naturgass

Naturgass er en blanding av lavmolekylære hydrokarboner, som i tillegg også kan inneholde vekslende mengder av andre gasser, som nitrogen, karbondioksid og hydrogensulfid. Den vil normalt være mettet med vanndamp når den produseres fra brønnen. Metan, som er den letteste av hydrokarbongassene og har et kokepunkt på –161 °C, utgjør vanligvis cirka 85 prosent. Etan (kokepunkt –88 °C) utgjør 5–10 prosent. Resten er propan, normal- og isobutan, pentaner og høyerekokende (tyngre) komponenter. Pentan og høyerekokende komponenter er væsker ved romtemperatur, men de har såpass høyt damptrykk at de kan finnes som komponenter i en gassblanding.

Handelsproduktet tilsettes luktstoffer for at eventuelle lekkasjer lettere skal oppdages. Det er også giftfritt, noe som skiller naturgass fra lysgassen som tidligere ble brukt til belysning og oppvarming i byene.

Avhengig av sammensetningen av gassen brukes betegnelser som rikgass, tørrgass, våtgass, NGL, LNG, LPG og sur gass.

Gass som tas opp fra et gassreservoar behandles først for å fjerne vanndamp, lett kondenserbare hydrokarboner og om nødvendig også karbondioksid og/eller hydrogensulfid før den komprimeres til passende trykk og sendes i rørledning til gassmarkedene eller til videre behandling.

Hvis gassen produseres som et biprodukt fra en oljekilde, vil de første trinnene i prosessen være en rekke trykkreduksjoner av brønnstrømmen. Gassen vil da boble ut omtrent som karbondioksid fra en brusflaske som åpnes. De øvrige rensetrinnene er som ovenfor.

Naturgass som utvinnes til havs, som for eksempel på den norske kontinentalsokkelen, blir først stabilisert på produksjonsplattformen ved at vanndamp og lett kondenserbare komponenter fjernes, slik at gassen kan transporteres i rørledning til land for videre opparbeiding.

Et rørledningsnett er meget kapitalkrevende, så hvis gass skal transporteres over svært lange avstander, må den først kondenseres til væske (LNG). Ved 1 atm er kokepunktet for metan –161 °C, det betyr at det må bygges store og kompliserte kondenseringsanlegg. Også skip som frakter kondensert naturgass er kostbare å bygge, idet den kondenserte gassen transporteres uten overtrykk og må derfor holdes på en temperatur rundt –161 °C.

På grunn av de høye transportkostnadene blir det fortsatt brent av store mengder naturgass der den finnes sammen med råolje, særlig i Midtøsten. I Norge er adgangen til å brenne gass begrenset til prøveproduksjon i letefasen for et felt. Også distribusjon til sluttbrukerne er kostbart. Gass distribueres gjennom rørledninger, og brukes til oppvarming av hus, i industrielle prosesser, i gasskraftverk og som råstoff for petrokjemisk produksjon (metanol, ammoniakk, carbon black, med mer).

For distribusjon av gass er det i Europa og USA bygd opp et meget tett og vidt forgrenet nett av rørledninger. Fra feltene i Nordsjøen er det bygd store undersjøiske rørledninger for gasstransport til kontinentet og Storbritannia. Det statlige selskapet Gassco, som leverer norsk gass videre til Europa, leverte i 2021 til sammen 113,2 milliarder kubikkmeter gjennom rørnettet.

For å ta opp svingninger i etterspørselen etter gass og for å sikre forsyningen, bygges gasslagre. I Europa har de store gasskjøperne på kontinentet etablert lagre som kan jevne ut sesongvariasjoner i etterspørsel, ta hånd om dagsvariasjoner og sikre gassforsyningen når tekniske problemer oppstår. De største lagrene er gjerne ferdigproduserte gassreservoarer i berggrunnen som blir fylt opp på nytt, men porøse bergartslag som aldri har inneholdt gass, kan også brukes. Store fjellhaller (kaverner) som er vasket ut i steinsaltformasjoner i forbindelse med saltproduksjon brukes også. Naturgass kan dessuten lagres som LNG i sylinderformede tanker med innlagt kjøling.

De største gassforekomster i verden ligger i Eurasia og Midtøsten, med desidert mest i Russland, Iran og Qatar. Disse tre landene har alene over halvparten av verdens kjente gassreserver.

Gassreservene i Norge er per 2017 anslått til 1,7 billioner kubikkmeter (1,7·10¹² m³). Dette utgjør kun 0,9 prosent av verdens samlede gassreserver, men 57 prosent av de europeiske gassreservene. Med en årlig produksjon i 2017 på 123,2 milliarder kubikkmeter (10⁹ m³) blir R/P- tallet for Norge 13,8 (forholdet mellom reserver og årlig produksjon). De påviste reserver av naturgass er ti prosent høyere enn råoljereservene regnet etter energiinnhold. Prisen på naturgass følger i hovedtrekk råoljeprisen, men utslagene er mindre.

Naturgass står for en mindre del av verdens forbruk av primærenergi enn råolje (henholdsvis 140,8 og 187,4 exajoule (EJ) i 2019. I løpet av et par tiår er det forventet at gass vil forbigå olje som den viktigste primærenergien på verdensbasis, men samtidig er det ventet at de fossile brennstoffene vil spille en viktig, men avtagende rolle på verdensmarkedet de kommende år. Det har vært en jevn vekst i forbruket av naturgass siden 1970-tallet, som fra 1990 til 2019 var på i gjennomsnitt på 2,45 prosent per år.

Naturgass benyttes til energiformål både i husholdning og industri, som råstoff i petrokjemi for produksjon av blant annet metanol og ammoniakk, og til produksjon av elektrisk energi i gasskraftverk.

Naturgass kan brukes som motorbrennstoff i biler. På dette området ble det i 1990-årene drevet et omfattende utviklingsarbeid av ledende bilfabrikanter, men noen stor utbredelse har denne anvendelsen ikke fått.

Forbrenning av naturgass gir lavere utslipp av karbondioksid per energienhet enn olje og kull, anslagsvis hhv. 20 og 40 prosent lavere, og vesentlig lavere utslipp av svoveldioksid og partikler. Det er betydelig større usikkerhet om utslipp av metangass, eksempelvis som følge av lekkasjer ved produksjon og distribusjon.

Både naturgassen selv og karbondioksiden fra forbrenningen regnes imidlertid som klimagasser, og lekkasjer og utslipp må derfor unngås eller reduseres.

Kilde: BP 2021 Statistical Review of World Energy.

• gass
• petroleum
• Norsk oljehistorie
• Snøhvitfeltet

• Arneson, Steinar (1998): Blått gull: historien om naturgassen