Menighetene velger selv sin rabbiner, og både menigheten selv, og den enkelte rabbiner, har stor frihet når det gjelder hvilke ritualer og regler som skal eller bør praktiseres. Mange konservative jøder lever et tilnærmet tradisjonelt jødisk liv, andre gjør det ikke. Det er vanlig å overholde kosher-reglene og vanlig å oppsøke synagogen på sabbaten og de store helligdagene. I konservativ-jødiske menigheter i diasporaen er det likevel vanlig å bruke bil for å komme til synagogen på disse dagene, og mange vil også lempe litt på matreglene når det er utenfor hjemmet.
Synet på kvinnens oppgaver er etter hvert blitt forandret i mer egalitær retning. Man endret tidlig den gamle praksisen, der kvinner var henvist til egne gallerier eller rom under gudstjenesten, slik at familier som ønsket det, kunne sitte sammen. Allerede i 1922 ble det arrangert en bat mitzva for jenter, og fra 1954 fikk kvinner anledning til å lese fra Tora-rullene i synagogen. De tradisjonelle ekteskapskontraktene, ketuba, har fått en annen ordlyd, slik at kvinner i dag har bedre rettigheter i forbindelse med jødiske skilsmisser.
De fleste menighetene praktiserer nå full likestilling mellom menn og kvinner, andre har fremdeles noen begrensninger på kvinners deltagelse i gjennomføringen av gudstjenestene i synagogene. Konservativ jødedom ordinerer fra 1983 også kvinnelige rabbinere, og i dag utdannes også kvinnelige kantorer (forsangere). Men det er opp til den enkelte menighet å avgjøre hvorvidt man vil ansette en kvinnelig rabbiner eller kantor. Kvinner har full anledning til å studere jødisk religiøs lov, halakha.
Synet på homofili varierer. Komitteen av rabbinere som utformer bevegelsens grunnleggende retningslinjer (Committee on Jewish Law and Standards) har behandlet spørsmålet flere ganger, sist i 2006, og kommet frem til forskjellig resultat. Det er nå opp til hvert enkelt lærested, og hver enkelt menighet, å avgjøre om homofile og lesbiske, bifile og transpersoner kan ordineres til rabbinere, og hvorvidt det er tillatt for en konservativ rabbiner å vie par av samme kjønn. De fleste europeiske menighetene, samt masorti-bevegelsen i Israel, godtar ikke denne liberaliseringen i forhold til ortodoks jødisk praksis.
Konservativ jødedom anerkjenner, i utgangspunktet, kun barn født av en jødisk mor som jøder, men mange menigheter praktiserer reglene rundt blandete ekteskap, og barn med uklar status, noe mer liberalt enn hva som er tilfelle blant ortodokse. Den ikke-jødiske parten oppmuntres til å konvertere, og konverteringene foregår etter den gamle tradisjonen. Likevel godtas bevegelsens konverteringer fremdeles ikke av den offisielle ortodokse jødedommen eller av Israels hovedrabbinat. Dette skaper mange problemer for dem som praktiserer denne formen for jødedom, og som derfor har en identitet sterkt knyttet til både landet og staten Israel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.