[go: up one dir, main page]

Folkemord er drap, alvorlig skade og annen ødeleggelse rettet mot en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, med et formål om helt eller delvis å ødelegge gruppen.

Faktaboks

Også kjent som

genocid

Det er ikke avgjørende om forbrytelsen begås i væpnet konflikt eller fredstid, og folkemord skiller seg dermed fra krigsforbrytelser, som forutsetter en væpnet konflikt. Og mens en massakre eller et massedrap kan være en forbrytelse mot menneskeheten, krever folkemord altså en særlig hensikt om å ødelegge en menneskegruppe.

Folkemordkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1948. Norge ratifisertekonvensjonen i 1949. Folkemord er også inntatt som en egen forbrytelse i Romavedtektene til Den internasjonale straffedolstolen. Folkemord er en internasjonal forbrytelse, og anses som en del av folkerettslig sedvane med status som jus cogens, som betyr at alle stater er forpliktet til å forhindre folkemord, også de statene som ikke har ratifisert folkemordkonvensjonen. Alle stater har en rett, og noen ganger også en plikt, til å straffeforfølge folkemord. Det er ganske stor enighet om at en hvilken som helst stat kan straffeforfølge folkemord, uavhengig av om det kan påvises noen bestemt forbindelse mellom forbrytelsen og den aktuelle staten.

Eksempler på folkemord er folkemordet i Rwanda i 1994 og i Srebrenica i Bosnia i 1995. I etterkant ble Rwanda-tribunalet og Jugoslavia-tribunalet opprettet, som begge hadde kompetanse til å pådømme folkemord.

Begrepet folkemord

Begrepet «folkemord» (genocide; av gresk genos: folk og latin cide: drap) ble introdusert av den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin under andre verdenskrig (1944), med Holocaust som bakteppe. Han forklarte folkemord som «a coordinated plan of different actions aiming at the destruction of essential foundations of the life of national groups, with the aim of annihilating the groups themselves». Poenget var ofrenes tilhørighet til en gruppe, snarere enn bestemte handlinger de hadde utført.

Etter andre verdenskrig

Folkemord var ikke inkludert som en egen forbrytelse i Nürnbergvedtektene, og for forbrytelser som i dag blir omtalt som folkemord, ble tyske politikere og militære i Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig i stedet dømt for forbrytelser mot menneskeheten.

Eksempler på at personer er blitt straffet for folkemordhandlinger begått som del av Holocaust, er Hössaken (Polen, 1947) og Eichmannsaken (Israel, 1962).

Folkemordkonvensjonen

I 1948 ble folkemordkonvensjonen vedtatt av FNs generalforsamling. Den er (per februar 2023) ratifisert av 153 stater, deriblant Norge som ratifiserte i 1949. Konvensjonens artikkel 1 slår fast: «Genocide is a crime under international law». I artikkel 2 er folkemord definert som bestemte handlinger begått i krig eller fredstid «i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Det er altså gruppen i seg selv som er beskyttet.

Folkemord som en internasjonal forbrytelse, slik den er definert i folkemordkonvensjonen, anses som en del av folkerettslig sedvane med status som jus cogens, en regel alle er absolutt bundet av. Det anses som en rett erga omnes for alle stater å straffeforfølge brudd, og det kan etter omstendighetene også foreligge en plikt. Det er i dag nokså utstrakt enighet om at folkemord er gjenstand for universell jurisdiksjon; en hvilken som helst stat kan straffeforfølge folkemord, uavhengig av om det kan påvises noen bestemt forbindelse mellom forbrytelsen og staten.

Jugoslaviatribunalet og Rwandatribunalet

Både Jugoslavia-tribunalet og Rwanda-tribunalet hadde kompetanse til å pådømme folkemord, jf. artikkel 4 og artikkel 2 i de respektive vedtektene. Definisjonen og de nærmere objektive og subjektive vilkårene for folkemord er fortolket i en rekke banebrytende dommer fra Rwanda-tribunalet i kjølvannet av folkemordet i Rwanda i 1994, som Akayesusaken, Kambandasaken, Kayishemasaken, Ruzindanasaken, Rutagandasaken og Musemasaken. Definisjonen av folkemord er også fortolket av Jugoslavia-tribunalet, særlig i Jelisićsaken og i Krstićsaken som gjaldt Srebrenica-massakren, et folkemord på over 9000 bosniske gutter og menn i Srebrenica i Bosnia i 1995. I 2019 dømte Jugoslavia-tribunalets ankeinstans serberen Radovan Karadžić til livsvarig fengsel blant annet for delaktighet i folkemordet i Srebrenica.

Den internasjonale straffedomstolen

Folkemord er inntatt som en egen forbrytelse i Romavedtektene til Den internasjonale straffedolstolen. Artikkel 6 her er tilnærmet identisk med folkemordkonvensjonens artikkel 2. Den internasjonale straffedomstolens bestemmelse lyder:

«Genocide. For the purpose of this Statute, "genocide" means any of the following acts committed with intent to destroy, in whole or in part, a national, ethnical, racial or religious group, as such:

(a) Killing members of the group;

(b) Causing serious bodily or mental harm to members of the group;

(c) Deliberately inflicting on the group conditions of life calculated to bring about its physical destruction in whole or in part;

(d) Imposing measures intended to prevent births within the group;

(e) Forcibly transferring children of the group to another group.»

Den internasjonale straffedomstolens fortolkning følger rettspraksis fra Rwandatribunalet og Jugoslaviatribunalet. En nærmere beskrivelse av sentrale tolkningsmomenter er inntatt i Den internasjonale straffedomsolens Elements of Crimes. Folkemord kan altså pådømmes av Den internasjonale straffedomsolen, samtidig som statspartene har en førsterett til å straffeforfølge etter prinsippet om såkalt komplementaritet i Romevedtektenes artikler 17-20.

Den objektive gjerningsbeskrivelsen

Vilkåret om gruppetilhørighet

De fire gruppene som eksplisitt er beskyttet etter folkemordkonvensjonen og Den internasjonale straffedomsolens vedtekter, er nasjonale, etniske, rasemessige og religiøse grupper. Politiske, sosiale, økonomiske, kjønnsbaserte og kulturelle grupper faller altså utenfor. I forarbeidene til folkemordkonvensjonen er formålet oppgitt å være beskyttelse av en «stabil og permanent gruppe». Det er neppe rettslig forankring i dagens folkerett for å gå utenfor de fire nevnte gruppene.

Det er gruppen som sådan og ikke individet som er beskyttet. For så vidt er det tilstrekkelig at bare én person er drept, dersom den underliggende hensikten er å ødelegge en gruppe. Rwanda-tribunalet har understreket at vurderingen av om man har å gjøre med en slik gruppe, må skje i lys av den aktuelle politiske, sosiale og kulturelle konteksten. Stabilitet og varighet er et felles kjennetegn for de fire gruppene, jf. Akayesusaken (Rwanda-tribunalet) og Jelisićsaken (Jugoslavia-tribunalet). I Jelisićsaken vektlegges særlig gjerningspersonens subjektive syn:

«[T]o attempt to define a national, ethnical or racial group today using objective and scientifically irreproachable criteria would be a perilous exercise whose result would not necessarily correspond to the perception of the person concerned by such characterisation. Therefore, it is more appropriate to evaluate the status of a national, ethnical or racial group from the point of view of those persons who wish to single that group out from the rest of the community.»

Hva som skal til for å tilhøre en av de fire gruppene er ikke nærmere bestemt, verken i folkemordkonvensjonen eller i Den internasjonale straffedomsolens vedtekter. Kriteriene er heller ikke klarlagt fullt ut i internasjonal rettspraksis. Medlemskap i en gruppe kan fastslås ved objektive kriterier, som legitimasjonspapirer, identitetskort og liknende. I rettspraksis fra Jugoslavia-tribunalet og Rwanda-tribunalet er det lagt betydelig vekt på om medlemmer av gruppen er identifisert og plukket ut av gjerningspersonen. Man har altså tatt hensyn til gjerningspersonens subjektive oppfatning. Samtidig legges det også vekt på offerets egen oppfatning om tilhørighet.

De enkelte handlingene

Den typiske handlingen for å ødelegge en gruppe vil være drap på medlemmer av gruppen, men også mer subtile handlinger kan tenkes. Gruppen kan for eksempel splittes, slik at den ikke lenger kan rekonstituere seg som gruppe, jf. saken mot Blagojević og Jokić (Jugoslavia-tribunalet).

I tillegg til at selve handlingen må være begått forsettlig, kreves en særlig underliggende hensikt med handlingen om helt eller delvis å ødelegge den aktuelle gruppen. At gjerningspersonen rent faktisk forstår at gruppen vil bli ødelagt, holder ikke til domfellelse for folkemord. Kravet om en slik særlig hensikt er bekreftet en rekke ganger, blant annet i Akayesusaken (Rwanda-tribunalet). Det er imidlertid ikke grunnlag for å kreve at handlingen er begått som ledd i en politisk plan eller en organisatorisk plan eller med et særlig motiv (som er noe mer enn en hensikt), selv om eksistensen av en slik plan eller et slikt motiv kan ha betydning for bevisbedømmelsen.

Å føre bevis for at gjerningspersonen hadde en hensikt om ødeleggelse, kan være vanskelig, med mindre det foreligger en tilståelse. Både Jugoslavia-tribunalet og Rwanda-tribunalet har lagt til grunn at man ved bevisvurderingen kan basere seg på de faktiske ytre omstendigheter i den konkrete saken og mønster av målbevisste og systematiske handlinger. I Akayesusaken ble det blant annet lagt vekt på systematisk utførelse av drap, drap på spedbarn og gravide, lemlestelse, oppretting av veisperringer for å hindre flukt, anti-tutsi-propaganda og oppfordring i radio til å finne tutsier og drepe dem, samt gjerningspersonenes organisering.

Norge og folkemordforbrytelsen

Norge ratifiserte folkemordkonvensjonen i 1949. Folkemord er kriminalisert i den norske straffeloven kapittel 16 § 101. Den norske bestemmelsen er nærmest identisk med Den internasjonale straffedomsolens folkemordbestemmelse.

Noen utvalgte saker om folkemord

Armenerne

I 1915-1916 ble rundt 1,5 millioner armenere drept mens Tyrkia var underlagt Det osmanske riket (Stor-Tyrkia). Armenerne ble utsatt for massakrer, deportasjoner, utsulting og vold. En formell anerkjennelse av at det skjedde et folkemord, har ennå ikke funnet sted.

Anfal-kampanjen i Irak

Et eksempel på handlinger forsøkt pådømt som folkemord i vår tid er massakrene på den kurdiske befolkningen i Nord-Irak i 1987-1988, med bruk av sennepsgass og nervegass. Massakrene skjedde under Saddam Husseins regime, og Hussein ble tiltalt for folkemord. Han ble dømt til døden i 2006 av Iraqi High Tribunal, men bare for andre forbrytelser, herunder krigsforbrytelse og forbrytelser mot menneskeheten.

Guatemala

I Ríos Montt-saken i Guatemala (2013) ble tidligere president og general Ríos Montt dømt til 80 års fengsel av spesialdomstolen The High Risk Court for delaktighet i et folkemord på over 3000 medlemmer av mayafolket begått før fredsavtalen i 1996. Dommen ble senere opphevet av Guatemalas konstitusjonsdomstol. En ny straffesak kom siden i gang, men Montt døde før den ble avsluttet.

Ukraina og Gaza

I november 2023 blir begrepet folkemord stadig nevnt i forbindelse med de pågående konfliktene i Ukraina og i Gaza, med store tap av sivile. Det blir hevdet at russiske styrker begår folkemordhandlinger mot ukrainere i Ukraina og at israelske styrker begår folkemordhandlinger mot palestinere i Gaza.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hagtvet, Bernt, red.: Folkemordenes svarte bok : politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret, 2008
  • Kimenyi, Alexandre & Otis L. Scott, red.: Anatomy of genocide : state-sponsored mass-killings in the twentieth century, 2001
  • Shaw, Martin: War and genocide : organized killing in modern society, 2003
  • Valentino, Benjamin A.: Final solutions : mass killing and genocide in the twentieth century, 2004
  • Baumann, Elizabeth og Stigen, Jo: Internasjonal strafferett. En innføring, 2018
  • Weitz, Eric D.: A century of genocide : utopias of race and nation, 2003

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg