seder – Store norske leksikon

Vinbeger og matzot

Av John Snyder.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Seder er festmåltidet som innleder den jødiske festen pesach. Navnet seder (orden) viser at det dreier seg om et fastlagt ritual. En seder begynner med at det leses en velsignelse over vinen (kiddush) og fortsetter med lesing fra boken Haggada, som forteller om hvordan israelittene, med Guds hjelp, unnslapp fra slavetilværelsen i Egypt (2. Mosebok). I løpet av denne delen av sederen inntas det mange forskjellige symbolske retter.

Faktaboks

Etymologi: hebraisk orden

Den rituelle delen etterfølges av et større festmåltid som ofte ledsages av flere kjente sanger og fortellinger. Utenfor det jøder kaller Eretz Israel (landet Israel) holdes slike sederfester de to første kveldene, i staten Israel kun den første kvelden.

Det ritualet som feires i dag, er utviklet av rabbinerne etter at tempelet i Jerusalem ble brent av romerne i år 70 evt., men er basert på langt eldre tradisjoner.

Maten

Jødisk museum, Wien.

Seder-tallerken, Böhmen ( tidlig 1900-tallet)

Av Bente Groth.

Lisens: CC BY SA 3.0

De enkelte symbolske rettene skal minne om forskjellige aspekter av slavelivet i Egypt og om ofringene som foregikk i tempelet i Jerusalem under pesach. Disse symbolske rettene har de samme hebraiske betengelsene over alt, men noen av dem kan bestå av litt ulike ingredienser blant jøder fra forskjellige deler av verden.

Viktigst er det ugjærete brødet, matza (flertall matzot). Tre matzot plasseres på et fat, pakket inn i en spesiell hvit serviett. Viktig er også vin til bruk under de mange velsignelsene som leses under det lange måltidet. Det er også tradisjon å sette frem et glass vin til profeten Elia, som ifølge en gammel tradisjon skal komme tilbake på denne dagen for å kunngjøre at Messias snart kommer.

På en spesiell tallerken, som oftest dekorert med tekst og/eller bilder, legger man disse rituelle rettene:

Et ristet hardkokt egg som skal symbolisere ofringene i tempelet i Jerusalem og sorg over tempelets fall.
En ristet knoke (zeroa), av okse eller kylling, som skal symbolisere påskelammet (som jøder ikke slakter/spiser etter at tempelkulten opphørte).
Bitre urter (maror) til minne om israelittenes lidelser i Egypt. I mange kretser bruker man også enda en bitter urt (hazeret), blant askenaser oftest pepperrot.
Grønne urter (karpas) som symboliserer både slavetilværelsen og befrielsen.
Saltvann til å dyppe urtene i, til minne om israelittenes tårer.
En fruktmos (haroset) som skal minne om mørtelen israelittene brukte under slavearbeidet i Egypt. Hva denne består av, er avhengig av den enkelte families tradisjoner. Akenasisk haroset er gjerne basert på epler, mens sefarder bruker dadler.

Sedertallerkener er en viktig del av tradisjonelt jødisk kunsthåndverk, og går ofte i arv i familiene.

Ritualene

Bilde publisert av Israel ben Daniel ha-Zifroni, for Google Art Project.

fra Venezia Haggada,nå i Israel Museum, Jerusalem.

Av Giovanni di Gara, 1600-tallet..

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Et sedermåltid foregår i en bestemt orden som er fastlagt av rabbinerne. Hele ritualet er nedskrevet i Haggada, inkludert instruksjoner om når og hvordan man skal spise de forskjellige symbolske rettene. Selve teksten forteller historien om israelsfolkets (Am Israel) utvandring fra Egypt og omfatter også mange sanger. De aller fleste utgaver av Haggada er rikt utsmykket og dekorert med bilder som illustrerer hendelsene som beskrives.

Alle deltagerne får hver sin Haggada slik at de kan følge teksten og handlingsforløpet. Ifølge tradisjonen skal alle tekstene leses på hebraisk. For at alle skal kunne følge med i teksten, også de som ikke kan mye hebraisk, har svært mange utgaver av Haggada derfor tekst på to språk, hebraisk og landets språk.

Selve seremonien innledes med velsignelse av vinen og vasking av hendene. I løpet av hele seremonien skal alle ha fått fire glass vin (eventuelt druesaft). Dette for å minnes de fire løftene om hjelp og befrielse Gud ga til folket (i henhold til 2. Mosebok kapittel 6, vers 6–7). Sederen avsluttes med det gamle jødiske ønsket om å være «neste år i Jerusalem». Denne formuleringen avslutter også ritualene på jom kippur, forsoningsdagen.

Afikoman

Før selve lesingen åpner den som leder seremonien pakken med matzot, brekker den midterste i to, og dekker dem til igjen. Den avbrukne biten kalles Afikoman, og gjemmes. Denne deles mellom deltagerne på slutten av måltidets rituelle del, og skal minne om israelittenes siste måltid før de forlot Egypt. I mange miljøer er det vanlig at barna gjemmer Afikomanen og ikke gir den fra seg før de får en liten gave. Dette bidrar til å øke barnas interesse for å være med helt til slutten av denne lange seremonien.

De fire spørsmålene

innenfor de aller fleste jødiske retningene spør (synger) det yngste barnet (tidligere den yngste gutten) de såkalte «Fire spørsmålene» som innledes med ordene: «Hvorfor er denne natten annerledes enn alle andre netter?» Så følger fire ulike konkrete spørsmål om hvorfor man denne natten bare får spise matza, hvorfor man bare må spise bitre urter, hvorfor disse må dyppes i saltvann og hvorfor man skal lene seg tilbake under dette måltidet.

Spørsmålene blir besvart gjennom lesing og synging av tekstene i Haggada. Sangenes tekster er stort sett de samme blant askenasiske og sefardiske jøder, men melodiene de synges til er svært forskjellige. Dette kan føre til stor munterhet der det både er askenasiske og sefardiske jøder til stede. I noen familier leser mannen i huset tekstene, i andre familier går dette på omgang.

Festmåltidet

Når den rituelle delen er over, inntas et større festmåltid. Hva man spiser er avhengig av hvor i verden ens forfedre kom fra og hvilken jødiske retning man tilhører. Sefardiske jøder kan tradisjonelt spise det som med en fellesbetegnelse kalles kitniyot, som omfatter ris, bønner, erter, linser, pianøtter og kikerter (humus). Å spise noe som regnes inn i denne kategorien under pesach har vært forbudt for askenasiske jøder siden middelalderen, men er i de senere år blitt tillatt av de ledende rabbinerne innenfor reformjødedommen og konservati v jødedom. (Forbudet er en rabbinsk tradisjon fra middelalderen, ikke en bibelsk lov.)

Et askenasisk og et sefardisk, et reformjødisk og et ortdokst seder-måltid vil derfor være ganske forskjellige. Felles for alle er at det dreier seg om tradisjonelle måltider, der maten er den samme hvert år.

Overholdelse

Svært mange jøder deltar i en seder i forbindelse med pesach. Det er mest vanlig å feire en slik seder med sin familie, men mange menigheter, institusjoner, sykehus, restauranter, jødiske hoteller, og i dag også cruiseskip med mange jødiske passasjerer, holder gjerne en felles seder. Her prøver man ofte å finne en form der alle kan være med, uavhengig av hvilken retning innen dagens jødedom deltagerne tilhører.

Det kan variere mye hvor nøye den enkelte familie er med å overholde alle tradisjonene, eller lese hele teksten. Blant ortodokse og ultraortodokse er man svært nøye med både forberedelsene og selve gjennomføringen. Det er da svært begrenset hvor, og med hvem, man kan feire pesach.

Hos andre kan det bli en noe avkortet seremoni og mindre høytidelig. Mange feirer nå også sammen med venner. Men også jøder som ellers ikke er nøye med å overholde alle matreglene som gjelder under pesach, spiser gjerne matzot denne kvelden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Religionshistoriker