Taras Sjevtsjenko var en ukrainsk forfatter og maler. Han regnes som Ukrainas nasjonalpoet og grunnlegger av realismen i ukrainsk malerkunst.
Sjevtsjenko var livegen fra fødselen, men ble løskjøpt i 1838 og begynte på Kunstakademiet i St. Petersburg, samtidig som han skrev dikt. Han debuterte i 1840 med diktsamlingen Kobzar, som ble fulgt av flere episke dikt, der han skildrer ukrainsk liv og historie (Hajdamakene, 1841).
I 1847 ble han arrestert for revolusjonær virksomhet og dømt til ti års soldattjeneste. Tross skriveforbud skrev han i disse årene blant annet flere fortellinger og den selvbiografiske romanen Kunstneren (1856, utgitt posthumt) på russisk. Han kom med sterke angrep på nasjonal og sosial undertrykkelse er de episke diktene Neofyttene (1857) og Marija (1859).
Sjevtsjenko har fått en unik posisjon i ukrainsk kultur som en personifisering av landets uavhengighetskamp. Denne rolle er et resultat av hans egen bakgrunn som livegen, hans forvisning, men også av innholdet i de litterære verkene. Det er reist mer enn tusen minnesmerker for ham i Ukraina og resten av verden, men ingen i Norge ennå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.