTK. Imidlertid eksisterer problemer med di-HCI-saltet ved at det opptar meget store mengder vann ved fuktighet som det kan bli utsatt for (f.eks. 20-75% relativ fuktighet (RH)) hvis anvendt i et medikament. Som et resultat kan egnethet av forbindelsen som et medikament kompromitteres

hvis ikke spesielle håndterings- og lagrings-prosedyrer blir innført.

Foreliggende oppfinnere har nå identifisert nye ditosylat-salter av 4-kinazolinaminer, som er egnet som erbB-familie PTK-inhibitorer. Disse ditosylat-salter har fuktighets-sorpsjonsegenskaper bedre enn di-HCI-saltene av 4-kinazolin-aminer beskrevet på området. Videre kan forbindelsene fremstilles i krystallform og har derfor forbedret fysisk stabilitet. Dvs. ditosylat-salter ifølge foreliggende oppfinnelse opptar meget lavere mengder av vann når eksponert for et bredt område av fuktighet og kan fremstilles i en fysisk stabil krystallform, og forbedrer således egnetheten som medikament.

BESKRIVELSE AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE

I et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbindelse med formel (I)

og anhydrat- eller hydrat-former derav, hvor Ri er Cl eller Br; X er CH, N eller CF; og Het er tiazol eller furan. I et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbindelse med formel (II)

og anhydrat-eller hydrat-former derav.

I et tredje aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav, samt en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler og tilsetningsmidler.

I et fjerde aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelse av en forbindelse eller anhydrat- eller hydrat-former derav ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8 for fremstilling av et medikament anvendelig ved behandling av kreft.

I et femte aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes forbindelse eller anhydrat- eller hydrat-former derav ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8 for anvendelse i terapi.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 viser pulver-røntgendiffraksjonsmønsteret av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydrat. Figur 2 viser pulver-røntgendiffraksjonsmønsteret av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-monohydrat. Figur 3 (a) og (b) viser vann-sorpsjonskurver av (a) N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-monohydrat-ditosylat og (b) N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinåmin-di-HCI salt. Figur 4 viser en sammenligning av vann-sorpsjonskurver av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-monohydrat-ditosylat og di-HCI-salter. Fig. 5 viser pulver-røntgendiffraksjons-mønstere for N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-fUryl]-4-kinazolinamin-anhydrat- og monohydrat-krystallformer før og etter stabilitets-testing. Topp-panelet viser mønstere for de rene krystallformer. Det midtre

panel viser de innledende og 1. dag resultater for en oppslemning med vann-aktivitet ekvivalent med 7% RH. Bunn-panelet viser de innledende og 1. dag resultater for en oppslemning med vann-aktivitet ekvivalent med 15% RH.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Som anvendt her betyr betegnelsen "effektiv mengde" den mengde av et medikament eller farmasøytiske middel som vil fremkalle den biologiske eller medisinske respons fra vev, system, dyr eller menneske som ønskes, for eksempel av en forsker eller lege. Videre betyr betegnelsen "terapeutisk effektiv mengde" hvilken som helst mengde som, sammenlignet med tilsvarende individ som ikke har mottatt en slik mengde, resulterer i forbedret behandling, heling, forebygging eller forbedring av en sykdom, lidelse eller bivirkning eller en reduksjon av hastigheten av utviklingen av en sykdom eller lidelse. Betegnelsen omfatter også innenfor sitt omfang mengder effektive til å forbedre normal fysiologisk funksjon.

Som anvendt her angir betegnelsen "alkyl" et lineært eller forgrenet hydrokarbon som har fra ett til tolv karbonatomer. Eksempler på "alkyl" som anvéndt her omfatter, men er ikke begrenset til, metyl, etyl, ispropyl, n-propyl, n-butyl, n-pentyl, isobutyl og lignende.

Det skal forstås at de følgende utførelsesformer referérer til forbindelser innenfor omfanget av formel (I) og formel (II), (III) eller (IV) som definert her hvis ikke spesifikt begrenset av definisjonen av hver formel eller spesifikt begrenset på annen måte. Det skal også forstås at utførelsesf ormene ifølge foreliggende oppfinnelse, omfattende anvendelser og preparater beskrevet her, mens de er beskrevet med hensyn til forbindelser med formel (I) også gjelder forbindelser med formlene (II), (III) og

(IV).

Som angitt ovenfor omfatter forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I) eller anhydrat- eller hydrat-former derav, hvor Ri er Cl eller Br; X er CH, N eller CF; og Het er furan eller tiazol.

Sidekjeden CH3SO2CH2CH2NHCH2 i forbindelsene med formel (I) kan være bundet til hvilken som helst egnet stilling i gruppen Het. Tilsvarende kan fenylgruppen med kinazolinkjernen være bundet til hvilken som helst egnet stilling i gruppen Het.

I én utførelsesf orm er Ri Cl; X er CH; og Het er furan; fortrinnsvis en forbindelse med formel (II) og anhydrat- eller hydrat-former derav.

Forbindelsen med formel (II) har det kjemiske navnet N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat.

I én utførelsesf orm er forbindelsen monohydrat-f ormen av forbindelsen med formel II. I én utførelsesform har monohydrat-formen et vanninnhold på 1,5 til 3,0, fortrinnsvis 1,7 til 2,5, mer foretrukket 1,8 til 2,2 prosent etter vekt.

I en annen utførelsesform er forbindelsen anhydrat-formen av

forbindelsen med formel (lj). I én utførelsesform har anhydrat-formen et vanninnhold på mindre enn 1,5, fortrinnsvis mindre enn 1,0, mer foretrukket mindre enn 0,5 prosent etter vekt.

I en ytterligere utførelsesform er forbindelsen en forbindelse med formel (II) karakterisert ved et pulver-røntgendiffraksjonsmønster omfattende toppene i Tabell I.

I en annen utførelsesform er forbindelsen en forbindelse med formel (II) karakterisert ved et pulver-røntgendiffraksjonsmønster omfattende toppene i Tabell II.

I en alternativ utførelsesform er Ri Cl; X er CH; og Het er tiazol; fortrinnsvis en forbindelse med formel (III) og anhydrat- eller hydrat-former derav.

Forbindelsen med formel III er (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-klorfenyl)-(6-(2-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-tiazol-4-yl)kinazolin-4-yl)-amin-ditosylat.

I en ytterligere alternativ utførelsesform er Ri Br; X er CH; og Het er furan; fortrinnsvis en forbindelse med formel (IV) og anhydrat- eller hydrat-former derav.

Forbindelsen med formel (IV) er (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-bromfenyl)-(6-(5-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-furan-2-yl)kinazolin-4-yl)-amin-ditosylat.

Forbindelsene med formel (I), omfattende forbindelsene med formlene (II)t (Hl) og (IV) omfatter innenfor deres omfang hovedsakelig rene anhydrat-eller hydrat-former, så vel som blandinger av hydrat- og anhydrat-former. Det skal også forstås at slike forbindelser omfatter krystallinske eller amorfe former og blandinger av krystallinske og amorfe former.

Mens det er mulig at, for anvendelse i terapi, terapeutisk effektive mengder av en forbindelse med formel (I), så vel som anhydrat- eller hydrat-former derav, kan administreres som det rå kjemikalium, er det mulig å presentere den aktive bestanddel som et farmasøytisk preparat. Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen videre farmasøytiske preparater, som omfatter terapeutisk effektive mengder av forbindelser med formel (I) og anhydrat-

eller hydrat-former derav og én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller tilsetningsmidler. Forbindelsene med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav, er som beskrevet ovenfor. Bærer(e), fortynningsmiddel (midler) eller tilsetningsmiddel (midler) må være akseptable i den forstand at de er kompatible med de andre bestanddeler i preparatet og

ikke skadelige for mottageren derav. I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det også gitt en fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat omfattende blanding av en forbindelse med formel (I) eller anhydrat- eller hydrat-former derav, med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller tilsetningsmidler.

Forbindelser med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav kan formuleres for administrering ved hvilken som helst metode og den passende metode vil avhenge av sykdommen som behandles så vel som individene som skal behandles. Egnede farmasøytiske preparater omfatter de for oral, rektal, nasal, topisk (omfattende buckal, sub-lingual og transdermal), vaginal eller parenteral (omfattende intramuskulær, subkutan, intravenøs og direkte i det berørte vev) administrering eller i en form egnet for administrering ved inhalering eller insufflasjon. Preparatene kan, når det passer, hensiktsmessig presenteres i adskilte doseenheter og kan fremstilles ved hvilken som helst av metodene velkjent på farmasi-området.

Farmasøytiske preparatér tilpasset for oral administrering kan presenteres som adskilte enheter så som kapsler eller tabletter; pulvere eller granuler; løsninger eller suspensjoner i vandige eller ikke-vandige væsker; spiselige skum eller mousse; eller olje-i-vann flytende emulsjoner eller vann-i-olje flytende emulsjoner.

For oral administrering i form av en tablett eller kapsel, kan for eksempel den aktive medikament-komponent kombineres med en oral, ikke-toksisk farmasøytisk akseptabel inert bærer så som etanol, glycerol, vann og lignende. Pulvere blir fremstilt ved pulverisering av forbindelsen til en egnet fin størrelse og blanding med en tilsvarende pulverisert farmasøytisk bærer så som et spiselig karbohydrat, som for eksempel stivelse eller mannitol. Smaksmiddel, konserveringsmiddel, dispergerings- og fargemidler kan også være til stede.

Kapsler blir fremstilt ved fremstilling av en pulverblanding som beskrevet ovenfor og fylling i formede gelatin-kapsler. Glidemidler og smøremidler så som kolloidal silika, talk, magnesiumstearat, kalsiumstearat eller fast polyetylenglykol kan tilsettes til pulverblandingen før fyllings-operasjonen. Et desintegrering- eller solubiliseringsmiddel så som agar-agar, kalsiumkarbonat eller natriumkarbonat kan også tilsettes for å forbedre tilgjengeligheten av medikamentet når kapselen blir fordøyet.

Videre, når ønsket eller nødvendig, kan egnede bindemidler, smøremidler, desintegreringsmidler og fargemidler også innføres i blandingen. Egnede bindemidler omfatter stivelse, gelatin, naturlige sukkere så som glukose eller béta-laktose, mais-søtningsmidler, naturlige og syntetiske gummier så som akasie, tragant eller natriumalginat, karboksymetylcellulose, polyetylenglykol, vokser og lignende. Smøremidler anvendt i disse doseformer omfatter natriumoleat, natriumstearat, magnesiumstearat, natriumbenzoat, natriumacetat, natriumklorid og lignende. Desintegratorer omfatter, uten begrensning, stivelse, metylcellulose, agar, bentonitt, xantangummi og lignende. Tabletter blir for eksempel formulert ved fremstilling av en pulverblanding, granulering eller oppbanking, tilsetning av et smøremiddel og desintegreringsmiddel og pressing til tabletter. En pulverblanding blir fremstilt ved blanding av forbindelsen, hensiktsmessig pulverisert, med et fortynningsmiddel eller base som beskrevet ovenfor og eventuelt, med et bindemiddel så som karboksymetylcellulose, aliginat, gelatin eller polyvinyl-pyrrolidon, en løsningsretardant så som paraffin, en resorpsjonsakselerator så som et kvaternært salt og/eller et absorpsjonsmiddel så som bentonitt, kaolin eller dikalsiumfosfat. Pulverblandingen kan granuleres ved fukting med et bindemiddel så som sirup, stivelsespasta, acadiaslim eller løsninger av cellulose- eller polymer-materialer og pressing gjennom en sikt. Som et alternativ til granulering, kan pulverblandingen føres gjennom en tablett-maskin og resultatet er uperfekt dannede slam brutt opp i granuler. Granulene kan smøres for å forhindre klebing til tablettdannende stanser ved hjelp av tilsetning av stearinsyre, et stearat salt, talk eller mineralolje. Den smørende blanding blir deretter presset til tabletter. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også kombineres med en fritt-strømmende inert bærer og presses til tabletter direkte uten å gå gjennom granulerings- eller oppbankings-trinn. Et klart eller opakt beskyttende belegg bestående av et forseglende belegg av skjellakk, et belegg av sukker eller polymert materiale og et polerende belegg av voks kan gis. Fargemidler kan tilsettes til disse belegg for å skille forskjellige enhetsdoser.

Orale fluider så som løsninger, siruper og eliksirer kan fremstilles i doseenhetsform slik at en gitt mengde inneholder en forutbestemt mengde av forbindelsen. Siruper kan fremstilles ved oppløsning av forbindelsen i en hensiktsmessig smakstilsatt vandig løsning, mens eliksirer blir fremstilt ved anvendelse av en ikke-toksisk alkoholisk konstituent. Suspensjoner kan formuleres ved å dispergere forbindelsen i en ikke-toksisk konstituent. Solubiliseringsmidler og emulgeringsmidler så som etoksylerte isostearylalkoholer og polyoksyetylen-sorbitoletere, konserveringsmidler, smakstilsetninger så som peppermynteolje eller naturlige søtningsmidler eller sakkarin eller andre kunstige søtningsmidler og lignende kan også tilsettes.

Når det passer kan doseenhetspreparater for oral administrering være mikroinnkapslet. Preparatet kan også fremstilles for å forlenge eller forsinke frigjøring sorti for eksempel ved belegning eller innstøping av partikkelformig materiale i polymerer, voks eller lignende.

Forbindelsene med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav kan også administreres i form av liposom-leveringssystemer, så som små unilamellære vesikler, store unilamellære vesikler og multilamellære vesikler. Liposomer kan dannes fra en rekke fosfolipider, så som kolesterol, stearylamin eller fosfatidylcholiner.

Forbindelsene med formel (I) og anhydrat- og hydrat-former derav kan også leveres ved anvendelse av monoklonale antistoffer som individuelle bærere til hvilke forbindelsesmolekyler blir koblet. Forbindelsene kan også kobles med oppløselige polymerer som målrettbare medikamentbærere. Slike polymerer kan omfatte polyvinylpyrrolidon, pyran-kopolymer, polyhydroksypropylmetakrylamid-fenol, polyhydroksyetylaspartamid-fenol eller polyetylenoksydpolylysin substituert med palmitoyl-rester. Videre kan forbindelsene kobles til en klasse av bionedbrytbare polymerer anvendelige for å oppnå kontrollert frigjøring av et medikament, for eksempel polymelkesyre, polepsilon-kaprolakton, polyhydroksy-smørsyre, polyortoestere, polyacetaler, polydihydropyraner, polycyanoakrylater og kryssbundet eller amfipatiske blokk-kopolymerer av hydrogeler.

Farmasøytiske preparater tilpasset for transdermal administrering kan presenteres som adskilte plastere ment for å forbli i intim kontakt med epidermis til mottageren for en forlenget tidsperiode. For eksempel kan den aktive bestanddel leveres fra plasteret ved iontoforese som generelt beskrevet i Pharmaceutical Research, 3(6), 318 (1986).

Farmasøytiske preparater tilpasset for topisk administrering kan formuleres som salver, kremer, suspensjoner, losjoner, pulvere, løsninger, pastaer, geler, spray-preparater, aerosol-preparater eller oljer.

For behandlinger av øyet eller annet ytre vev, for eksempel munn og hud, blir preparatene fortrinnsvis påført som en topisk salve eller krem. Når formulert i en salve kan den aktive bestanddel anvendes med enten en paraffinisk eller en vann-blandbar salvebase. Alternativt kan den aktive bestanddel formuleres i en krem med en olje-i-vann krembase eller en vann-i-olje base.

Farmasøytiske preparater tilpasset for topiske administreringer til øyet omfatter øyedråper hvor den aktive bestanddel blir oppløst eller suspendert i en egnet bærer, spesielt et vandig løsningsmiddel.

Farmasøytiske preparater tilpasset for topisk administrering i munnen omfatter sugetabletter, pastiller og munnvann.

Farmasøytiske preparater tilpasset for rektal administrering kan presenteres som suppositorier eller som klystér.

Farmasøytiske preparater tilpasset for nasal administrering hvor bæreren er et fast stoff omfatter et grovt pulver som har en partikkelstøve Ise for eksempel i området 20 til 500 mikron som blir administrert på samme måte som snus blir tatt, dvs. ved rask inhalering gjennom nasalpassasjen fra en beholder av pulveret holdt nær opptil nesen. Egnede preparater hvor bæreren er en væske, for administrering som en nesespray eller som nesedråper, omfatter vandige eller olje-løsninger av den aktive bestanddel.

Farmasøytiske preparater tilpasset for administrering ved inhalering omfatter fine partikkelstøv eller -tåker, som kan dannes ved hjelp av forskjellige typer av oppmålt dose aerosol-preparater under trykk, forstøvere eller insufflatorer.

Farmasøytiske preparater tilpasset for vaginal administrering kan presenteres som pessarer, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller spraypreparater.

Farmasøytiske preparater tilpasset for parenteral administrering omfatter vandige og ikke-vandige sterile injeksjonsløsninger som kan inneholde antioksydasjonsmidler, buffere, bakteriostatiske midler og oppløste stoffer som gjør preparatet isotonisk med blodet til mottageren; og vandige og ikke-vandige sterile suspensjoner som kan omfatte suspenderingsmidler og fortykningsmidler. Preparatene kan presenteres i enhetsdose- eller multidose-beholdere, for eksempel forseglede ampuller og medisinglass og kan lagres i en frysetørket (lyofilisert) tilstand som bare krever tilsetning av en steril flytende bærer, for eksempel vann for injeksjoner, umiddelbart før anvendelse. Ekstemporane injeksjonsløsninger og suspensjoner kan fremstilles fra sterile pulvere, granuler og tabletter.

Det skal forstås at i tillegg til bestanddelene spesielt nevnt ovenfor, kan preparatene omfatte andre midler konvensjonelle på området som tar hensyn til typen av det aktuelle preparatet, for eksempel kan de egnet for oral administrering omfatte smaksmidler.

Den avvikende PTK-aktivitet referert til her er hvilken som helst erbB-familie PTK-aktivitet som avviker fra den normale erbB-familie proteinkinase-aktivitet forventet hos et spesielt pattedyr. Avvikende erbB-familie PTK-aktivitet kan være i form av for eksempel en unormal økning i aktivitet eller en feil i timing og eller kontroll av PTK-aktivitet. Slik avvikende aktivitet kan da resultere for eksempel fra overekspresjon eller mutasjon av protein-kinase som fører til upassende eller ukontrollert aktivering. Videre skal det også forstås at uønsket PTK-aktivitet kan skyldes en unormal kilde, så som en ondartet sykdom. Dvs. nivået av PTK-aktivitet trenger ikke være unormalt for å bli betraktet som avvikende, men heller at aktiviteten skyldes en unormal kilde.

Forbindelsene med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav, er inhibitorer for én eller flere erbB-familie PTK og kan som sådanne være anvendelige ved behandling av lidelser hos pattedyr som er karakterisert ved avvikende PTK-aktivitet, spesielt mennesker. Den behandlede lidelse kan være minst én erbB-familie PTK, valgt fra EGFr, c-erb-B2 og c-erb-B4, med avvikende aktivitet. Den behandlede lidelsen kan også være kjennetegnet ved at minst to erbB-familie PTK, valgt fra EGFr, c-erb-B2 og c-erb-B4, har avvikende aktivitet. Forbindelsene med formel (I) eller anhydrat- eller hydrat-former derav kan hemme minst én erbB-familie PTK, valgt fra EGFr, c-erb-B2 og c-erb-B4. Forbindelsene med formel I eller anhydrat- eller hydrat-former derav, kan hemme minst to erbB-familie PTK valgt fra EGFr, c-erb-B2 og c-erb-B4.

Forbindelse med formel (I) eller anhydrat- eller hydrat-form derav, effektiv til å hemme minst ett erbB-familie protein kan anvendes for behandling av en lidelse mediert av avvikende proteintyrosinkinaseaktivitet.

Lidelsene referert til kan være hvilken som helst lidelse som er karakterisert ved avvikende PTK-aktivitet. Som angitt ovenfor omfatter slike lidelser kreft. I en mer foretrukket utførelsesform er kreften ikke-småcellet lunge-, blære-, prostata-, hjerne-, hode- og hals-, bryst-, eggstokk-, gastrisk, kolorektal eller pankreatisk kreft.

En terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav vil avhenge av flere faktorer omfattende, men ikke begrenset til, alder og vekt av pattedyret, den nøyaktige lidelse som krever behandling og dens alovrlighetsgrad, typen av preparatet og administreringsveien og vil i siste instans bestemmes av behandlende lege eller veterinær. Typisk vil forbindelsene med formel (I) og anhydrat- eller hydrat-former derav for behandling gis i området 0,1 til 100 mg/kg kroppsvekt til mottager (pattedyr) pr. dag og mer vanlig i området 1 til 10 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Akseptable daglige doser kan være fra ca. 0,1 til ca. 1000 mg/dag og fortrinnsvis fra ca. 0,1 til ca. 100 mg/dag.

Den frie basen og HCI-salter av forbindelsene med formlene (I), (II), (III) og (IV) kan fremstilles i henhold til metodene i internasjonal patentsøknad Nr. PCT/EP99/00048, innlevert 8. januar 1999 og publisert som WO 99/35146 15. juli 1999, referert til ovenfor. Et skjema for slike prosedyrer er presentert i Skjema A som følger. De spesifikke sidereferanser er til WO 99/35146. Den frie basen av forbindelsen med formel II blir anvendt som et eksempel for det generelle skjema.

Skjema A

Prosedyre A - Omsetning av et amin med en bicyklisk gruppe inneholdende en 4-klorpyrimidin-ring (s. 55, linjer 21-33, s. 69, linjer 30-34 og s. 74, linje 35 - s. 75, linje 4).

(s. 60, linjer 15-16) (s. 64-65)

Prosedyre B - Omsetning av Prosedyre A-produktet med heteroaryl-tinn-reagens (s. 55, linje 33 - s. 56, linje 9)

Prosedyre C - Fjerning av en 1,3-dioksolan-2-yl-beskyttelsesgruppe for å frigjøre et aldehyd (s. 56, linjer 11-18)

Prosedyre D - Omsetning av et aldehyd med et amin ved reduktiv aminering

(s. 56, linjer 20-32; Eksempel 29 - s. 100, linjer 18-29)

Forbindelsen med formel (II), dvs. N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)-etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat blir fremstilt i to distinkte former, en anhydrat-form (Formel II' i Skjema B) og en monohydrat-form (Formel l|" i Skjema B). Relasjonen mellom disse former er illustrert i Skjema B nedenfor. Anhydrat-formen av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)-etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat kan fremstilles ved (a) omsetning av tosylatsaltet av 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd (formel B i Skjema B) med 2-(metylsulfon)etylamin i tetrahydrofuran i nærvær av diisopropyl-etylamin fulgt av (b) innføring av denne løsningen i en oppslemning av natrium-triacetoksyborhydrid i tetrahydrofuran ved romtemperatur, (c) tilsetning av 5N natriumhydroksyd for å regulere pH til innenfor et område på 10-11, (d) separering av den organiske tetrahydrofuran-fase og deretter (e) tilsetning av para-toulensulfonsyre-hydrat til den organiske fasen for å gi ditosylat-anhydratet. Interomdannelse til monohydratet og tilbake til anhydratet av ditosylat-salt-forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er som vist i Skjema B. Tosylatsaltet av 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd blir fremstilt fra HCI-saltet av karbaldehyd (Formel A i skjema B). Fremstilling av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat og anhydrat- og monohydrat-formene derav er anvendt som et eksempel. Som kjent av fagfolk på området, kan andre forbindelser med formel I og anhydrat-og hydrat-former derav fremstilles ved lignende metoder.

Forbindelse A i skjema B kari fremstilles ved forskjellige syntese-strategier, andre enn den strategi angitt i Skjema A ovenfor, ved anvendelse av palladium(0)-mediert kobling av kinazolin og substituerte furan-mellomprodukter.

Skjema C viser fem palladium(0)-medierte koblingsstrategier, for å syntetisere forbindelse A i skjema B. Syntese (1), kjent metode, involverer anvendelse av kommersielt tilgjengelig 5-formyl-2-furylboronsyre i Suzuki-reaksjon. Syntese (2) til (5) representerer forskjellige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse som omfatter: (2) dannelse av 5-(dietoksymetyl)-2-furylboronsyre og dens in situ anvendelse i Suzuki-koblingen, (3) dannelse av 5-formyl-2-furylboronsyre fra 2-furaldehyd ved in situ beskyttelse av formylgruppen med N, O-dimetylhydroksylamin og dens in situ anvendelse i Suzuki-koblingen, (4) dannelse av 5-formyl-2-furylboronsyre fra 5-brom-2-furaldehyd ved in situ beskyttelse av formylgruppen med N, O-dimetylhydroksylamin og dens in situ anvendelse i Suzuki-koblingen og til slutt (5) revers Suzuki-kobling av in situ dannet 4-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]anilino}-6-kinazolinylboronsyre (fremstilt fra /V-{3-klpr-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin) med 5-brom-2-furaldehyd.

Reaksjonene i skjema C er beskrevet ved å følge referansene til formlene

(C), (A) og (B).

1(1)1 skjema C gjennomgår den kommersielt tilgjengelige 5-formyl-2-furylboronsyre, dvs. forbindelsen med formel (A) hvor R er -C(0)H og Z er -B(OH)2, (Frontier Scientific, Inc.; Logan UT) katalytisk palladium(0)-mediert kobling ( Pure Appl. Chem. 1994, 66, 213; Synth. Commun. 1981, 77,513) for å danne den ønskede forbindelse med formel (C) i høye utbytter. Spesifikt blir en forbindelse med formel (C) fremstilt ved blanding av en forbindelse med formel (B), hvor L er jod eller brom, fortrinnsvis jod og U er en organisk gruppe som beskrevet her og 1,0-1,5 molekvivalenter av 5-formyl-2-furylboronsyre, i et

eterisk løsningsmiddel så som, men ikke begrenset til, dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan, etylenglykol-dietyleter også kjent som 1,2-dietoksyetan og etylenglykol-dimetyleter også kjent som 1,2-dimetoksyetan eller DME. En palladium-katalysator blir deretter tilsatt fra en liste som omfatter palladium(ll)acetat, palladium(ll)klorid, palladium på karbon, diklor[1,1 '-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(ll),tetrakis(trifenylfosfin)pallladium(0), tris(dibenzylideneaceton)dipalladium(0), /rans-diklorbis(trifenyl-fosfin)-palladium(ll). Den foretrukne katalysator er palladium på karbon. Denne reaksjonsblandingen blir deretter oppvarmet til mellom 25°C og 120°C i 1-24 timer og deretter avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Løsningen blir deretter behandlet med en mineralsyre eller en organisk syre, så som p-

toluensulfonsyre-monhydrat og forbindelsen med formel (C) blir isolert i høye utbytter som dens mineralsyresalt eller p-toluensulfonsyresalt.

En annen metode for en forbindelse med formel (C) anvender å tilføre en rå løsning av en forbindelse med formel (A) hvor Z er B(OH)2 og R er -C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, hvor alkyl er som definert her og er fortrinnsvis etyl og W er hydrogen, i en palladium(0)-mediert biarylkobling (Suzuki-krysskobling med in situ dannede boronsyrer er beskrevet i J. Org. Chem. 1996, 61, 9556 og referanser angitt der) med en forbindelse med formel (B), hvor L er jod eller brom og U er en organisk gruppe, ved anvendelse av "ligand-manglende" heterogen katalyse med palladium på karbon. Slik anvendelse av "ligand-manglende" palladium er angitt i Org. Lett. 1999, 1, 965; Org. Process Res. Dev. 1999, 3, 248; og Tetrahedron Lett. 1994, 35, 3277. En foretrukket utførelsesform av denne metoden, delvis vist i (2) i skjema C, tilveiebringer (i) in situ dannelse av furanyl-litiat, en forbindelse med formel (A), hvor Z er Li og R er

-C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, fortrinnsvis etoksy og W er hydrogen, (ii) påfølgende dannelse av den tilsvarende boronsyre, hvor Z er B(OH)2 og R er -C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, fortrinnsvis etoksy og W er hydrogen og (iii) palladium(0)-mediert biaryl-kobling for å konstruere den ønskede forbindelse med formel (C). Fremgangsmåten anvender eteriske løsningsmidler. Disse eteriske løsningsmidler kan omfatte, men er ikke begrenset til, dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan, 1,2-dietoksyetan og DME. Det foretrukne løsningsmiddel er DME. Dette foretrukne løsningsmiddel ble observert å gi betydelige forbedringer over publisetre prosedyrer ( Synthé Commun. 1998, 28, 1013) ved dannelse åv 5-formyl-2-furylboronsyre syntetisert fra 2-furaldehyd-dietylacetal. En annen egnet forløper til in situ dannet 5-formyl-2-f urylboronsyre omfatter 2-(2-furyl)-1,3-dioksolan. Fordeler ved denne prosessen omfatter deprotonering av forbindelsen med formel (A), hvor Z er hydrogen og R er -C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, fortrinnsvis etoksy og W er hydrogen, med alkyllitium, fortrinnsvis n-butyllitium, ved høyere temperaturer (-20°C i DME sammenlignet med -40°C i tetrahydrofuran). Påfølgende behandling av forbindelsen med formel (A), hvor Z er Li og R er -C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, fortrinnsvis etoksy og W er hydrogen, med trialkyl-borat, fortrinnsvis triisopropyl-borat i DME ga også høyere omdannelse til boratesteren av forbindelsen med formel (A), hvor Z er B(0-isdpropyl)3Li og R er -C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, fortrinnsvis etoksy og W er hydrogen. Ved preparering for den påfølgende Suzuki-kobling, ble den in situ dannede borat-ester hydrolysen til boronsyren av forbindelsen med formel (A), hvor Z er B(OH)2 og R er

-C(Q)(T)W hvor Q og T er O-alkyl, hvor alkyl er som definert her, fortrinnsvis etyl og W er hydrogen ved først behandling med eddiksyre, fulgt av tilsetning av vann i den spesielle rekkefølge ved omgivelsestemperatur. Det ble også observert at de overlegne prosessforbedringer ved anvendelse av DME, sammenlignet med tetrahydrofuran, strakte seg til den palladium(0)-medierte biaryl-kobling med boronsyre-mellomprodukt, for å gi en forbindelse med formel

(C). Slike prosess-forbedringer omfatter mer konsistente utbytter, kortere reaksjonstider og forbedrede renhetsprofiler. I en annen utførelsesform kan forbindelser med formel (C) dannes fra en paliadium(0)-mediert biaryl-kombinasjon av 5-formyl-2-furylboronsyre, forbindelsen med formel (A) hvor Z er -B(OH)2, dannet in situ og en forbindelse med formel (B), hvor L er jod eller brom og U er en organisk gruppe (Se (3) i skjema C). Denne prosessen anvender en in situ beskyttelse av aldehydfunksjonenalitet som et amin-litiat, ( Syniett 1992, 615), som ved reaksjonen av for eksempel 2-furaldehyd med litiumanionet av et sekundært amin valgt fra morfolin, N,0-dimetylhydroksylamin, 1 -metylpiperizin eller N<1>, N<1>, N<2->trimetyl-1,2-etandiamin. Det foretrukne amin i denne prosessen er N,0-dimetylhydroksylamin. Dannelse av aminlitiatet blir fullført ved behandling av aminet med et alkyllitium-reagens, fortrinnsvis n-butyllitium, i et eterisk løsningsmiddel så som tetrahydrofuran eller DME ved lav temperatur. Løsningen av aminlitium-anionet blir deretter blandet med 2-furaldehyd for å danne in situ amin-litiat, en forbindelse med formel (A), hvor Z er hydrogen, R er -C(Q)(T)W hvor Q er NR'R", hvor R' er O-alkyl, fortrinnsvis metoksy og R" er alkyl som definert her, fortrinnsvis metyl eller R' og R" uavhengig er alkyl som definert her; T er O-Li og W er H. Denne løsningen blir deretter behandlet med en ytterligere molekvivalent av alkyllitium, fortrinnsvis n-butyllitium, ved lav temperatur for å danne furanyl-litat, en forbindelse med formel (A), hvor Z er Li og R er -C(Q)(T)W hvor Q er NR'R" hvor R' er O-alkyl, fortrinnsvis metoksy og R" er alkyl, fortrinnsvis metyl eller R' og R" uavhengig er alkyl som definert her,

T er O-Li og W er H. Denne løsningen blir deretter behandlet ved lav temperatur med et trialkylborat, fortrinnsvis triisopropylborat, for å danne en forbindelse med formel (A), hvor Z er B(0-isopropyl)3Li, R er -C(Q)(T)W hvor Q er NRR', hvor R' kan være O-alkyl, fortrinnsvis metoksy og R" er alkyl som definert her, fortrinnsvis metyl eller R' og R" uavhengig er alkyl som definert her; T er O-Li og W er hydrogen og hydrolysen til 5-formyl-2-furylboronsyre i løsning ved tilsetning av enten en mineral- eller organisk syre, så som eddiksyre. Denne in situ dannede 5-formyl-2-furylboronsyre gjennomgår lett en palladium(O)-mediert biaryl-kobling for å danne en forbindelse med formel (C).

Prosessen beskrevet i det foregående avsnitt for å oppnå en forbindelse med formel (C), kan også anvendes ved anvendelse av halogen- (Z er brom eller jod) substituerte 2-furaldehyd-derivater, fortrinnsvis 5-brom-2-formylfuran. Dvs. en forbindelse med formel (A) hvor Z er brom og R er -C(0)H (Se (4) i skjema C).

Alternativt kan en annen syntesestrategi for forbindelser med formel (C) konstrueres fra en palladium(0)-mediert biaryl-kobling av N-heteroaryl-boronsyrer, så som en forbindelse med formel (B), hvor L er B(OH)2 og U er en organisk gruppe, med 5-halogen-2-formylfuran-derivater, som er en forbindelse med formel (A) hvor Z er brom eller jod og R er -C(0)H. (Se (5) i skjema C). En fremgangsmåte for fremstilling av et N-heteroaryl-boronsyre-mellomprodukt med formel (B) involverer behandling av en forbindelse med formel (B), hvor L er jod og U er en organisk gruppe, med et alkylmagnesiumhalogenid-reagens, fortrinnsvis etylmagnesiumbromid. Reaksjonen blir utført i et eterisk løsningsmiddel så som tetrahydrofuran eller DME ved lav temperatur. Denne blandingen blir deretter behandlet med et trialkylborat, fortrinnsvis triisopropyl-borat fulgt av langsom tilsetning åv et alkyllitium, fortrinnsvis n-butyllitium, mens reaksjonen holdes ved lav temperatur. Dette blir deretter fulgt av tilsetning av en mineralsyre eller organisk syre, fortrinnsvis eddiksyre. Dette gir et N-heteroaryl-boronsyre-mellomprodukt med formel (B), hvor L er B(OH)2 og U er en organisk gruppe i løsning. Til dette blir deretter satt 5-h a logen-2-f ura Ide hyd (halogen er brom eller jod), fortrinnsvis 5-brom-2-furaldehyd, et med-løsningsmiddel så som N,N-dimetylacetamid, en vandig base, så som natriumkarbonat og en palladium-katalysator, så som diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(ll)-diklormetan-addukt. Denne løsningen blir deretter oppvarmet til en tilstrekkelig temperatur til å gi omdannelse til den ønskede forbindelse med formel (C).

En annen syntese-strategi for konstruksjon av en forbindelse med formel (C), er å anvende en Heck-type-reaksjon [ Bull. Chem. Soc. Jpn. 1973, 46,1220; Heterocycles 1990, 31,1951; Synthesis 1984, 488; J. Org. Chem. 1985, 50,

5272) for å koble 2-furaldehyd, en forbindelse med formel (A) hvor Z er hydrogen og R er -G(0)H, på en regioselektiv måte med et mellomprodukt med formel B, hvor L er jod eller brom og U er en organisk gruppe. Den regioselektive palladium-katalyserte arylering av 2-furaldehyd i 5-stillingen er hittil ukjent i den kjemiske litteratur. Andre egnede substitutter for 2-furaldehyd i denne prosessen omfatter 2-furaldehyd-dietylacetal, 2-(2-furyl)-1,3-dioksolan, 2-furansyre og estere av 2-furansyre så som metyl-2-furanoat eller etyl-2-furanoat. Fremgangsmåte for syntese av en forbindelse med formel (C) ved anvendelse av denne strategi medfører blanding av et passende løsningsmiddel, så som N,N-dimetylformamid, N-métylpyrrolidinon, toluen, dimetylacetamid, vann, acetonitril eller blandinger derav, fortrinnsvis N,N-dimetylformamid, med en organisk aminbase, så som trietylamin og diisopropyletylamin eller en alkalimetall-karboksylat-base, så som natriumkarbonat, kaliumkarbonat, cesiumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumacetat og kaliumacetat, fortrinnsvis kaliumacetat og 2-furaldehyd. Dette blir deretter fulgt av tilsetning av et trialkyl-eller triarylfosfin, så som tri-o-tolylfosfin, trifenylfosfin, tri-fe/f-butylfosfin, tri-2-furylfosfin, tricykloheksylfosfin, fortrinnsvis tricykloheksylfosfin. En palladium-katalysator blir tilsatt fra en liste som omfatter, men er ikke begrenset til, palladium(ll)acetat, palladium(ll)klorid, palladium på karbon, diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(ll), tetrakis(trifénylfosfin)pallladium(0), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0), frans-diklorbis-(trifenylfosfin)-palladium(ll), fortrinnsvis palladium(ll)klorid. Denne blandingen blir deretter oppvarmet og en løsning av en forbindelse med formel (B), hvor L er jod eller brom, fortrinnsvis jod, blir langsomt tilsatt. Denne reaksjonsblandingen blir deretter oppvarmet i 10-20 timer på hvilket tidspunkt reaksjonsblandingen blir avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Tilsetning av en mineralsyre eller organisk syre, så som p-toluensulfonsyre, gir en isolert forbindelse med formel

(C) som dens salt.

De følgende eksempler er ment for illustrasjon. De fysiske data gitt for forbindelsene eksemplifisert er i overensstemmelse med den angitte struktur

for forbindelsene.

EKSEMPLER

Som anvendt her er symbolene og konvensjonene anvendt i disse prosesser, skjemaer og eksempler i overensstemmelse med de anvendt i aktuell vitenskapelig litteratur, for eksempel Journal of the American Chemical Society eller Journal of Biological Chemistry. Standard én-bokstav eller tre-bokstav forkortelser blir generelt anvendt for å betegne aminosyrerester, som

er antatt å være i L-konfigurasjon hvis ikke på annen måte angitt. Hvis ikke

på annen måte angitt ble alle utgangsmaterialer oppnådd fra kommersielle leverandører og anvendt uten ytterligere rensning. Spesifikt kan de følgende forkortelser anvendes i eksemplene og gjennom hele spesifikasjonen:

Hvis ikke annet er angitt er alle temperaturer uttrykt i °C (grader

Celsius). Alle reaksjoner er utført under en inert atmosfære ved romtemperatur hvis ikke på annen måte angitt.

<1>H NMR-spektra ble registrert på et Varian VXR-300, et Varian Unity-300, et Varian Unity-400 instrument eller General Electric QE-300. Kjemiske skift er uttrykt i deler pr. million (ppm, 5-enheter). Koblingskonstanter er i enheter av hertz (Hz). Splittemønstere beskriver synlige multiplisiteter og er betegnet som s (singlett), d (dublett), t (triplett), q (kvartett), m (multiplett), br

(bred).

Lavoppløsning massespektra (MS) ble registrert på et JOEL JMS-AX505HA, JOEL SX-102 eller et SCIÉX-APIiii spektrometer; høyoppløsning MS ble oppnådd ved anvendelse av et JOEL SX-102A spektrometer. Alle massespektra ble tatt under elektrospray-ionisasjon (ESI), kjemisk ionisasjon (Cl), elektron-støt (El) eller ved hurtig atombombardement (FAB) metoder. Infrarøde (IR) spektra ble oppnådd på et Nicolet 510 FT-IR spektrometer ved anvendelse av en 1 mm NaCI celle. Alle reaksjoner ble overvåket ved tynnskiktskromatografi på 0,25 mm E. Merck silikagel-plater (60F-254), visualisert med UV-lys, 5% etanolisk fosfomolybdensyre eller p-anisaldehyd-løsning. "Flash" kolonnekromatografi ble utført på silikagel (230-400 mesh, Merck). Optiske rotasjoner ble oppnådd ved anvendelse av et Perkin Eimer Modell 241 Polarimeter. Smeltepunkter ble bestemt ved anvendelse av et Mel-Temp ll-apparat og er ukorrigerte.

Eksempel 1

Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluorbenzyloksy)- anilino]- 6- kinazoti 2- karbaldehyd

Til et reaksjonskar ble satt A/-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin (100 mg; 0,198 mmol), 2-formylfuran-5-boronsyre (Frontier Scientific, 42 mg; 0,297 mmol), 10% palladium på aktivert karbon (5 mg; 0,05 vektdel), DME (2,0 ml), MeOH (1,0 ml) og trietylamin (83 uJ). Etter oppvarmning ved 50°C i 14 timer viste HPLC 98,5% ren omdannelse. <1>H NMR (cfe-DMSO) 8: 11,44 (s, 1H), 9,38 (s, 2H), 9,11 (s, 1H), 8,90 (s, 1H), 8,39 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,89 (d, 1H, J = 12Hz), 7,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,60 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,47 - 7,42 (m, 2H), 7,44 (AA'BB', 2H, Jab = 8 Hz), 7,35-7,25 (m, 3H), 7,24 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,16 (dt, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,06 (AA'BB\ 2H, Jab = 8Hz, 6,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 5,27 (s, 2H), 4,43 (s, 2H), 3,61-3,50 (m, 2H), 3,47-3,36 (m, 2H), 3,09 (s, 3H), 2,23 (s, 6H).

Eksempel 2

Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluorbenzyloksy)- anilino]- 6- kinazo 2- karbaldehyd

( i) In situ fremstilling av2- dietylacetal- furan- 5- boronsyre

Et 20 I reaksjonskar ble fylt med 6,7 volumer DME og 0,67 vektdel (740 gram, 410 ml, 4,35 mol) 2-furaldehyd-dietylacetal og avkjølt til -40°C under reaksjon/innholdskontroll. n-butyllitium, 1,32 vektdeler (2,5 M i heksaner,

1,45 kg, 5,22 mol) ble tilsatt over ca. 40 minutter ved anvendelse av en ChemTech CP120 målepumpe inneholdende et keramisk hode. Den indre temperatur steg til -31°C. Reaksjonsblandingen ble meget mørk, men ble homogen. Etter at tilsetningen var fullstendig ble ledningene spylt med ca. 0,17 volumer av heksan direkte inn i reaksjonskaret. Når den indre temperatur var redusert til -40°C ble reaksjonsblandingen omrørt i ytterligere 2,5 timer. Etter 2,5 timer ble 1,1 vol (0,89 vektdel, 982 gram, 5,22 mol) triisopropylborat tilsatt med målepumpe over 20 minutter. En svakt eksoterm reaksjon ble observert under den første halvparten av tilsetningen, som toppet seg ved ca. -31 °C. Ytterligere 0,15 volum av heksan ble anvendt for å spyle pumpeledningene inn i reaksjonstanken. Etter 2 timer (med 30 minutter ved -40°C) ble temperaturen på reaksjonen hevet til 25°C over 60 minutter.

Da den indre temperatur nådde 25°C ble en 1 ml aliquot fjernet for en kontroll under fremstillingen. [Prøve-preparat: To dråper av reaksjonsblandingen ble fortynnet med 1 ml CH3CN og 100 uJ av 1N HCI og underkastet LC ved 280

nM.] Boronsyre/2-furfural-forholdet var 119:1. På dette tidspunkt ble 0,29 volum av eddiksyre tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter. Vann, 0,36 volum ble tilsatt etter 30 min. Denne reaksjonsblandingen ble anvendt direkte i neste trinn.

( ii) Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor^-( 3- fluorbenzyloksy)- anilino]- 6- kinazolinyl)-furan- 2- karbaldehyd- 4- metylbenzensulfonat ved anvendelse av in situ fremstilt 2- dietylacetal- 5- boronsyre

Til reaksjonsblandingen ovenfor ble satt 3,4 volumer (3,71) av etanol over en 5 minutters periode ved vakuum-tilsetning. Trietylamin, 0,69 volum (760 ml, 5,45 mol) ble tilsatt fulgt av 1 vektdel (1100 g, 2,18 mol) A/-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin og 3vekt% av 10% Pd/C [Palladium, 10 vekt% (tørr basis) på aktivert karbon, 50% vannfuktet, Degussa Type E101 NE/W]. Reaktoren, i reaktorkontroll-modus, ble satt til 62°C. Den indre temperatur ble observert å stige til 58°C over ca. 2 timer. Etter ca. 14 timer ble en aliquot fjernet for en kontroll under fremstillingen. [Prøve-preparat: 15 ul ble fortynnet med 1 ml MeOH og 250 ul 1 N HCI og underkastet hurtig LC ved 220 nM.] På dette tidspunkt ble reaktoren avkjølt til 25°C. Den mørke reaksjonsblandingen ble overført til den andre reaktor gjennom en teflon-foret rustfritt stål mantlet overføringsslange utstyrt med et tilknyttet 5,0 urn patron-filter (Pall del nr. R1f050, parti nr. FJ0807) og et tilknyttet 0,45um filter (Meisner CLMF 0,4-662, parti nr. 4087-R-#F). Den første reaktor ble skyllet med 0,5 volum DME og ble ført gjennom overføringsslangen for å vaske de faste stoffene gjennom filterpatronene. p-toluensulfonsyre-monohydrat, 1,55 vektdeler (1700 g, 8,72 mol) ble oppløst i 2,27 volum av avionisert vann og løsningen ble satt til reaksjonsblandingen over 5 minutter. Etter omrøring ved 25°C i 1 time ble produktet oppsamlet i et keramisk filter foret med medium filterpapir. Reaktoren og filterkaken ble skyllet med 0,9 volum av en 1:1 DME/vann-løsning. Etter suging tørr i 4 timer ble den gule filterkaken overført til to glassbrett og plassert i tørkeovn (50-55°C) under husvakuiim (18 i Hg) med nitrogentapping. De to glassbrettene ble fjernet fra ovnen og fikk avkjøles til romtemperatur og prøve deretter tatt. Det isolerte utbyttet av tittelforbindelsen var 1230 gram (1,12 vektdeler, 87%; 1410 g Th) som eksisterte som et gulaktig fast stoff. <1>H NMR (cfe-DMSO) 8:11,44 (s, 1H), 9,38 (s, 2H), 9,11 (s, 1H), 8,90 (s, 1H), 8,39 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,89 (d, 1H, J = 12Hz), 7,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,60 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,47 - 7,42 (m, 2H), 7,44 (AA'BB\ 2H, JAB = 8 Hz), 7,35-7,25 (m, 3H), 7,24 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,16 (dt, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,06 (AA'BB', 2H, Jab = 8Hz, 6,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 5,27 (s, 2H), 4,43 (s, 2H), 3,61 - 3,50 (m, 2H), 3,47-3,36 (m, 2H), 3,09 (s, 3H), 2,23 (s, 6H).

Eksempel 3

Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluomenzyloksy)^^ 2- karbaldehyd ved anvendelse av in situ beskyttet 2- furaldehyd

A/,0-dimetylhydroksylamin-hydroklorid (629 mg; 6,32 mmol) ble suspendert i TH F (19 ml; 40 Volumer) og kolben ble avkjølt til -40°C (kryokjøling-kontrollert isopropanol-bad). n-butyllitium (2,5 M løsning i heksaner; 5,3 ml; 13,2 mmol) ble tilsatt dråpevis mens den indre temperatur steg til -12°C. Imidlertid ble blandingen raskt avkjølt tilbake til -40°C. Etter 30

min ved -40°C ble 2-furaldehyd (481 jil; 5,74 mmol) raskt satt til blandingen som forårsaket at den indre temperatur steg til -28°C. Igjen falt temperaturen raskt tilbake til -40°C. Etter 15 min. ved -40°C ble n-butyllitium (2,5 M løsning i heksaner; 2,8 ml; 6,89 mmol) tilsatt dråpevis, mens den indre temperatur ble holdt under -35°C. I løpet av tilsetningen ble blandingen gul. Etter at tilsetningen var fullstendig ble blandingen omrørt ved -40°C i 1 time. Triisopropylborat (2,0 ml; 8,62 mmol) ble tilsatt dråpevis, mens den indre temperatur ble holdt under-35°C. Etter at tilsetningen var fullstendig ble avkjølingen fjernet. HPLC viste 83,7% av ønsket boronsyre, 6,2% av utgangsmateriale. Når den indre temperatur nådde -20°C ble blandingen behandlet ved tilsetning av eddiksyre (462 (il; 8,04 mmol) og fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur. Materialet ble ført uten rensning eller isolering direkte til Suzuki-koblingsreaksjonen.

Til reaksjonskaret inneholdende rå boronsyre ble satt N, N-dimetylacetamid (13 ml), 1,16 M vandig Na2C03-løsning (7,3 ml; 7,38 mmol), A/-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin (1,87 g; 3,69

mmol) og diklor[1,1 ,-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(ll)-diklormetan-

addukt (15 mg; 0,0185 mmol). Etter tilsetning av basen steg den indre temperatur til ca. 28°C. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 50°C (indre temperatur) med et oljebad. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en

sammenpresset pute av Celite og de faste stoffene ble vasket med THF. Den isolerte løsningen ble deretter fortynnet med etylacetat og vandig saltsyre ble tilsatt. Lagene ble separert og det vandige laget ble nøytralisert og fortynnet med etylacetat. Lagene ble separert og det organiske laget ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under vakuum, hvilket ga tittelforbindelsen. LC retensjonstid av tittelforbindelse: 4,9 minutter.

Eksempel 4

Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluomenzyloksy)- anilino]- 6- kinazolinyl)- furan-2- karbaldehyd- hydroklorid ved anvendelse av in situ beskyttet 5- brom- 2-furaldehyd

A/,0-dimetylhydroksylamin-hydroklorid (3,04 g; 30,49 mmol) ble suspendert i THF (40 ml) og kolben ble avkjølt til -78°C (tørris - acetonbad). n-butyllitium (2,5 M løsning i heksaner; 24,4 ml; 60,98 mmol) ble satt dråpevis til denne kalde suspensjonen, som ble homogen. Aceton/CCVbadet ble erstattet av et vann/is-bad (0°C) og blandingen ble blekgul. Etter omrøring i 15 min. ved 0°C ble løsningen avkjølt tilbake til -78°C og 5-brom-2-furaldehyd

(5,00 g oppløst i 10 ml THF; 27,72 mmol) ble tilsatt dråpevis. Femten minutter etter at tilsetningen var fullført fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til 0°C i et vann/is-bad og 15 minutter senere ble den avkjølt tilbake til -78°C. Ti minutter senere ble triisopropylborat (18,8 ml; 83,16 mmol) satt til den kalde blandingen i én porsjon, fulgt av dråpevis tilsetning av n-butyllitium (2,5 M løsning i heksaner; 27,7 ml; 69,30 mmol). Etter 30 min. ved -78°C, ble eddiksyre (6,5 ml; 102,6 mmol) satt til den kalde reaksjonsblandingen, som deretter fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur. Materialet ble ført uten rensning eller isolering direkte til Suzuki-koblingsreaksjonen.

Til reaksjonskaret inneholdende rå boronsyre ble satt N, N-dimetylacetamid (54 ml), vann (11 ml), A/-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin (10,78 g; 21,32 mmol), fast Na2C03 (6,85 g; 63,97 mmol) og diklor[1,1 ,-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(ll)diklormetan-addukt (174 mg; 0,21 mmol), hvilket ga en oransje reaksjonsblanding. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80°C og ingen fargeforandring ble registrert. Etter 28,5 timer total reaksjonstid fikk reaksjonsblandingen avkjøles til omgivelsestemperatur. Blandingen ble fortynnet med THF (54 ml), behandlet med 100 mesh Darco® G-60 aktivert karbon (696 mg), Hyflo Super Cel® (348 mg) og omrørt ved omgivelsestemperatur i > 2 timer. Fellingene ble fjernet ved sugefiltrering gjennom frittetrakt lastet med Hyflo Super Cel® og vasket med THF (5x 22 ml) inntil THF-løsningsmidlet ikke viste mer farge. Filtratet ble behandlet med konsentrert vandig HCI (7,1 ml; 85,3 mmol) og vann (80 ml) og ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Fellingen ble filtrert gjennom en frittetrakt og skyllet med 33% isopropanol/vann (54 ml), vann (54 ml) og 33% isopropanol/vann (54 ml) og fikk deretter IufMørke i 2 timer. Det gulaktige, brune fast stoff ble overført til en vakuum-eksikator og fikk tørke / vakuum natten over. Reaksjonen ga 9,01 g av tittelforbindelsen (83% utbytte) som et beige-brunt pulver. LC-retensjonstid av tittelforbindelse:

4,9 minutter.

Eksempels

Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluorbenzyloksy)- anilino]- 6- kinazo 2- karbaldehyd ved anvendelse av in situ dannet 4-{ 3- klor- 4-[( 3-fluorbenzyl) oksy] anilino}- 6- kinazolinylboronsyre

/V-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}^6-jod-4-kinazolinamin (200 mg;

0,395 mmol) ble oppløst i THF (2,0 ml), hvilket ga en gulaktig løsning. Blandingen ble avkjølt til 0°C (vann/is-bad) og deretter behandlet med etylmagnesiumbromid (1,0 M løsning i THF; 475 |il; 0,475 mmol), hvilket ga en homogen, klar gul løsning, som ble avkjølt til -78°C. Triisopropylborat (373 U.I; 1,582 mmol) ble tilsatt raskt, fulgt av langsom tilsetning av n-butyllitium (2,5 M løsning i heksaner; 395 ul; 0,989 mmol). Når reaksjonen var fullført som verifisert ved HPLC ble eddiksyre (84 |il; 1,463 mmol) tilsatt for å stanse reaksjonen. Til den rå gule oppslemning av boronsyre i THF ble satt 5-brom-2-furaldehyd (107 mg; 0,593 mmol), fulgt av A/./V-dimetylacetamid (2,0 ml), som forårsaket at blandingen ble homogen, 1,016 N vandig Na2C03 (1,2 ml;

1,185 mmol) og til slutt diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-palladium(ll)diklormetan-addukt (16 mg; 0,020 mmol). Blandingen ble

oppvarmet ved 80°C. En HPLC-kontroll etter 15 timer viste 95% ren omdannelse til tittelforbindelsen. LC retensjonstid: t=4,9 min.

Eksempel 6

Regioselektiv fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluorbenzyloksy)- anilino]- 6-kinazolinyl)- furan- 2- karbaldehyd- 4- metylbenzensulfonat

