Statfjord-feltet ligger på grensen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel. I forgrunnen plattformen Statfjord C, i midten Statfjord A, og lengst borte skimtes Statfjord B. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Statfjord
Statfjord. Tampenområdet ved Statfjord med plattformer, oljelastingssystemer, satellittfelt, brønnrammer og tilknyttede rørledninger.
Statfjord er et olje- og gassfelt på grenselinjen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel i Nordsjøen, vest for Sognefjordens munning. Feltet ligger i de norske blokkene 33/9 og 33/12 samt i britisk blokk 211/24. Det ble påvist i 1974 og er bygd ut på cirka 150 meters dyp med tre fullt integrerte plattformer av Condeep-type (Statfjord A, B og C) med understell og lagerceller av betong.
Statfjord A kom i produksjon 24. november 1979 og ligger sentralt på feltet. Statfjord B kom i produksjon i 1982 og ligger sør på feltet. Statfjord C kom i produksjon i 1985 og ligger nord på feltet.
Satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna er tilknyttet Statfjord C.
Hver plattform er tilknyttet lastebøye for utskipning av stabilisert olje til tankskip. Olje og gass fra feltene Snorre, Sygna, Statfjord Øst og Statfjord Nord behandles og skipes ut fra Statfjord-installasjonene. Den norske andelen ilandføres til Kårstø og videre til Emden-terminalen i Tyskland via Statpipe-rørledningen. Den britiske andelen av gassproduksjonen ilandføres til St. Fergus i Skottland gjennom FLAGS-rørledningen (Far North Liquids and Associated Gas System).
Det er inngått en avtale mellom de britiske og norske rettighetshaverne om felles utnyttelse av feltet. Den norske andelen av reservene er 85,47 prosent, den britiske 14,53 prosent.
Norsk andel av utvinnbare reserver beregnes per 2023 til 582,9 millioner standard kubikkmeter (Sm3) råolje, 87,2 milliarder Sm3 naturgass, 23,4 millioner tonn NGL og 0 millioner Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2023 til 4,4 millioner Sm3 olje, 6,1 milliarder Sm3 gass og 1,1 millioner tonn NGL.
Plan for utvikling og drift (PUD) for prosjektet Statfjord senfase ble godkjent i 2005. Prosjektet er motivert av at feltets oljereserver avtar, og har endret Statfjord fra å være et oljefelt med assosiert gass til å bli et gassfelt med assosiert olje. Som en del av prosjektet er gassrørledningen Tampen Link (23,2 kilometer lang med diameter på 32 tommer) lagt til gassrørledningen FLAGS slik at FLAGS fra 2007 transporterer all gass fra feltet, ikke bare den britiske andelen.
Statfjord vil etter planen produsere til rundt 2040, men plattformen Statfjord A planlegges nedstengt i løpet av 2027.
Statfjord B-plattformen slepes gjennom Gandsfjorden ved Stavanger, mars 1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.