Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Herred er i eldre tid brukt både om lokale småsamfunn, rettsområde i middelalderen og var i gammel tid betegnelse for lokale småsamfunn i Norden som dels har vært navn på administrative enheter, dels er brukt i en mer generell betydning, bygd, bygedelag.
Som administrative enheter synes herred i Norge å ha vært mest brukt i rettslig sammenheng med røtter tilbake til middelalderen, både på Østlandet, Sør- og Vestlandet.
Da det lokale selvstyret ble innført med formannskapslovene i 1837, ble landet inndelt i formannskapsdistrikter (i all hovedsak basert på de gamle prestegjeldene). Fra 1863 ble formannskapsdistriktene på landet i lovgivningen kalt herreder og representantskapene (kommunestyrene) tilsvarende herredstyrer.
Skillet mellom herreds- og bykommuner er over tid gradvis redusert, særlig etter den annen verdenskrig. Dette ha skjedd gjennom endringer både i kommuneloven og i særlovgivningen. Lov om styret i herreds- og bykommuner av 1954 var den første som var felles for herreds- og bykommunene, selv om det formelle skillet mellom de to kommunetypene fortsatt ble opprettholdt.
I lov om kommuner og fylkeskommuner av 1992 er det formelle skillet mellom by- og herredskommuner opphevet, og i 1995 ble de siste rester av dette skillet opphevet også i særlovgivningen. Fra dette tidspunkt brukes ikke lenger betegnelsene "herred"/"herredskommene" eller "by"/"bykommune" i lovgivningen; denne bruker bare betegnelsen "kommune". Likevel vil en fortsatt kunne finne kommuner som i sin forvaltning bruker betegnelsene "herred" eller "herad".
Kommentarer (2)
skrev Nils Aasheim
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.