NO152635B - Fremgangsmaate for fremstilling av cyklosporinholdige farmasoeytiske preparater i flytende form - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV CYKLOSPORINHOLDIGE FARMASØYTISKE PREPARATER I FLYTENDE. FORM.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av cyklosporinholdige farmasøytiske preparater i flytende form, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at cyklosporinet blandes med et bærerstoff bestående av følgende komponenter: a) et ikke-ionisk omestringsprodukt av et oljetriglycerid med en polyalkenylglykol

b) en planteolje, og

c) etanol,

idet man for 10 vektdeler av komponent a) anvender

0,2 - 10 vektdeler cyklosporin, komponent b) anvendes i en vektandel av 35 - 60 vekt* og komponent c) i en vektandel av 1 - 20 vekt% regnet på vekten av det totale preparat.

Disse Og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

På grunn av den hydrofobe og/eller lipofile karakter av cyklosporinene har deres farmasøytiske preparatformer med vanlige faste eller flytende farmasøytiske bærerstoffer ofte ulemper. Således blir cyklosporinene fra slike preparater ikke tilfredsstillende resorbert, eller preparatene tåles ikke godt og de er ved lagring ikke tilstrekkelig stabile, f.eks. overfor utkrystallisering av cyklosporinene og/eller den konsentrasjon, som kan bringes eller holdes i løsning uten utkrystallisering,

er laVjf.eks. i størrelsesorden 3% eller derunder.

Problemer av denne type oppstår ikke bare med flytende preparater, men også med faste preparater, f.eks. såkalte "faste" løsninger, som befinner seg i form av pellets for oral tilførsel og som oppnås ved smelting av en fast bærer, blanding med det aktive virkestoff og avkjøling av

blandingen.

Selv om det er kjent mange forslag for å overvinne de ovennevnte problemer, ble det etter omhyggelige undersøkelser funnet at mange av disse forslag ikke var anvendbare for cyklosporiner.

De ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremstillbare preparater er spesielt egnet for tilførsel av cyklosporiner, idet de cyklosporiner som har et ringskjelett med følgende formel foretrekkes:

hvori A betyr en toverdig gruppe, som inneholder to med hverandre forbundne aminosyrer, f.eks..

Cyklosporin A, dihydrocyklosporin C og isocyklosporin D er de cyklosporiner som foretrekkes.

De under a) angitte ikke-ionogene estere kan fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. som beskrevet i US patentskrift nr. 3.288.824. Esterne kan være omestringsprodukter av to molandeler av en naturlig olje, som maisolje, mandelolje, jordnøttolje, olivenolje og/eller palmeolje, med en molandel polyetylenglykol med en molekylvekt på 200 til 800. Slike estere befinner seg i handelen under navnet "LABRAFIL" (se Fiedler, Lexikon der Hilfstoffe side 320, 1971.) Den foretrukne ester erholdes fra en umettet naturlig olje: foretrukket er f.eks. en triglyseridoleat-polyetylenglykolblanding. som befinner seg i handelen under navnet "LABRAFIL M 1944 CS".

Hvis de under a) angitte komponenter befinner seg i fast tilstand, må de velges slik at de smelter ved temperaturer hvor cyklosporinet er stabilt. Slike komponenter er f.eks. glyserinmonostearat og glyserindistearat.

Den foretrukne konsentrasjon av komponent a) som er tilstede i de farmasøytiske preparater som oppnås ved den foreliggende oppfinnelse vil blant annet avhenge av den i det enkelte tilfelle anvendte komponent og spesielt av dens løselighetseffekt og også av det anvendte cyklosporin, konsentrasjonen av dette i det endelige preparat og løselighetseffekten av hver enkelt ytterligere tilstedeværende komponent. Vanligvis utgjør det foretrukne vektforhold mellom komponenten a) i forhold til cyklosporinet 10 deler av komponent a) til 0,2 - 10 deler cyklosporin, spesielt 1-10 deler cyklosporin og foretrukket 1-7 deler cyklosporin.

De farmasøytiske preparater oppnås ved den foreliggende oppfinnelse ved sammenblanding av et cyklosporin med et flytende bærerstoff; som omfatter komponenten a), (b)

og c) som ovenfor beskrevet. Hvis komponent a) er fast ved romtemperatur, anvendes temperaturer opp til ca.

70°C for å erholde en flytende smelte hvori cyklosporinet kan oppløses. Deretter avkjøles preparatene og bringes i flytende former egnet for oral eller parenteral tilførsel.

Eksempler på foretrukne flytende former er:

a) Drikkeløsninger.

b) Drikkeemulsjoner.

c) Injeksjonsløsninger.

d) Løsninger som befinner seg i kapsler.

Tilførselen skjer foretrukket intramuskulært eller

subcutant og spesielt oralt.

De cyklosporinholdige farmasøytiske preparater sammen-settes som nevnt av a) det nevnte omestringsprodukt,

b) planteoljen og c) etanol, hvorunder komponentene b)

og c) tilsammen er tilstede i konsentrasjoner på opp til

60% av det totale preparat for å oppnå en tilfredsstillende konsentrasjon av cyklosporinet.

Etanol anvendes som løselighetsfremmende tilsetning

henhv. løsningsmiddel. Vektandelen av etanol kan f.eks. utgjøre fra 2 til 5% for parenterale preparater og 1 til 20% for preparater for oral tilførsel, i det enkelte tilfelle regnet på den totale vekt av preparatet.

Planteoljen, f.eks. olivenolje eller maisolje er tilstede som farmasøytisk bærer. Vektandelen av planteoljen kan f.eks. utgjøre fra 35 til 60% regnet på vekten av det totale preparat.

Egenskapene av de ved den foreliggende oppfinnelse fremstillbare preparater kan bestemmes på i og for seg kjent måte. Stabiliteten av løsningene, spesielt overfor utkrystallisering av virkestoffet, kan konstateres under anvendelse av kjente tester. Tålbarheten av injeksjons-formene kan konstateres ved å iaktta utstrekningen av blødningen og betennelsen etter injeksjonen, f.eks. i hoften av kaniner og rhesusaper, såvel som den tid som trengs for å helbrede disse. Utover dette kan det anvendes andre kjente tålbarhetstester.

Absorbsjonen av det farmakologisk aktive cyklosporin, spesielt den raske inntreden av en tilfredsstillende konsentrasjon av cyklosporinet i blodet og den høye totale absorbsjon av cyklosporinet i løpet av 24 timer, konstateres under anvendelse av standard-tester.

Ved en test tilføres et farmasøytisk preparat fremstilt i henhold til oppfinnelsen i kaniner, rotter, hunder eller rhesusaper enten oralt, intramuskulært eller subcutant i en dose på 2 - 600 mg cyklosporin pr. kg dyrevekt. Blodserumprøver og urinprøver tas med jevne tidsmellomrom, f.eks. hver time, og de derved erholdte cyklosporin-

konsentrasjoner konstateres på i og for seg kjent måte.

Den farmakodynamiske aktivitet av cyklosporinet kan konstateres på i og for seg kjent måte. I tilfellet med cyklosporin A kan virkningen konstateres ved hemming av lymfosytt-formeringen. For dette samles blodserum med regelmessige tidsmellomrom etter tilførsel av substansen samlet og tilsettes i en konsentrasjon på 0,3 til 10%

in vitro til en miltcellesuspensjon av mus, hvori lymfosytt-formeringen utløses med Concanervallin A i løpet av en 72 timers dyrkingsperiode. <3>H-tymidin tilsettes deretter og etter 24 timer måles tymidin-innbyggingen for konstatering av lymfosytt-formeringen.

Om ønsket kan cyklosporinet tilføres i radioaktiv form. F. eks. kan ved et forsøk 100 mg "^H-markert cyklosporin A (fremstilt ved gjæring av den kjente soppstamme Tolypocladium inflatum Gams NRRL 8044 i nærvær av SCH^-gruppen med tritium markert metionin) som befinner seg i et farmasøytisk preparat oppnådd ved den foreliggende oppfinnelse, tilføres i form av en drikkeløsning eller intramuskulært i form av en injeksjonsløsning, tilføres han-beagle-hunder. Blodprøver tas fra hver hund 15 min. etter tilførsel til en time etter tilførsel og deretter hver time til 8 timer. Urinen samles likeledes. Bestemmelsen av radioaktiviteten i blodet og i urinen angir cyklosporinabsorbsj onen.

Mengden av det cyklosporin som skal tilføres i det farmasøytiske preparat oppnådd ved oppfinnelsen avhenger selvfølgelig av tilførselsmåten, den ønskede effekt og behandlingsbetingelsene.

Generelt vil andelen av det ved hjelp av det farmasøytiske preparat oppnådd ved oppfinnelsen tilførte cyklosporin være i den samme størrelsesorden som det cyklosporin som tilføres på en annen måte.

De cyklosporinmengder som er nødvendig for oppnåelse av en terapeutisk virkning er kjent. Hvis det anvendes preparater oppnådd ved den foreliggende oppfinnelse skal det tilføres en daglig dose på 3 mg/kg til 50 mg/kg .cyklosporiner for behandling av kroniske betennelser og for oppnåelse av en immunosuppressiv effektiv.

De etterfølgende eksempler beskriver oppfinnelsen. Alle temperaturer er angitt i °C.

Utførelseseksempel (med cyklosporin A, omestringsprodukt,

planteolje og etanol).

200 mg cyklosporin A løses direkte under omrøring i 1 ml blanding av "LABRAFIL M 1944 CS" og etanol (i forhold 40:15) ved 25°C og den erholdte løsning filtreres etter tilsetning av 0,4 ml olivenolje eller maisolje og fylles på flasker.

Løsningen inneholder for 10 vektdeler "LABRAFIL" 3 vektdeler cyklosporin A, 3 vektdeler etanol og 5 vektdeler oliven- eller maisolje.

Utførelseseksempler med sammenliqningstester Testpreparater

Preparat I:

Et preparat i samsvar med oppfinnelsen.

Preparatet ble fremstilt i fabrikasjonsmålestokk under anvendelse av følgende bestanddeler i de angitte mengder:

(Total mengde cyklosporin A (bestanddeler 3 a) til 3 d)

= 50,61 kg med et bestemt totalt vanninnhold på 0,61 kg som gir en cyklosporin A - tørrvekt på 50,0 kg).

Alle bestanddeler ble veid direkte inn i en rørebeholder. Bestanddelene 1) og 2) ble veid inn først og omrørt i 5 min. Bestanddelene 3a) -3b) ble så tilsatt i rekkefølge under kontinuerlig omrøring inntil oppløsning (ca. 40 min.). Bestanddel 4) ble deretter tilsatt under omrøring i ytterligere 10 min. Den oppnådde klare gule, oljeaktige oppløsning ble filtrert gjennom et Gelman Prefiow filter (400 til 10 um) ved 0,6 til 0,8 bar og fylt inn i en 50 ml "Rexo" flasker til et sluttvolum på 51,5 ml (=47,6 g). Flaskene ble forseglet med en gummi-kork og aluminiumkapsel. Hele prosessen ble gjennomført under vannfri betingelser ved romtemperatur og med nitrogengassing (0,25 bar) i alle trinn.

Oppløsningen innført i flaskene omfatter pr. ml:

1) 300 mg/ml "Labrafil M 1944 CS"; 2) 100 mg/ml etanol (absolutt);

3) 100 mg/ml cyklosporin A (tørr vekt); og

4) ca. 425 mg/ml olivenolje.

Sammenliqninqspreparater II til V

Preparatene ble fremstilt under anvendelse av følgende bestanddeler i de angitte mengder pr. ml sluttvolum:

Preparatene II til V ble fremstilt analogt med metodene beskrevet for fremstillingen av preparat I, men i laboratorie-målestokk og utelot enten komponent 2), etanolen (preparater II til IV) eller komponent 4), olivenoljen (preparat V) .

For hver av preparatene II til V var mengden av cyklosporin A tilstede pr. ml identisk med preparat I idet den nødvendige mengde til å gi et tørrvektinnhold på 100 mg/ml sluttvolum ble beregnet på basis av bestemt vanninnhold av utgangsmaterial.

Sammenligningspreparat II inneholdt den samme mengde "Labrafil M 1944 CS" som preparat I, idet mengden av tilstedeværende olivenolje ble øket til å gi det samme totale løsningsmiddel (sluttvolum) pr. 100 mg cyklosporin A (tørr vekt) som for preparat I.

I preparat III og IV ble mengden av "Labrafil M 1944 CS" som ble anvendt økt i sammenligning med preparat I og mengden av olivenolje tilsvarende nedsatt, også her til å gi det samme løsningsmiddel- sluttvolum pr.. 100 mg cyklosporin A (tørr vekt) som for preparat I.

Preparat V inneholdt den samme mengde etanol som preparat I idet mengden av "Labrafil M 1944 CS" som var tilstede ble økt til å gi det totale løsningsmiddel-sluttvolum.

Preparatene II til IV ble fremstilt ved porsjonsvis tilsetning av bestanddel 3) til bestandel 1) under kontinuerlig omrøring og oppvarming for å sikre full oppløsning av cyklosporin A. Bestanddel 4) ble deretter tilsatt til det ønskede sluttvolum. Preparat V ble fremstilt ved oppløsning av bestanddel 3) i en blanding av 2) og 1) til det ønskede sluttvolum. Preparater II til V ble filtrert som for preparat I.

Preparatene ble fylt inn i ampuller og ampullene forseglet. Alle trinn ble gjennomført, som i tilfellet med preparat I, under vannfri betingelser, ved romtemperatur og under nitrogengassing. Fire ampuller ble lagret for hver temperatur og hvert preparat.

TEST- METODE

En flaske inneholdende preparat I og en ampulle inneholdende hver av preparatene II til V ble umiddelbart etter forsegling anbragt for lagring ved temperaturer på 5°C, romtemperatur (RT), 25°C og 50°C. De lagrede preparater ble undersøkt 14 døgn etter forseglingen og deretter med månedlige mellomrom for å bestemme om cyklosporin A hadde gitt bunnfall. Utfelling, som påvist ved uklarhet i oppløsningen og dannelse av en avsetning ved bunnen av beholderen, ble bestemt ved enkel visuell inspeksjon. De følgende resultater ble oppnådd:

KONKLUSJON

Preparat I i samsvar med oppfinnelsen var stabilt ved alle testede temperaturer i en periode på opp til minst 2 år uten noen utfelling av cyklosporin A. Noe nedbrytning ble iakttatt ved en temperatur på 50°C etter 2 års lagring. Dette skyldes imidlertid oksydasjon av olivenolje-komponenten og ikke utfelling av cyklosporin A.

Sammenlignings-preparatet II til IV fremstilt under anvendelse av en ekvivalent mengde av totalt løsningsmiddel i forhold til cyklosporin A som for preparat I, men med utelatelse av etanol-komponenten, var markert mindre stabilt ved lagring ved alle testede temperaturer. I hovedandelen av tilfeller hadde kraftig utfelling av cyklosporin A-komponenten forekommet etter bare 14 døgn, og i alle tilfeller hadde kraftig utfelling forekommet etter 1 måneds lagring ved alle temperaturer. Sammenligningspreparat V fremstilt under anvendelse av en ekvivalent mengde totalt løsningsmiddel i forhold til cyklosporin A som for preparat I, men med utelatelse av olivenolje-komponenten var stabilt ved R.T, til 50°C for en periode på opp til minst 7 måneder (ved dette punkt ble testing av preparatet avbrudt). Ved lagring ved 5°C ble preparat V, selv om det ikke viste noen utfelling av cyklosporin A etter 1 måned, funnet å være ustabilt ved denne temperatur over en periode på 2 måneder. Ved undersøkelse etter 2 måneder ble det iakttatt kraftig utfelling av cyklosporin A.

Sammenligningspreparatene II til IV har således en dårlig lagringslevetid ved alle testede temperaturer og ville ikke være egnet for praktisk bruk, dvs. for levering til og lagring i sykehus før bruken.

Selv om sammenligningspreparatet V har minst en 7 måneders lagringslevetid ved temperaturer på fra romtemperatur til 50°C er lagringslevetiden ved 5°C begrenset til et maksimum på fra 1 til 2 måneder.

Da farmasøytiske preparater som vel kjent på området vanligvis lagres, ikke minst i sykehus, i kulden (dvs.

ved temperaturer på ca. 5°C) for å forhindre nedbrytning av selve den aktive komponent, ville den begrensede lagringslevetid ved denne temperatur bety en vesentlig begrensning av den praktiske brukbarhet av dette preparat.

Med hensyn til stabilitet er preparat I, inneholdende

alle bestanddeler 1), 2), 3) og 4) vist å være overraskende og markert overlegne sammenligningspreparatene II til V hvorfra en av bestanddelene 2) og 4) er utelatt. Spesielt er preparat I stabilt over hele det testede temperaturområde uten å vise noen utfelling av cyklosporin A selv ved 5°C i en periode på minst 2 år.

Preparat I vil med hensyn til overlegne lagrings-levetids-egenskaper være langt bedre egnet for praktisk bruk, f.eks. for lagring i sykehus etc. som nevnt i det foregående, enn noen av preparatene II til V.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av cyklosporinholdige farmasøytiske preparater i flytende form, karakterisert ved at cyklosporinet blandes med et bærerstoff bestående av følgende komponenter: a) et ikke-ionisk omestringsprodukt av et oljetriglycerid med en polyalkylenglykol b) en planteolje, og c) etanol, idet man for 10 vektdeler av komponent a) anvender 0,2 - 10 vektdeler cyklosporin, komponent b) anvendes i en vektandel av 35 - 60 vekt% og komponent c) i en vektandel av 1-20 vektSs regnet på vekten av det totale preparat.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man som cyklosporin anvender cyklosporin A og/eller dihydrocyklosporin C og/eller isocyklosporin D.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den under a) angitte komponent erholdes ved omestring av 2 moldeler naturlig olje med 1 molandel polyetylenglykol med en molekylvekt fra 200 til 800.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at komponentene b) og c) tilsammen anvendes i en vektandel på 60% regnet på vekten av det totale preparat.