En blanding av 2-furaldehyd (5,7 ml, 69 mmol), kaliumacetat (1,4 g, 14 mmol) og palladium(ll)klorid (61 mg, 0,35 mmol) i 35 ml DMF ble avgasset i 10 minutter ved kraftig bobling av N2 gjennom blandingen under omrøring. Katalysatorblandingen ble deretter oppvarmet til 110°C. En løsning av A/-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-jod-4-kinazolinamin (3,5 g, 6,9 mmol) i 55 ml DMF ble avgasset på lignende måte og deretter satt til katalysatorblandingen med sprøytepumpe over 10 timer. Etter at tilsetningen var fullstendig ble reaksjonstemperaturen holdt ved 110°C i ytterligere to timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen hellet i 125 ml vann. Fellingen ble oppsamlet på grovt filterpapir og vasket med vann (ca. 7 ml). Det faste stoffet ble gjenoppløst i varm (50°C) DME. Til denne løsningen ble satt (2,0 g; 10,4 mmol) p-toluensulfonsyre-monohydrat. Temperaturen bie satt ned til 35°C og blandingen ble omrørt ved denne temperatur natten over. Vann (60 ml) ble tilsatt for å fremkalle ytterligere utfelling. Produktet ble oppsamlet på grovt filterpapir og deretter vasket med 30-40 ml DME/vann (1:1). Filterkaken ble tørket ved 50°C under husvakuum natten over, hvilket ga 2,5 g (55%) av tittelforbindelsen. <1>H NMR (pe-DMSO) 8: 11,44 (s, 1H), 9,38 (s, 2H), 9,11 (s, 1H), 8,90 (s, 1H), 8,39 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,89 (d, 1H, J = 12Hz), 7,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,60 (dd, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,47 - 7,42 (m, 2H), 7,44 (AA'BB', 2H, Jab = 8 Hz), 7,35-7,25 (m, 3H), 7,24 (d, 1H, J = 4 Hz), 7,16 (dt, 1H, J = 8 og 4 Hz), 7,06 (AABB*, 2H, Jab = 8Hz, 6,84 (d, 1H, J = 4 Hz), 5,27 (s, 2H), 4,43 (s, 2H), 3,61-3,50 (m, 2H), 3,47-3,36 (mi 2H), 3,09 (s, 3H), 2,23 (s, 6H). ;Eksempel 7 ;Fremstilling av 5-( 4-[ 3- klor- 4-( 3- fluomenzyloksy)- anilino]- 6- kinazolinyl)- furan-2- karbaldehyd- 4- metylbenzensulfonat ;En 2 liter, 3 halset rundbunnet kolbe utstyrt med en mekanisk rører ble fylt med 74,95 gram av HCI-saltet av 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd (fremstilt i henhold til Prosedyre C, side 56 av WO 99/35146: Se Skjema A, Prosedyre C ovenfor) og 749,5 ml THF. Til denne oppslemning ble satt 84,45 ml 2M NaOH og reaktantene ble omrørt i 30 minutter. Lagene ble separert og deretter ble det organiske laget vasket med 160 ml H20. Det organiske laget ble oppslemmet med 3,75 gram Darco G60 og filtrert gjennom celite. Filtratet ble oppsamlet og langsomt satt til 33,54 gram toluensulfonsyre-monohydrat med rask omrøring. De faste stoffene ble langsomt utfelt ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0°C og omrørt i 10 min. Blandingen ble filtrert og trykket tørr med en kofferdam, og deretter tørket /' vakuum ved 50°C natten over. Utbyttet av 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd 4-metylbenzen-sulfonat var 84,25 gram (88,8%). ;Eksempel 8 ;Fremstilling av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl) oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl] amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kinazolinamin- ditosylat- anhydrat ;( anhydrat form av forbindelsen med formel II) ;Til a 20 I reaktor ble satt 13,3 volumer av THF fulgt av 0,62 vektdel (2,93 mol) NaBH(OAc)3. 20 I reaktoren ble satt til å holde innholdet ved 20°C. En andre 20 I reaktor ble fylt med 1000 gram, (1,55 mol) 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazblinyl)-furan-2-karbaldehyd-4-metyl-benzensulfonat fremstilt ved metoden ifølge Eksempel 7 og 6,7 volumer av THF. Til THF-løsningen av 5-(4-[3-klor-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd-4-metylbenzensulfonat ble satt 0,325 volum (1,86 mol) diisopropyletylamin fulgt av 0,32 vektdel av 2-(metylsulfon)etylamin, (321 g, 2,6 mol) og 0,15 volum av IPA. Etter 1 time ble den forhåndsdannede imin/THF-løsning overført ved vakuum til den omrørte suspensjon av NaBH(OAc)3 i den første 20 I reaktor over 10 minutter. Etter 90 minutter ble 4 volumer av 5N NaOH tilsatt over 40 min. via en pumpe. Denne løsningen ble omrørt i 15 minutter, hvoretter røreren ble slått av og lagene fikk separere. Det vandige laget ble tappet f rå bunnen av reaktoren og det organiske laget overført til den tomme 201 reaktoren gjennom en teflon-belagt rustfritt stål-mantlet overføringsslange utstyrt med et tilknyttet 0,45u.m filter. Til denne løsningen ble satt en 2 volum THF-løsning av 4 vektdeler (1180 g, 6,2 mol) p-toluensulfonsyre-monohydrat over 5 min. Et gulaktig presipitat ble observert å felles ut av løsning og dette ble omrørt ved romtemperatur i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble tappet fra bunnen av reaktoren og filtrert gjennom et keramisk filter belagt med papir. Den gule filterkaken ble vasket med 1 volum av en 95:5 THF/vann-løsning og fikk luft-tørke natten over. Etter suging tørr i 12 timer ble den gule filterkaken overført til to glassbrett og plassert i tørkeovn (42°C) under husvakuum (18 i Hg) med nitrogen-tapping. De to glassbrettene ble fjernet fra ovnen og fikk avkjøles til romtemperatur og deretter tatt prøve av. Det isolerte utbyttet av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metan-sulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat (anhydrat) var 1264 gram (1,3 vektdeler, 88%; 1443 g teoretisk) og var et gult, fast stoff. ;Omtrent 50 mg av produktet ble overført til et Karl Fisher volumetrisk fuktighetsapparat (modell DL35, Mettler, Hightstown, NJ), som ble operert i henhold til produsentens instruksjoner. Anhydrat-vanninnhold ble funnet å være 0,31%. ;Eksempel 9 ;Røntgen- diffraksjon av anhydrat- ditosylat- salt ;En anhydrat-ditosylat-saltprøve fremstilt i henhold til Eksempel 8 ble pudret på én silisium-null bakgrunnsplate i et Scintag XDS2000 diffraktometer. Pulver-røntgendiffraksjons-mønsteret av prøven ble oppnådd under de følgende betingelser. ;Geometri: 6/8 ;Asset: 0038018 ;Seifert Høyspenning ID3000 generator, S/N 90 67 1422 ;røntgenrør-tårn: Seifert type V4, 60 kV maks, 40 mA maks, ;røntgen-diffraksjonsrør: AEG FK-60-10 kobberanoderør, 60 kV maks, 2 kW maks, normalt fokus (1 x 10 mm) ;Scintag Peltier avkjølt Si(Li) Faststoff detektor Modell B3A, Goniometer-radius: 250 mm ;Operasjonsbetingelser: ;;Dataene ble oppnådd og analysert ved anvendelse av DMSNT v. 1.37 ;programvare tilgjengelig fra Scintag, Inc. Røntgen-diffraksjonsmønsteret oppnådd er vist i Figur 1. ;Eksempel 10 ;Fremstilling av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl)- oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) ety!] amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kinazolinamin- ditosylat-monohydrat ( monohydrat- form av en forbindelse med formel II) ;En 20 I reaktor ble fylt med 1 vektdel (930 g, 1,0 mol) N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydrat fremstilt ved anvendelse av metoden ifølge Eksempel 8. Til dette ble satt 10 volumer av en forhåndsblandet 8:2 THF:avionisert vannløsning og reaktoren ble oppvarmet til 65°C. Fullstendig oppløsning ble observert ved 50°C. Den klare reaksjonsblandingen ble overført til en annen 201 reaktor gjennom en rustfritt stål-mantlet overføringsslange som var utstyrt med et tilknyttet 5,0 u,m patron-filter. Den tomme 20 I reaktor og f ilter-slangen ble vasket med 0,2 volum av den forhåndsblandede 8:2 THRavionisert vannløsning. Et ytterligere 1 volum av forhåndsblandet 8:2 THF:avionisert vannløsning ble anvendt for å vaske materialet inn i reaksjonsblandingen. 20 I reaktoren ble oppvarmet til ~80°C. Reaksjonstemperaturen ble deretter dempet ned til 55°C over 2 timer og deretter til 45°C over 10 timer. Etter 10 timer ble temperaturen regulert til 25°C og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 45 minutter. Det gule presipitatet ble tappet fra bunnen av 20 I reaktoren inn i et keramisk filter belagt med papir. Strømmen var rask og jevn og filtreringshastigheten meget god. Den gule filterkaken ble vasket med 0,6 volum av en forhåndsblandet 8:2 THF:avionisert vannløsning og det gule faste stoffet ble lufttørket i 4 timer og plassert på et glassbrett. Glassbrettet ble plassert i en vakuumovn under husvakuum (-18 i Hg) ved 60°C med en nitrogentapping i 2 dager. Etter fjerning fra ovnen ble materialet deretter tatt prøve av. Utbyttet var 743 gram (0,8 vektdel, 80%; 930 g teoretisk) som et klart gult, krystallinsk fast stoff. ;Omtrent 50 mg av produktet ble overført til et Karl Fisher volumetrisk fuktighetsapparat (modell DL35, Mettler, Hightstown, NJ), som ble operert i henhold til produsentens instruksjoner. Monohydrat-vanninnhol.d ble funnet å være 1,99%, som er i overensstemmelse med den teoretiske verdi på 1,92%. ;Eksempel 11 ;Røntgendiffraksjon av monohydrat- ditosylat- salt ;En monohydrat-ditosylatsalt-prøve fremstilt i henhold til Eksempel 10 ble pudret på en silisium-null bakgrunnsplate av et Scintag XDS2000 diffraktometer. Pulver-røntgendiffraksjonsmønsteret av prøven ble oppnådd under de følgende betingelser. ;Seifert høyspenning ID3000 generator, S/N 90 67 1422 røntgenrør-tårn: Seifert type V4, 60 kV maks, 40 mA maks, røntgen-diffraksjonsrør: AEG FK-60-10 kobber-anoderør, 60 kV maks, 2 kW maks, normalt fokus (1 x 10 mm) ;Scintag Peltier avkjølt Si(Li) faststoff detektor Modell B3A Goniometer-radius: 250 mm ;Operasjonsbetingelser: ;;Dataene ble oppnådd og analysert ved anvendelse av DMSNT v. 1.37 programvare tilgjengelig fra Scintag, Inc., Røntgendiffraksjons-mønsteret oppnådd er vist i Figur 2. ;Eksempel 12 ;Fremstilling av ( 4-( 3- fluor- benzyloksy)- 3- bromfenyl)-( 6-( 5-(( 2- metansulfqnyl-etylamino)- metyl)- furan- 2- yl) kinazolin- 4- yl)- amin- ditosylat. ( forbindelse med formel IV) ;HCI-saltet av 5-(4-[3-brom-4-(3-fluorbenzyloksy)-anilino]-6-kinazolinyl)-furan-2-karbaldehyd (fremstilt i henhold til Prosedyre C, side 56 i WO 99/35146) ble omdannet til tosylat-saltet i henhold til metoden ifølge Eksempel 7. Det resulterende furan-2-karbaldehyd-tosylat-produkt ble anvendt for å fremstille (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-bromfenyl)-(6-(5-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-furan-2-yl)kinazolin-4-yl)-amin-ditdsylatet i henhold til metoden ifølge Eksempel 8. ;Eksempel 13 ;Fremstilling av ( 4-( 3- fluor- benzyloksy)- 3- klorfenyl)-( 6-( 2-(( 2- metansulfonyl-etylamino)- metyl)- tiazol- 4- yl) kinazolin- 4- yl)- amin- ditosylat ( forbindelse med formel III) ;HCI-saltet av (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-klorfenyl)-(6-(2-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-tiazol-4-yl)kinazolin-4-yl)-amin ble fremstilt i henhold til Prosedyre F, sider 57-59 i WO 99/35146 og deretter omdannet til (4-(3-fluor-benzyloksy)-3-klofrenyl)-(6-(2-((2-metansulfonyl-etylamino)-metyl)-tiazol-4-yl)kinazolin-4-yl)-amin-ditosylat-saltet i henhold til metodene ifølge Eksempel 7. ;Eksempel 14 Omdannelse av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl) oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl] amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kinazolinamin- ditosylat-monohydrat til anhydrat ;Omtrent 50 mg N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-monohydrat fremstilt i henhold til metoden ifølge Eksempel 10 ble veiet inn i et 1-dram glass til hvilket 1 ml MeOH eller 2-metoksyetanol ble tilsatt. Oppslemningen ble omrørt i et 25°C vannbad i 4 dager, hvoretter det faste stoffet ble separert ved filtrering og tørket under husvakuum ved 40°C i 1 dag. Røntgendiffraksjonsmønsteret av det tørkede, faste stoffet fra både MeOH og 2-metbksyetanol overensstemte med det av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydrat. ;Eksempel 15 ;Omdannelse av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl) oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl] amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kinazolinamin- ditosylat- anh monohydrat ;Til en 1 13-halset rundbunnet kolbe utstyrt med en overliggende rører ble satt 77,0 g (0,08 mol) N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydrat fremstilt i henhold til metoden ifølge Eksempel 12. Til det gule faste stoffet ble satt avionisert vann (10 volumer) og oppslemningen fikk omrøres ved romtempratur. Med én times mellomrom ble små aliquoter fjernet, filtrert gjennom papir på en Buchner-trakt og tørket i en vakuumpvn ved 60°C i 12 timer. Hver prøve ble underkastet XRD-analyse [t=45 min., anhydrat; t=2,5 timer, anhydrat; t=3,5 timer, blanding av anhydrat/monohydrat; t=>12 timer, monohydrat.]. Reaksjonsoppslemningen fikk stå ved romtemperatur i 36 timer. Det klart gule materialet ble deretter filtrert gjennom papir på en Buchner-trakt og lufttørket natten over. Materialet ble plassert i en vakuum-tørkeovn ved 55°C med nttrogen-tapping i 96 timer. Det isolerte utbyttet var 74 gram (96% teoretisk). En prøve ble underkastet XRD, som som viste at den var N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydratmonohydrat. ;Eksempel 16 ;Fuktighets- sorpsjons- testing av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl)- oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl]- amino} metyl)- 2- fuiyl]- 4- kinaz monohydrat- salt ;Omtrent 12 mg N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl) oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl] amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-monohydratsalt fremstilt i henhold til Eksempel 10 ble veiet inn i en prøvepanne av et fuktighets-sorpsjons-apparat (modell nummer SGA-100, fremstilt av VTI). Prøven ble tørket ved 60°C under en nitrogenstrøm inntil vekttapet var mindre enn 0,015% i 5 minutter. Den relative fuktigheten (RH) ble deretter øket (adsorpsjon) til 5,15, 25, 35, 45, 55, 65, 75, 85 og 95% - ved hvert trinn, ble likevekt definert som vekt-forandring på mindre enn 0,015% i 5 minutter. Den relative fuktigheten ble deretter redusert (desorpsjon) til 90, 80, 70, 60,50,40,30 og 20% med samme likevekts-betingelser. Sorpsjonskurven (y-akse: Vekt - % forandring vs. x-akse: % RH) er vist i Figur 3(a). ;Eksempel 17 ;Fuktighets- sorpsjonstésting av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyl)- oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl]- amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kin^ ;Omtrent 15 mg N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-di-HCI-salt ;ble veiet inn i en prøvepanne i et fuktighets-sorpsjons-apparat (modell nummer SGA-100, produsert av VTI). Prøven ble tørket ved 60°C under en nitrogenstrøm inntil vekttapet var mindre enn 0,015% i 5 minutter. Den relative fuktigheten ble deretter øket (adsorpsjon) til 5,15, 25, 35, 45, 55, 65, 75, 85 og 95% - på hvert trinn, idet likevekt ble definert som en vekt-fbrandring på mindre enn 0,015% i 5 minutter. Den relative fuktigheten ble deretter redusert (desorpsjon) til 90, 80, 70, 60, 50, 40, 30 og 20% med samme likevektsbetingelser. Sorpsjonskurven (y-akse: Vekt - % forandring vs. x-akse: % RH) er vist i Figur 3(b). ;Eksempel 18 ;Relativ fysisk stabilitet av N-{ 3- klor- 4-[( 3- fluorbenzyi)- oksy] fenyl}- 6-[ 5-({[ 2-( metansulfonyl) etyl]- amino} metyl)- 2- furyl]- 4- kinazolinam og- monohydrat- krystallformer ;En oppslemnings-ekvilibreringsmetode ble anvendt for å bestemme den relative fysiske stabilitet av N-{3-klor-4-[(3-fluorbenzyl)-oksy]fenyl}-6-[5-({[2-(metansulfonyl)etyl]-amino}metyl)-2-furyl]-4-kinazolinamin-ditosylat-anhydrat og -monohydrat-krystallformer. Metoden involverte fremstilling av organiske/vandige oppslemninger av kjente vannaktivitet-inneholdende blandinger av anhydrat- og monohydrat-former. Oppslemningene ekvilibrert til den laveste fri energiform, fra hvilken den relative fysiske stabilitet ble bestemt som en funksjon av relativ fuktighet. Metanol (MeOH)/H20-blandinger ble fremstilt etter volum og sammensetningen omdannet til mol-fraksjon (Xw) ved anvendelse av molekylvekter og romtemperatur-densiteter (0,787 g/ml for MeOH og 1,00 g/ml for H2O). Vann-aktivitet (aw) ble beregnet fra: ;(Zhu, H., Yuen, C, Grant, D.J.W., 1996. Influence of water aetivity in organic solvent + water mixtures on the nature of the crystallizing drug phase. 1. ;Theophyllirie. Int. J. Pharm. 135,151-160.) ;Et 1:1 forhold av begge krystallformer ble satt til medisinglass og rekonstituert med MeOH/H20-blandinger. Etter en innledende blanding ble en aliquot fjernet og tatt ut for analyse ved pulver-røntgendiffraksjon (modell PADV, Scintag, Cupertino, CA) for å sikre at topper av begge krystallformer var detekterbare. Prøver ble omrørt og ekvilibrert ved 25°C i et vannbad. ;Resultatene i tabell III illustrerer krystallform-omdannelsesmønsteret som eh funksjon av beregnet vannaktivitet/RH. Transformasjonshastigheten var meget rask, som observert ved pulver-røntgendiffraksjon (pXRD), og ble ikke endret fra 1 dag og fremover. pXRD-mønstere er gitt i Fig. 5. Topp-panelet viser resultatene for de rene krystallformer av anhydratet og monohydratet. Det midtre panel illustrerer en 1:1 blanding omdannet til anhydratet i væskefasen med en vannaktivitet-ekvivalent på 7% RH. Likeledes demonstrerer bunnpanelet at monohydratet er den stabile form med en vannaktivitet ekvivalent méd 15% RH. Oppsummeringen i tabell III viser at generelt blir monohydratet den termodynamisk stabile form et sted mellom 7 -15% RH og forblir stabilt opp til 100% RH. ;Biologiske data ;Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble testet for erbB-familie proteintyrosinkinase-hemmende aktivitet i substrat-fosforylerings-forsøk og celleproliferasjons-forsøk. ;Substrat- fosforyleringsforsøk ;Substrat-fosforyleringsforsøket anvender baculovirus-uttrykte, rekombinante konstruksjoner av de intracellulære domener av c-erbB-2 og c-erbB-4 som er konstitutivt aktive og EGFr isolert fra solubiliserte A431 celle-membraner. Metoden måler evnen til de isolerte enzymer til å katalysere overføringen av g-fosfat fra ATP på tyrosinrester i et biotinylert syntetisk peptid (Biotin-GluGluGluGluTyrPheGluLeuVal). Substrat-fosforylering ble detektert ved å følge en av de følgende to prosedyrer: a.) c-ErbB-2, c-ErbB4 eller EGFr ble inkubert i 30 minutter ved romtemperatur med 10mM MnCl2, 10mM ATP, 5 mM peptid og testforbindelse (fortynnet fra et 5mM lager i DMSO, endelig DMSO-konsentrasjon er 2%) i 40mM HEPES-buffer, pH 7,4. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av EDTA (endelig konsentrasjon 0,15mM) og en prøve ble overført til en streptavidin-belagt 96-brønn plate. Platen ble vasket og nivået av fosfotyrosin på peptidet ble bestemt ved anvendelse av et Europium-merket antifosfotyrosin-antistoff og kvantifisert ved en tids-bestemt fluorescens-teknikk. ;b.) ErbB2 ble inkubert i 50 minutter ved romtemperatur med 15 mM ;MnCI2, 2 mM ATP, 0,25 mCi [g-<33>P] ATP/brønn, 5 mM peptidsubstrat og testforbindelse (fortynnet fra et 10mM lager i DMSO, endelig DMSO-konsentrasjon er 2%) i 50 mM MOPS pH 7,2. Reaksjonen ble avsluttet ved tilsetning av 200 ml PBS inneholdende 2,5 mg/ml streptavidin-belagt SPA-kuler (Amersham Inc.), 50 mM ATP, 10 mM EDTA og 0,1 %TX-100. Mikrotiter-platene bie lukket og SPA-kuler fikk sette seg i minst seks timer. SPA-signalet ble målt ved anvendelse av en Packard Topcount 96-brønn plate scintillasjonsteller (Packard Instrument Co., Meriden, CT). ;Forbindelsene testet var produktene fra Eksempler 8, 12 og 13, i bufret løsning som angitt. Representative resultater er vist i Tabell IV for EGFR, erbB2 og erbB4 tyrosinkinase-hemning. Strukturer for den frie basen av saltene fra Eksempler 8,12 og 13 er også gitt. ;Cellulære forsøk: Metylenblått vekst- hemningsforsøk ;Human bryst- (BT474), hode- og hals- (HN5) og gastrisk tumor- (N87) cellelinjer og humane forhud-fibroblaster (HFF) ble dyrket i lav-glukose DMEM (Life Technologies 12320-032) inneholdende 10% føtalt bovint serum (FBS) ved 37°C i en fuktet 10% C02, 90% luft inkubator. SV40 transformert human bryst-epitelcelleliiije HB4a ble transfektert med enten human H-ras cDNA (HB4a r4.2) eller det humane c-erbB2 cDNA (HB4a c5.2). HB4a-kloner ble dyrket i RPMI inneholdende 10% FBS, insulin (5 ug/ml), hydrokortison (5 |ig/ml), supplert med seleksjonsagenset hygromycin B (50u,g/ml). Celler ble høstet ved anvendelse av trypsin/EDTA, tellet ved anvendelse av et hemocytometer og platet ut i 100 ml av det passende media, med dé følgende densiteten i en 96-brønn vevkulturplate (Falcon 3075): BT474 10.000 celler/brønn, HN5 3.000 celler/brønn, N87 10.000 celler/brønn, HB4a c5.2 3.000 celler/brønn, HB4a r4.2 3000 celler/brønn, HFF 2500 celler/brønn. Neste dag ble forbindelser fortynnet i DMEM inneholdende 100 mg/ml gentamicin, til to ganger den endelige nødvendige konsentrasjon, fra 10mM lagerløsninger i DMSO. 100 ml/brønn av disse fortynninger ble satt til 100 ml medium tilstede på celleplatene. Medium inneholdende 0,6% DMSO ble satt til kontrollbrønner. Forbindelser fortynnet i DMEM ble satt til alle cellelinjer, omfattende HB4a r4.2- og HB4a c5.2-cellelinjer. Den endelige konsentrasjon av DMSO i alle brønner var 0,3%. Celler ble inkubert ved 37°C, 10% C02 i 3 dager. Medium ble fjernet ved aspirering. Celle-biomasse ble beregnet ved å merke celler med 100uJ pr. brønn metylenblått (Sigma M9140, 0,5% i 50:50 etanohvann) og inkubere ved romtemperatur i minst 30 minutter. Merkingen ble fjernet og platene skyllet under en forsiktig strøm av vann og luft-tørket. For å frigjøre merking fra cellene ble 10Oul solubiliserings-løsning tilsatt (1 % N-lauroyl-sarcosin, natriumsalt, Sigma L5125, i PBS) og platene ble ristet forsiktig i ca. 30 minutter. Optisk densitet ved 620 nM ble målt på en mikroplateleser. Prosent hemning av cellevekst ble beregnet i forhold til konstituent-behåndlede kontrollbrønner. Konsentrasjonen av forbindelse som hemmer 50% av cellevekst (IC5o) ble interpolert ved anvendelse av ikke-lineær regresjon (Levenberg-Marquardt) og ligningen ;y = Vmak8<*>(1-(x/(K+x))) + Y2, hvor "K" er ICso.

