Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på Jordens og atmosfærens strålingsbalanse.
Med klimagasser menes alle gasser som påvirker klimaet, for eksempel også gjennom absorpsjon eller refleksjon/spredning av kortbølget stråling fra Solen, mens betegnelsen drivhusgasser gjerne benyttes om gasser som absorberer langbølget stråling fra Jorden, og dermed bidrar til drivhuseffekten. Gassene absorberer bestemte bølgelengder i strålingsspektrene fra Solen og Jorden.
Den viktigste drivhusgassen er vanndamp (H2O). Siden førindustriell tid har konsentrasjonen av drivhusgassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) i atmosfæren økt med henholdsvis 30 prosent, 150 prosent og 15 prosent. I tillegg er det tilført gasser som ikke finnes naturlig i atmosfæren, som hydrofluorkarboner (HFK), klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) og perfluorkarboner (PFK) – se fluorkarboner. Dette har medført en forsterket drivhuseffekt, noe som med stor sannsynlighet allerede har bidratt til å sette i gang global oppvarmingog endringer i klimaforhold.
De menneskeskapte utslippene av klimagasser skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) samt avskoging i tropiske strøk. Etter CO2 er det metan som bidrar mest til oppvarmingen. Økningen i metankonsentrasjonen skyldes husdyrhold, risproduksjon, brenning av biomasse og avfall samt produksjon og forbruk av fossile brensler. Viktige menneskeskapte kilder til lystgass er jordbruk og industrielle prosesser. CO2, CH4 og N2O har også viktige naturlige kilder, men de økte konsentrasjonene skyldes i all hovedsak menneskeskapte kilder.
I Kyotoprotokollen fra desember 1997 (se også Klimakonvensjonen) er utslippene av følgende gasser (eller grupper av gasser) regulert: Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFK), svovelheksafluorid (SF6) og perfluorkarboner (PFK). Disse gassene har svært ulike levetider i atmosfæren: Fra noen få måneder for noen HFK-er til 50 000 år for CF4, som tilhører gruppen PFK.
Utslippene av klimagasser i Norge var i 2021 på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en flat utvikling fra året før. Olje- og gassvirksomheten står for de største utslippene, der Mongstad-raffineriet med et utslipp på to millioner tonn CO2 alene utgjør fire prosent.
Kommentarer (2)
skrev Ida Buttingsrud Stokke
Hei! Finnes det eksempler på klimagasser som ikke er drivhusgasser? I så fall, hvilke?
skrev Jostein Mamen
Hei,
Som det står innledningsvis brukes ordet "Klimagasser" om alle gasser som påvirker klimaet, mens "Drivhusgasser" brukes om gasser som absorberer Jordens langbølgete stråling, og som dermed påvirker drivhuseffekten.
De forskjellige gassene i atmosfæren reagerer gjerne svært ulikt på den kortbølgete strålingen fra Solen og den langbølget strålingen fra Jorden. De to gassene det er mest av i atmosfæren, nitrogen (78 %) og oksygen (21 %) slipper gjennom det aller meste av både kort- og langbølget stråling.
Ozon er kanskje det beste eksemplet på en gass som i større grad er en "klimagass" enn en "drivhusgass", selv om den har de siste egenskapene også. Ozon finnes hovedsakelig i 20-30 km høyde. Her absorberer den strålingen fra Solen som har kortest bølgelengde, UV-strålingen, og som ville vært skadelig for livet på Jorden hvis den hadde kommet ned til bakken. Denne absorpsjonen fører også til at temperaturen i stratosfæren stiger fra i gjennomsnitt -50 i 10 km høyde til 0 grader i 40-50 km høyde.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.