[go: up one dir, main page]

Krypton
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Krypton er et grunnstoff som er en edelgass. Ved temperaturer på over 120,85 kelvin er krypton en enatomig gass uten farge, lukt og smak. I periodesystemet hører det til i gruppe 18.

Faktaboks

Uttale
krˈypton
Etymologi
fra gresk kryptos ‘skjul’
Engelsk navn
krypton

Bruk

Krypton brukes sammen med nitrogen og argon som fyllgass i glødelamper. Fyllgassen bidrar til å redusere fordampningen av wolframtrådene. I lysrør brukes krypton sammen med argon for å øke lysutbyttet. I spesiallamper, for eksempel til fotografering, brukes krypton på grunn av det intense hvite lyset som det sender ut når filamenttemperaturen økes. Krypton brukes også i elektriske lysbuelamper som har et lys med særlig evne til å trenge gjennom tåke.

Den radioaktive isotopen 85Kr, som har en halveringstid på 10,76 år, brukes i spesielle lamper som avgir lys i flere år. Lampene er belagt innvendig med et tynt belegg av en fosfor. Fosforene aktiveres med stråling fra kryptonisotopen og avgir lys så lenge kryptons aktivitet er tilstrekkelig høy.

Mellom 1960 og 1967 ble lengdeenheten meter definert ut fra bølgelengden for en linje i spekteret til krypton-isotopen 86Kr.

Forekomst

Krypton forekommer i naturen hovedsakelig i atmosfæren. Gassen utgjør 1,14 ppm av tørr luft i den nedre delen av atmosfæren. Den forekommer også i naturgasser og gasser fra varme kilder og vulkaner.

Historie

Krypton ble oppdaget av William Ramsay og Morris W. Travers i 1898 i flytende luft i en rest som ble tilbake etter inndamping nesten til tørrhet. De kalte grunnstoffet for krypton fordi det var «skjult» bak argon.

Fremstilling

Krypton fremstilles kommersielt ved fraksjonert destillasjon av oksygenfraksjonen av flytende luft. Som et siste trinn i prosessen blir edelgassene krypton og xenon skilt fra hverandre.

Kjemiske egenskaper

Krypton er det letteste av edelgassene som inngår i kjemiske forbindelser.

Forbindelser

Kryptonforbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder grunnstoffet krypton. Ettersom krypton er en edelgass, reagerer det lite med andre stoffer.

Inntil 1962 var krypton kun kjent for å danne enkelte, lite stabile addisjonsforbindelser, såkalte klatrater, med andre forbindelser som hydrokinon, fenol, vann eller bortrifluorid. Disse addisjonsforbindelsene, som for eksempel hydratet 8Kr · 46H2O, som dannes når vann behandles med krypton under trykk ved lav temperatur, er ikke å regne som vanlige kjemiske forbindelser.

Den første kryptonforbindelsen som ble fremstilt og beskrevet var kryptontetrafluorid, som har kjemisk formel KrF4, men gjentagelse av forsøket har bare ført til dannelse av kryptondifluorid, KrF2. Det er derfor svært usikkert om tetrafluoridet eksisterer. Eksistensen av KrF2 ble påvist i 1963 ved å bestråle en blanding av krypton og fluor med ultrafiolett lys ved –253 °C. KrF2 er fargeløst og spaltes langsomt ved romtemperatur i krypton og fluor. Kompleksforbindelsen KrF2 · 2SbF5 er noe mer stabil enn difluoridet i seg selv.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Smeltepunkt
-157,35 °C
Kokepunkt
-153,35 °C (ved 1 atm)
Massetetthet
2,823 g/cm³ (fast stoff)
Elektronkonfigurasjon
[Ar]3d¹⁰4s²4p⁶

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg