luft

De gassene det er mest av i ren, tørr luft ved bakkenivå er nitrogen (78,08 prosent), oksygen (20,95 prosent) og argon (0,94 prosent). Luften inneholder dessuten karbondioksid (for tiden 420 deler per million, ppm, økende med cirka 3–9 ppm per år) og mindre mengder metan.

Det finnes også spor av andre gasser: ozon, svoveldioksid, ammoniakk og karbonmonoksid.

I luften er det også vanndamp (i middel 1 prosent), men mengden varierer sterkt med klima. Luften inneholder dessuten stoffer fra naturlige og kunstige kilder: NaCl, kosmisk støv, ørkenstøv, planterester, sot, vulkanaske med mer.

Menneskelig aktivitet og vulkanutbrudd kan virke inn på atmosfæren ved at det tilføres nye stoffer, eller ved at det prosentvise forholdet mellom de naturlige bestanddelene blir forrykket. Dette gjelder særlig ozon og karbondioksid. Det antas at mengden karbondioksid, relativt sett, har økt med rundt 50 prosent de siste 100 årene som resultat av forbrenning av fossilt brensel.

Mengden av de viktigste gassene i atmosfæren er temmelig konstant opp til cirka 50 kilometer. I større høyder blir det et prosentvist høyere innhold av lettere gasser, som hydrogen.

Ved en temperatur på 0 grader celsius (°C) og trykk på 1013,25 millibar (1013,25 hektopascal, hPa) har luft en tetthet på 1,2923 kilogram per kubikkmeter, kg/m³.

Ved sterk avkjøling kondenseres luft til en lettflytende væske. Ved oppvarming av flytende luft fordamper først nitrogen, ved –196 °C, og så oksygen ved –183 °C.

Luftens sammensetning har endret seg betydelig gjennom de geologiske periodene. Gasser som dominerte uratmosfæren er nesten forsvunnet, mens andre har økt i mengde. Det store oksygeninnholdet er produsert og blir holdt ved like ved fotosyntesen.

Studier av luftens kjemi har fått økt interesse de senere år, særlig på grunn av virkningene av luftforurensning.

• atmosfæren
• drivhuseffekten
• luftforurensning