Tabell V illustrerer den hemmende aktiviteten av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som IC5o verdier i u.M mot forskjellige tumorcellelinjer. Ved anvendelse av HFF som en representativ human normal cellelinje er verdier for cytotoksisitet angitt som IC50 verdier i mikromolar. Et mål for selektivitet mellom normale og tumor-linjer er også gitt.

Claims (11)

1. Forbindelse med formel (I) eller anhydrat- eller hydrat-former derav, hvor Ri er Cl eller Br; X er CH, N eller CF; og Het er tiazol eller furan.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor nevnte forbindelse har formel (II), eller anhydrat- eller hydrat-former derav.

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor forbindelsen er anhydrat-formen.

4. Forbindelse ifølge krav 2, hvor forbindelsen er karakterisert ved et pulver-røntgendiffraksjons-mønstér, omfattende toppene:

5. Forbindelse ifølge krav 2, hvor forbindelsen er monohydrat-formen.

6. Forbindelse ifølge krav 2, hvor forbindelsen er karakterisert ved et pulver-røntgendiffraksjons-mønster, omfattende toppene:

7. Forbindelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen er en forbindelse med formel (III) eller anhydrat- eller hydrat-former derav.

8. Forbindelsé ifølge krav 1, hvor forbindelsen er en forbindelse med formel (IV) eller anhydrat-eller hydrat-former derav.

9. Farmasøytisk preparat omfattende: en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse eller anhydrat- eller hydrat-former derav, ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8 og én eller flere av farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler og tilsetningsmidler.

10. Forbindelse eller anhydrat- eller hydrat-former derav ifølgé hvilket som helst av kravene 1 til 8 for anvendelse i terapi.

11. Anvendelse av en forbindelse eller anhydrat- eller hydrat-former derav ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8 for fremstilling av et medikament anvendelig ved behandling av kreft.