Det er obligatorisk og gratis skole for barn. Det er fireårig barneskole og femårig ungdomsskole. Frivillig videregående skole er treårig. Ukraina har mer enn 100 universiteter.
Ukrainske massemedier har gjennomgått fundamentale endringer siden landet ble uavhengig i 1991. De viktigste endringene har vært knyttet til overgangen fra sensur til full ytringsfrihet, utvikling av markedsøkonomi og åpning for privateide medier, og utviklingen av ukrainske medier i konkurranse med russiske. Utviklingen har ført til større grad av pressefrihet enn i mange av de andre nabolandene i det tidligere Sovjetunionen, men denne trues av private interesser som særlig bruker TV-stasjoner for å fremme sin politiske agenda.
Den eldste ukrainske litteraturen, fra 900- til 1200-tallet, ble skrevet på kirkeslavisk og omfatter historiske annaler og helgenfortellinger. Ivan Kotljarevskyjs diktverk Eneida fra 1798 var den første publikasjon skrevet på moderne ukrainsk. Betydeligst av ukrainske diktere er Taras Sjevtsjenko (1814–1861) som i prosa og poesi angrep undertrykkelsen av sitt folk, og tok til orde for politisk og kulturell frigjøring.
Frem til første verdenskrig var Galicja, da en del av Østerrike-Ungarn, midtpunktet for ukrainsk språk og kultur; her skrev blant annet Ivan Franko (1856–1916) realistiske romaner og fortellinger.
Under Stalins terror på 1930-tallet ble mer enn 100 ukrainske forfattere henrettet eller døde i konsentrasjonsleirer. Under andre verdenskrig ble partikontrollen av litteraturen svekket og en frodig diktning om krigen utviklet seg. Ledende navn var prosaisten Petro Pantsj (1891–1978) og dramatikeren Ivan Kotsjerka (1881–1952).
Fra og med perestrojka og glasnost i siste halvdel av 1980-tallet og etter sovjetstatens oppløsning i 1991 har den ukrainske litteraturen blitt mer mangslungen. Oversatt til flere språk er prosaforfattere som Jurij Andrukhovytsj (1960–), Oksana Zabuzjko (1960–), Andrej Kurkov (1960-) og Serhij Zjadan (1974–).
Ukraina utviklet tidlig en variert folkelig brukskunst med stilisert ornamentikk i mange regionale stiler. Dekorerte påskeegg, «pysanky», er blitt populære i land med ukrainske immigrantbefolkninger.
Med innføringen av kristendommen på 1000-tallet kom blant annet innen arkitektur, mosaikk og ikonmaleri bysantinsk kunst til uttrykk, som i flere av Kyivs kirker. På 1600- og 1700-tallet gjorde vesteuropeiske påvirkninger seg gjeldende med portrettmalere som Dmytro Levytsky (russisk Dmitrij Levitskij) (1735–1822) og Volodymyr Borovykovskyj (russisk Vladimir Borovikovskij) (1757–1825). Klassisisme og realisme på 1800-tallet ble uttrykk blant annet med arbeidene til poeten og maleren Taras Sjevtsjenko (1814–1861), Ivan Trusj 1869–1941) og Oleksa Novakivskyj (russisk Aleksej Novakovskij) (1872–1935).
Eksperimentering og modernisme stanset opp i det sovjetiske Ukraina på 1930-tallet, men flere ukrainske kunstnere gjorde seg gjeldende i Vesten, som maleren Oleksa Hrysjtsjenko (fransk Alexis Gritchenko, russisk Aleksej Grisjtsjenko) (1883–1977) og skulptøren Oleksandr Arkhypenko (engelsk Alexander Archipenko, russisk Aleksandr Arkhipenko) (1887–1964). Taras Loboda (1961–) er en internasjonalt anerkjent maler.
Ukrainsk teater utviklet seg under vestlig påvirkning på 1600-tallet og som en del av den nasjonale bølge fra midten av 1800-tallet. Den mest kjente dramatiker tidlig på 1900-tallet var Lesia Ukrajinka (1871–1913). Ukrainsk teater hadde en blomstringstid i perioden 1917–1933. Etter uavhengigheten i 1991 ble det etablert akademiske dramateatre i Kyiv og Lviv.
Innen ukrainsk (sovjetisk) film var den innovative Oleksandr Dovzjenko (russisk Aleksandr Dovzjenko) (1894–1956) et verdensnavn blant annet med stumfilm-klassikeren Jorden fra 1930. Ukrainsk filmindustri er i dag sentrert i Oleksandr Dovzjenko-studioet i Kyiv og i Odessa-studioet.
Ukrainsk folkemusikk har flere røtter. Rituelle sanger, «koljadky», knyttet til vinterfeiringer går tilbake til førkristen tid. Lignende sanger og danser med dramatiske elementer var knyttet til vår og sommer. Episke ballader og historiske sanger, «dumy» ble sunget akkompagnert av folkeinstrumenter med den flerstrengete bandura (en lutt-type) som et nasjonalt særtrekk.
Komponister av samtidig klassisk musikk er blant andre Valentyn Sylvestrov (1937–), Svitlana Azarova (1976–) og Roman Mirosjnytsjenko (1977–). Kjente ukrainske rockeband er blant annet ‘Okean Elzy’, ‘Sons of Day’ og post-hardrockbandet ‘Make Me Famous.’ Ukraina vant Eurovision Song Contest i 2004 med artisten Ruslana (Ruslana Stepanivna Lyzjytsjko) og i 2016 med krimtatarske Jamala (Susana Alimivna Dsjamaladinova, på krimtatarsk Susana Alim qızı Camaladinova).
Kommentarer (11)
skrev Elin Nesje Vestli
svarte Martin Paulsen
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Martin Paulsen
skrev Jørgen G. Bosoni
Hadde det ikkje vore meir informativt å endra teksten under illustrasjonen øvst på sida frå «Ukraina» til «Kyjiv, hovedstaden i Ukraina»?
skrev Jørgen G. Bosoni
Dokumentet om skipinga av Sovjetunionen vart signert 30.12.1922, og då var den Ukrainske sovjetiske republikken ein del av Sovjetunionen sidan 1922 (om enn berre for 1 dag), ikkje 1923. Den gregorianske kalenderen vart innførd i 1918, og 30.12.1922 var den same kalenderen i bruk i Sovjetunionen som i resten av Europa.
svarte Ida Scott
Hei, takk for kommentar, dette er retta opp nå (og stod allerede under historiedelen). Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
skrev Norvald Bordal
Kva tyder dette?
«Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 har litteraturen blitt mer profesjonell.»
skrev Jørn Holm-Hansen
Godt spørsmål. Skal se på det. Tror det må være en formulering jeg har arvet.
skrev Oleksandra Valter
Hva er kilden til påstanden om at navnet Ukraina betyr "landet ved grensen"?
svarte Ida Scott
Hei! Det står blant annet i Norsk etymologisk ordbok. Der står det at navnet kommer av oldslavisk Oukraina, «Grenseland», som bygger på ou «ved» + kraj «område». Samme betydning oppgis flere andre steder, f.eks. Online etymology dictionary (https://www.etymonline.com/word/Ukraine), Store Danske (https://denstoredanske.lex.dk/Ukraine)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.