fylking

Jeg har sendt inn forslag til rettelse av artikkelteksten slik du foreslår (det er ikke jeg som er fagansvarlig). Jeg er ikke kjent med betegnelsen hæred, men har lest (de Caprona: Norsk etymologisk ordbok) at man i tidligere tider, før innføringen av indiske/arabiske tall i Norge på 1300-tallet, benyttet et tolvtallsystem og at hundre da var 10 x 12. Etter at titalls-systemet ble tatt i bruk, levde de to definisjonene av hundre lenge side om side som henholdsvis storhundre, 120 og veslehundre, 100. Det er derfor logisk at det i definisjonen av det eldgamle "fylking" var 120 som gjaldt og ikke 100.
Jeg har ikke fått rettet opp illustrasjonen, men vil be redaktøren om å ordne det.

Tusen takk for interessant svar Jacob Børresen

Jeg var ikke kjent med de Capronas påstand om at man innførte 10-tallssystem (i offisielle dokumenter?) allerede på 1300-tallet her i landet. Jeg trodde forsåvidt 10-tallssystemet var en romersk/latinsk konvensjon; som man viste en viss både folkelig og lærd motstand mot, lenge før dette. Selv bibelfortellingen om de 10 fortapte stammene, og storfamilen på 12, + Dinah, hadde et matematisk metaforisk fortolkningsnivå, i overensstemmelse med Origines og en eller annen ibn Sadiq, et språk og en fortolkningssfære som ikke var ukjent for Mohammed ibn Musa al'Kwarazmi (Algoritmi), Kvarasmieren som har æren for at Fibbonacchi, om jeg husker rett, kaller de arabiske tallen for arabiske. Jeg syns ikke det er noe å krangle om forøvrig, og syns det kunne trengtes en ny behørighet og oppmerksomhet rundt opplysningshistorie. Det er litt oppsiktsvekkende at det skjer så tidlig, føler jeg, i og med at Fibonacchis Liber Abaci først kom i det Herrens år 1202. Kanskje hundre år er mye? Jeg mener hvertfall dette tradisjonelt regnes som året for utgivelsen, altså når introduksjonen av den arabiske regnemåten og bruk av egne tallsymboler utenfor alfabetiske symboler skjer, i den maritime stormakten Pisa.

Det er kanskje ikke så usannsynlig som jeg først trodde, i og med at kontakten med høyere læresentra med all sannsynlighet i minst like stor grad kom gjennom Østerleden via Kiev og Svartehavet på denne tiden, uten å underskatte Normannerkontaktene i Valland, England og på Sikkilsøy, av den grunn. Island, uten å glemme denne atlanterhavskonføderasjons norske forkjempere som Bård Skule; jeg mener (før jeg snakker meg bort) denne konføderasjonen, "den islandske" satte kanskje høyere, skattet kultur og kunst, og ble vesentligere læresentre før Svartedauen enn Nidaros. Myrafolket var vel kanskje vel så godt forbundet med gamle Bjarmeland og Kjønnungard som de norske Ynglingene, etterhvert Baglerne? Jeg prøver ikke påstå noe, men prøver se for meg Europa, eller Ennea som Snorre Sturlasson sa, på 1200-tallet, og hvordan opplysningstidas forutsetninger var på den tiden. Hvor sannsynlig det kan være at vi innførte det arabiske tallsystemet på 1300-tallet.. Joda, vi har 200 år å gi de Caprona. Så åpenheten for arabisk-muslimske og hindu-buddhistiske, sånt vi gjerne kaller fremmedkulturelt idag, var kanskje større i visse kretser allerede på 1300-tallet.