[go: up one dir, main page]

Lepus europaeus

Lepus europaeus, sørhare. Foto fra: Onsild, Jylland, Danmark

Lepus europaeus

Sørharen er godt kamuflert. Foto fra: Store Vrøj ved Kalundborg

Sørhare er en art i harefamilien. Den har innvandret til Norge fra Sør-Sverige, hvor den er blitt satt ut og hvor den kalles felthare. Den er plassert på Fremmedartslista som en fremmed og uønska art i Norge, i kategorien svært høy risiko. Trusselen er først og fremst at den kan utkonkurrere vår hjemlige hare.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Lepus europaeus
Beskrevet av
Peter Simon Pallas, 1778
Fremmedartstatus i Norge
SE – Svært høy risiko
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Jakt på sørhare er tillatt i hele Norge fra 10. september til siste dag i februar.

Beskrivelse

Lepus europaeus

Kraniet av en sørhare. Foto fra: Ærø, Danmark

Sørharen er noe større enn vår hare. Kroppslengden blir inntil 68 centimeter, halelengden 14 centimeter og vekta 5 kilo (vanligvis 3,5–5 kilo). Ørelengden er inntil 14 centimeter og bakfotlengden 19 centimeter; begge litt lenger enn hos vår hare. Pelsfargen er gulgrå, mer grå over ryggen og mer rustfarga på kroppssidene. Buken er nesten helt kvit. Halen er svart oppå og kvit under. Ørene er grå, med en trekanta svart flekk ytterst på baksida. Unger kan ha ei kvit stripe i pannen. Vinterpelsen er omtrent som sommerpelsen, men kan være litt lysere.

Levevis

Sørharens naturlige habitat er tempererte skoger, sletter og stepper. I dag forekommer den særlig i kulturlandskap, men forsvinner når driften blir for intensiv. Den spiser det meste av planter, særlig gras og blomsterplanter. Sørharen er stort sett nattaktiv og beveger seg over temmelig små områder.

Formeringssesongen er ganske lang, men med en topp om våren. I Sør-Sverige fødes de første kullene allerede i februar. Flere hanner samler seg rundt en brunstig hunn, som til gjengjeld forsøker å holde dem på avstand ved å «bokse» og jage dem. Hannene slåss også seg imellom. Drektighetstida er 40–46 dager. En hunn kan få fra ett til fem kull i året, gjennomsnittet på tre kull gir omtrent ti unger per år. Moren dier ungene kun én gang per dag, rundt én time etter solnedgang, og kun i noen få minutter.

Utbredelse

Lepus europaeus

Sørhare. Foto fra: Mariestad, Sverige

utbredelse av sørhare
Utbredelse av sørhare (Lepus europaeus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av sørhare

Sørharen er utbredt over store deler av Europa. Fra vest til øst strekker utbredelsen seg fra det nordøstligste Spania, gjennom hele Europa og østover i et belte til det sentrale Russland. Fra nord til sør strekker utbredelsen seg fra Sør-Finland til Syria. Det er geografisk variasjon i størrelse og pels. Selv om sørharen er en vanlig art, er bestanden i nyere tid redusert som følge av industrialisering, utbygging og jordbruk. En rekke sykdommer kan potensielt redusere bestander kraftig og også spre seg til vår hjemlige hare.

I Norge er sørhare funnet i Østfold og tilgrensende områder i Akershus. Det er uklart om arten utvider sin utbredelse og om bestanden øker. I Sør-Sverige ble den først satt ut i 1858 som jaktvilt, spredningen ble deretter hjulpet på med ytterligere utsettinger flere steder. Bestanden ser ut til å ha økt langsomt den første tiden. På begynnelsen 1990-tallet ble det skutt 90 000 sørharer i Sverige. Dette kan tyde på en temmelig eksplosiv økning i bestanden de senere tiårene. Klimaendringer kan ha bidratt til en slik økning.

Sørharer er også innført til en rekke andre land og øyer, både til mange land i Amerika og til Australia og New Zealand. Til Storbritannia ble den muligens innført allerede av romerne. Bestanden i Argentina har vokst seg veldig stor og har spredt seg over et svært område. Store mengder kjøtt fra argentinske sørharer er blitt eksportert tilbake til Europa.

Taksonomi

Slektskapet blant artene i hareslekten Lepus er ikke helt avklart. Mange underarter hos sørhare er beskrevet. Sørharen ligner mye på kappharen i Afrika, og disse to artene regnes ofte som underarter av samme art. Ulike molekylær-genetiske metoder har gitt litt forskjellige svar, de to kan både beskrives som å være samme art og tilstrekkelig forskjellige til å være to gode arter. De kan tenkes å utgjøre en artsring, der i det minste enkelte bestander er blitt så forskjellige at de kan betraktes som ulike arter. Utsettinger av sørhare mange steder for å styrke eller tilbakeføre bestander kan ha gjort det vanskeligere å forklare dagens situasjonsbilde.

Sørharen kan krysse seg med vår hjemlige hare og gi fertilt avkom. I Fremmedartsliste 2018 (Artsdatabanken) står det: «Sørhare (Lepus europaeus) er vurdert som 'svært høy risiko' (SE) fordi den med stor sannsynlighet vil etablere seg permanent og spre seg i Norge. Sørhare kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener.»

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Mammalia spendyr, sogdyr, pattedyr
Overorden Euarchontoglires
Orden Lagomorpha haredyr
Familie Leporidae harefamilien
Slekt Lepus
Art Lepus europaeus felthare, sydhare, sørhare

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Lepus europaeus
Artsdatabanken-ID
47962
GBIF-ID
7952072

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg