Asker

Terrenget hever seg fra Oslofjorden og Drammensfjorden og opp til Vestmarka, Kjekstadmarka og Hurumlandet. De høyeste partiene finnes i områdene med permiske dyperuptiver. Kommunens høyeste punkt er Bergsåsen i nord på 458 meter over havet, mellom Semsvann og Lille Sandungen. I Kjekstadmarka er høyeste punkt 360 meter over havet ved Brennåsen. Villingstadåsen på 357 meter over havet ligger øst for Hyggen. Stikkvannskollen på 361 meter over havet er høyeste punkt på Hurumlandet.

Asker ligger i den kaldtempererte klimasonen. Oslofjorden demper og forsinker vinterkulda. Den lokale topografien fører til forholdsvis store variasjoner i vind, temperatur og nedbør. Sørkysten av Hurumlandet har et utprega kystklima med mye vind og milde vintre. I høyereliggende strøk har klimaet mer karakter av innlandsklima.

Store deler av kommunen (68 prosent) er skog. Dyrka mark utgjør 11 prosent, og 3,5 prosent av arealet er ferskvann. Med ei kystlinje på til sammen 196,8 kilometer, hvorav 124,3 kilometer er fastlandskyst og 72,5 kilometer er kyst på øyer, har kommunen den lengste kystlinja av alle de 32 kommunene ved Oslofjorden.

Hele kommunen befinner seg i det geologiske området kalt Oslofeltet. Ved Oslofjorden er det et belte med prekambrisk grunnfjell fra Nærsnes til Åros, og igjen fra Sandspollen ved Storsand til Ersvika vest for Tofte. Ved Filtvet og på øyene ved Tofte forekommer store permiske intrusiver med gabbro.

I nordøst er grunnfjellet dekka av yngre kambrosiluriske skifere og kalkstein. Disse bergartene sees godt langs fjorden og på øyene fra Nærsnes og nordover, blant annet på naturminnene Bjerkås, Bjerkøya, Presteskjær, Holmenskjær og Konglungen. Skifrene sees også godt på naturreservatene Elnestangen, Lille Bjerkøyskjær og Spannslokket. Et mindre område med kambrosilur-bergarter finnes lengst sør på Hurumlandet mellom Rødtangen og Ersvika, og på øyene ved Tofte.

Det aller meste av kommunen består av den permiske drammensgranitten, som dekker nesten hele Hurumlandet. Granitten oppstod ved vulkansk aktivitet i en riftdal i Oslofeltet for rundt 280 millioner år siden, og dekker over eldre bergarter. Nord for Semsvannet består berggrunnen av rombeporfyrlava, som strekker seg nordover mot Ringerike.

I lavlandet under marin grense, rundt 200 meter over havet, er berggrunnen for det meste dekka av marine løsmasser, særlig leirjord og strandavsetninger. Tvers over Hurumlandet, mellom Svelviksundet i Drammensfjorden og Drøbaksundet i Oslofjorden, går et markert ra, som ble danna som ei breelvavsetning ved slutten av siste istid. Den store morenen stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik/Verket (Svelvikmorenen) og danner også en stor sandrygg i Oslofjorden ved Storsand vis-à-vis Drøbak. Morenen har demt opp innsjøen Sandungen i innlandet.

Det største vassdraget i kommunen, Årosvassdraget renner fra Lier kommune i nord og har et nedbørfelt på 114 kvadratkilometer. Vassdraget renner sørover til Dikemarkvannene, Nordvannet, Verkensvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. Verkenselva renner derfra videre til Gjellumvannet. Rett sør for vannet ligger Kistefossdammen, som også får tilløp fra elva Skithegga som kommer fra Røyken og Kjekstadmarka. Derfra renner Åroselva gjennom Grodalen i Røyken til utløpet i Indre Oslofjord ved Åros.

Andre vassdrag i kommunen med større nedbørfelt er:

• Askerelva (37,2 kvadratkilometer) med innsjøene Semsvann og Bondivann,
• Sageneelva (34,8 kvadratkilometer) med innsjøene Sandungen og Rødbyvann,
• Sætreelva (19,6 kvadratkilometer) med innsjøene Mørkvann, Bjørvann og Stikkvann,
• Neselva (18,7 kvadratkilometer), og
• Tofteelva (18 kvadratkilometer) med innsjøene Langvann, Rødvann og Røskestadvann.

Kommunen ligger i boreonemoral vegetasjonssone med varmekjær vegetasjon og høyt artsmangfold. Det finnes til sammen 69 naturvernområder i kommunen som omfatter snaut 7 prosent av arealet til lands og til vanns. De fleste er oppretta for å verne skog, sjøfugl og geologiske lokaliteter. Det finnes åtte rødlista naturtyper i skog i Asker: flomskogsmark, kalkgranskog, kalkedellauvskog, kalk- og lågurtfuruskog, høgstaudegranskog, høgstaude-edelløvskog, lågurtedellauvskog og frisk rik edellauvskog. I tillegg finnes de utvalgte naturtypene kalklindeskog og hule eiker.

Asker utgjør Ytre vest delregion i Stor-Oslo. Med 96 000 innbyggere (2022) er Asker Norges åttende største kommune etter innbyggertall. Hele 94 prosent av innbyggerne bor i tettsteder. Bosetninga er konsentrert til de lavereliggende partiene langs Drammenbanen og Drammensveien i den nordligste delen av kommunen, og langs Oslofjorden sør til Slemmestad. Langs Spikkestadbanen ligger de større tettstedene Heggedal og Røyken tettsted inkludert Midtbygda, samt Spikkestad.

Lenger sør på Hurumlandet ligger flere isolerte tettsteder (innbyggertall fra 2022): Nærsnes inkludert Båtstø (1593), Hyggen (762), Åros (2018), Sætre (6202), Tofte inkludert Filtvet (3064), Holmsbu (289) og Klokkarstua (720). Verket ved Svelviksundet regnes som en del av Svelvik tettsted. Storsand ved Drøbaksundet og Rødtangen ved Drammensfjordens munning regnes ikke lenger som tettsteder, men har også noe tettbebyggelse.

Kommunens administrasjon ligger i Asker sentrum, som sammen med den øvrige tettbebyggelsen i kommunen utgjør en sammenhengende tettbebyggelse vestover fra Oslo og hører til Osloregionen. Asker har, som Osloregionen for øvrig, stigende folketall, og det forventes positiv befolkningsvekst frem til 2050.

Trass i sterk utbygging er Asker ennå en betydelig jordbrukskommune, der hagebruk er av særlig betydning. Asker har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster, både på friland og under glass. Husdyrholdet betyr relativt lite.

68 prosent av landarealet i kommunen er dekket av skog. Asker ligger i boreonemoral vegetasjonssone, med ei blanding av barskog og edellauvskog. Kommunen har totalt ca. 260 000 dekar skog, hvorav cirka 232 000 dekar er produktiv skog (2019). Mesteparten av den produktive skogen (104 000 dekar) befinner seg i Hurum, hvor skogbruk tradisjonelt har vært ei viktig næring.

Den viktigste industribransjen er elektroteknisk industri, med nesten halvparten av industriens sysselsatte. For øvrig har Asker en betydelig data- og petroleumsbasert høyteknologivirksomhet, og den nordre delen av kommunen har derfor blitt kalt Engineering Valley. Blant de største bedriftene er TGS Nopec, Nycomed, Tomra Systems og Ericsson. Elopak AS har hovedkvarter og teknologiavdeling på Spikkestad. De lengste industritradisjonene i kommunen finnes i Hurum. Allerede på slutten av 1700-tallet lå det et glassverk på morenetangen vis-à-vis Svelvik, og stedet kalles ennå Verket. Cellulosefabrikken på Tofte (1897) ble nedlagt i 2013, og Statkraft bruker nå tomta som forsøksanlegg for produksjon av biodrivstoff.

Ellers finnes omfattende forretningsdrift og annen service. IKEAs varehus, som ble etablert på Nesbru i 1963, ble i 1975 flytta til Slependen. Kommunen har flere kjøpesentre, som Trekanten (Asker sentrum), Holmensenteret (Holmen) og Rortunet (Slemmestad).

Gjennom Asker går E18 Drammensveien. Riksveier tar av fra denne ved Nesbru sørover til Slemmestad på riksvei 165 Slemmestadveien, og fra Asker sentrum sørover til Heggedal og Røyken på riksvei 167 Røykenveien. Fylkesvei 289 går tvers over Hurumlandet, fra Verket til Sætre der den knyttes til E134 (Oslofjordforbindelsen) fra E6 i Frogn via Oslofjordtunnelen til Drammen. Fra Sætre går fylkesvei 281 rundt Hurumlandet, via Storsand, Filtvet og Tofte til Klokkarstua. Bilfergeforbindelsen Verket–Svelvik er landets korteste fergestrekning med overfartstid på om lag fem minutter.

Asker stasjon fra 1872 ble utvida fra to til fire jernbanespor i 2003–2006. Det er dobbeltspor mellom Asker og Skøyen på Askerbanen. Fra Oslo går Drammenbanen gjennom Asker stasjon og videre gjennom jernbanetunnel på 10,7 kilometer til Lier, og derfra videre til Drammen. Spikkestadbanen går fra Asker stasjon til Spikkestad. Flytoget Gardermobanen går i rute Drammen-Asker–Oslo S–Gardermoen.

Kommunens administrasjon ligger i Asker sentrum. Kommunen har fem videregående skoler: Asker, Bleiker, Holmen, Nesbru og Røyken. Den har også 30 barneskoler og 13 ungdomsskoler. I kommunen er det ellers psykiatriske institusjoner på Blakstad og Dikemark.

Asker hører til Oslo politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Asker er del av næringsregionen Akershus Vest sammen med Bærum. Begge kommunene er også med i Osloregionen og deltar i det interkommunale politiske rådet Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. Asker utgjør delregion ytre vest i Stor-Oslo.

Asker kommune tilsvarer de elleve soknene Asker, Heggedal, Holmen, Vardåsen, Østenstad, Røyken, Slemmestad og Nærsnes, Åros, Nordre Hurum og Søndre Hurum, i Asker prosti (Oslo bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Asker til Aker og Follo fogderi i Akershus amt, mens Røyken og Hurum hørte til Buskeruds fogderi i Buskeruds amt.

Hurum kirke på storgården Hov regnes som kommunens eldste bygning. Den er ei middelaldersk steinkirke fra 1100-tallet, vigsla til Jomfru Maria. Kirka brant i 1686, men murverket fra middelalderen ble stående. Kirka ble gjenreist og har barokkinteriør fra 1600-tallet og 1700-tallet. Inntil kirka ligger Det Huitfeldtske gravkapell fra 1750 med blant annet Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt forsvarte den dansk-norske flåten og ble sprengt i lufta av svensk kanonild i slaget ved Køge Bugt i 1710.

Røyken kirke er også ei middelaldersk steinkirke i romansk stil, trolig bygd på 1100-tallet. Kirka ble om- og påbygd både på 1700-tallet, 1800-tallet og i 1939–1940. Til inventaret hører blant annet preikestol og altertavle fra 1600-tallet, samt døpefont i kleberstein fra 1200-tallet.

Asker kirke fra 1879 erstatta ei steinkirke fra middelalderen som brant i 1878. Kirka har barokkinteriør fra første del av 1700-tallet. Asker prestegård (gnr. 1) er en gammel gård. Her finnes et stort gravfelt med gravhauger fra jernalderen, blant annet Prinsehaugen. Hovedbygning, drengestue, stabbur, driftsbygning og lysthus er freda.

Også flere andre av kommunens eldste gårdsbygninger er freda, blant annet Selvik, Holm og Jaren mellom i Hurum (1600-tallet), Åros store i Røyken (1600-tallet), samt Heggedal hovedgård fra 1830-tallet i Asker. Under Skaugumåsen nord for Asker stasjon ligger Skaugum gård, som er kjent fra middelalderen, og som i dag er kronprinsparets bolig. Tronstad gård i Hurum tilhørte adelsfamilien Bolt på 1300- og 1400-tallet og kom i 1583 på adelsfamilien Huitfeldts hender. Det er lokalhistoriske samlinger på gården. Her finnes også en minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt, som bodde her.

Kommunen har flere museer, blant annet Asker museum, med Hulda og Arne Garborgs hjem på Labråten ved Hvalstad. Ved Holmsbu ligger Holmsbu kunstmuseum, med bilder av Henrik Sørensen, Oluf Wold-Torne og Torvald Erichsen. I Vollen ligger kystkultursenteret Oslofjordmuseet. Slemmestad bibliotek huser også geologisenter og sementmuseum.

Av andre kulturminner kan nevnes oldtidsveien Sandsstien tvers over Hurumlandet, Oldtidsveien i Røyken mellom Gullaug og Slemmestad, Filtvet fyrstasjon (1840), samt de eldste sjukehusbygningene ved Dikemark og Blakstad.

Nytt kulturhus sto ferdig i Asker sentrum i 2004. Hurums gamle rådhus Hovtun (1914), Teglen på Spikkestad, Sekkefabrikken på Slemmestad, samt Nye Folkets hus (1930) på Tofte er også viktige kulturhus i kommunen.

I kommunen finnes ei rekke offentlige idrettsanlegg og idrettshaller. Det er både svømmehall og ishall ved Risenga idrettspark og Holmen, velodrom på Risenga, samt svømmehall ved Røyken sentrum. Ved Vardåsen ligger et skisenter. Holmen har også turnhall. Det er skytebaner ved Follestad i Røyken og Fuglemyr i Hurum.

Blant kjente idrettsutøvere fra kommunen kan nevnes Stine Lise Hattestad (alpint), Simen Agdestein (sjakk og fotball), Halvard Hanevold (skiskyting), Tom Stiansen (alpint), Tom Hilde (skihopping) og Torbjørn Bergerud (håndball).

De eldste spor etter steinaldermennesker i kommunen er funnet ved Nåbyvann i Hurum, rundt 160 meter over havet. Kysten langs Hurumlandet er rik på funn fra eldre steinalder. Mot slutten av perioden var dette et av nøstvetkulturens kjerneområder. Fra yngre steinalder stammer de store dyssegravene på Rødtangen og hellekistegravene fra Verket.

De første gårdene i området ble etablert mot slutten av yngre steinalder. Fra den påfølgende bronsealderen finnes mange store gravrøyser langs kysten, særlig på søndre del av Hurumlandet. Fra eldre jernalder er det forholdsvis få funn i kommunen. Bygdeborger ved Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Skaugumåsen i Asker antas å stamme fra denne tida. Derimot er det gjort mange funn fra yngre jernalder og vikingtida i hele kommunen. Rike funn fra gården Hov i Kirkebygda i Hurum tyder på at den har vært et lokalt religiøst og politisk maktsentrum med strategisk beliggenhet ved den smale Svelvikstrømmen i Drammensfjorden.

På 1100-tallet ble det bygd sognekirker av stein på Hov i Hurum, Solberg i Røyken og Askergården i Asker. I løpet av middelalderen har det også blitt bygd et privatkapell av tre på Blakstad for baglerhøvdingen Gudolf fra Blakstad, og muligens også et kapell for adelsfamilien Bolt på Tronstad. Ved slutten av høymiddelalderen rundt 1350 fantes det rundt 130 gårdsbruk i Asker, 110 gårdsbruk i Røyken og snaut 100 gårdsbruk i Hurum. I seinmiddelalderen etter svartedauden ble mellom 40 til 50 prosent av gårdsbrukene liggende øde.

I middelalderen var saltkoking særlig viktig i Hurum og Røyken, hvor landskylda ble betalt som saltskyld. Fra 1500-tallet av ble trelasteksport viktigste binæring for bygdas bønder, særlig på Hurumlandet. I Asker ble det også drevet kalkbrenning. De eldste tettstedene, Holmsbu og Filtvet, vokste fram som strandsteder rundt trelasteksport og sjøfart. Ved Filtvet var det også jerngruver på 1700-tallet. Kommunens første industriforetak var det Schimmelmannske glassverk på Verket i Hurum, som ble etablert i 1779, og kom i drift i 1782.

Den industrielle revolusjonen i kommunen gjorde seg for alvor gjeldende med anlegget av Drammenbanen i 1872 og påfølgende industrireisning i Heggedal og ved Spikkestad. Industrialiseringa var allikevel mest merkbar på Hurumlandet, med sprengstoffabrikk ved Sætre (1875), sementfabrikk på Slemmestad (1893), og to cellulosefabrikker ved Tofte og Sagene (1897 og 1907). Disse stedene utvikla seg til typiske industristeder, med en sterk arbeiderklassekultur.

Andre betydelige næringer fra midten av 1800-tallet var isdrift og hagebruk. Med dampskip og rutebåttrafikk fra 1870-tallet av begynte sommerturismen å gjøre seg gjeldende i Hurum, særlig rundt Holmsbu, Rødtangen og Filtvet, med badehoteller og tidlig fritidsbebyggelse. På 1900-tallet vokste det fram flere kunstnermiljøer i kommunen, med blant andre Tilla og Otto Valstad på Hvalstad, og Holmsbumalerne anført av Henrik Sørensen i Holmsbu.

I etterkrigstida har kommunen gjennomgått hurtig og omfattende urbanisering. Den nordre delen av kommunen er blitt del av en sammenhengende tettbebyggelse som del av Stor-Oslo. Lenger sør på Hurumlandet har det også vært befolkningsvekst i tettstedene, men ikke like kraftig. Da de tre kommunene Hurum, Røyken og Asker ble slått sammen til en ny kommune i 2020, hadde Hurum rundt 9500 innbyggere, Røyken rundt 22 600 innbyggere og Asker rundt 61 500 innbyggere.

Etter sammenslåing av kommunene Asker, Røyken og Hurum i 2020 er kommunevåpenet tre hvite seil mot blå bakgrunn, som symboliserer de tre gamle kommunene som til sammen utgjør den nye kommunen, samt betydninga sjøfart hadde i området i eldre tid.

Forhenværende Asker kommunens kommunevåpen fra 1975 hadde tre sølvfarga «askekaller» mot grønn bakgrunn. Slike styvede asketrær, skåret ned i omtrent mannshøyde, var i eldre tider et velkjent syn i Asker.

Forhenværende Røyken kommunes kommunevåpen fra 1967 hadde ei gullfarga ildtunge mot blå bakgrunn. Våpenet bygde på et gammelt sagn om at det etter svartedauden bare kom røyk fra et eneste hus i bygda.

Forhenværende Hurum kommunes kommunevåpen fra 1979 hadde to blå skråbjelker danna ved bølgesnitt mot sølvfarga bakgrunn. Våpenet symboliserte bygdas beliggenhet mellom Drammensfjorden og Oslofjorden. Skråbjelken henspilte også på slektsvåpenet til adelsfamilien Huitfeldt, som spilte en viktig rolle i Hurums historie.

Kommunenavnet kommer av navnet på gården og kirkesognet Asker, som igjen kommer av treslaget ask.

Røykenbygda ble i norrøn tid kalt Mýrahvarf, mens kirkesognets navn var Hraukvín. Navnet Mýrahvarf har Oluf Rygh og Hjalmar Falk (1909) forklart som sammensatt av ordene 'myr' og 'hvarf', som skal bety 'sted med avsides beliggenhet' eller 'hjørne/vinkel/krok'. Navnet Hraukvín er sammensatt av ordene 'hraukr' ('kjegleforma stabel/dynge') og vín ('eng/slette').

Det gamle navnet på Hurum var Huðrimar, mens kirkesognets navn var Hófs sokn, etter kirkestedsgården Hov. Magnus Olsen (1912) forklarte navnet Huðrimar som sammensatt av det urnordiske ordet 'hunþa/hunþi' ('jakt/fangst') og det norrøne ordet 'rimi' (langstrakt høydedrag). Anton Wilhelm Brøgger (1938) foreslo at navnet henspiller på den monumentale moreneryggen kalt Ryggen ved Svelviksundet.

• Akershus
• Stor-Oslo
• Osloregionen
• Indre Oslofjord

• Asker kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Asker

• Det er derfor vi bor her – en reise i Nye Asker. Dinamo forlag 1999.
• Bakken, Tor Chr., red.: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, 2008.
• Beronka, Johan: Hurum kommune gjennem hundre år – 1837-1937, 1937.
• Bjune, Erik; Becken, Svein; Eriksen, Tale Marie; Haug, Torunn og Kilhavn, Håvard: Hurum gårds- og slektshistorie bind I-II, 2023.
• Borgen, Per Otto: Asker og Bærum leksikon, 2006.
• Busland, Hans Andreas Kristoffersen: Hurum før og nu, 1902.
• Eier, Sigfred Loe: Hurums historie bind. 1. Bygdehistorie inntil 1807, 1963.
• Eier Sigfred Loe: Hurums historie bind. 2. Bygdehistorie 1807-1940, 1969.
• Hanssen, Kåre V. og Ingerid Christensen: Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum, 1982 (Tillegg og register, 1984)
• Johnsen, Oscar Albert: Hurum Herred: En historisk-topografisk beskrivelse, 1903.
• Killingstad, Anders: Røyken Bygd før og nu, 1920.
• Mamen, Hans Christen: Askers historie, 1965
• Mamen, Hans Christen: Det var en gang – på våre kanter, 1992–1996, fem bind.
• Martinsen, Kåre: Røyken: Bygda og menneskene 1840-1940, 2004.
• Martinsen, Kåre: Røyken: Bygda og menneskene 1940-2000, 2004.
• Messel, Jan: Hurums historie bind. 3. 1900-2000, 2004.
• Nilsen, Karl: Askermotiver, 1991, 1994 og 1999, tre bind.
• Torgersen, Halvard: Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie, andre utgave, 1941 (Tillegg: Sjømannsstanden i Asker 1814–1905 av Ola Holst, 2003)
• Tønnesson, Kåre, red.: Askers og Bærums historie, 1982–84, tre bind.
• Temaplan Naturmangfold Asker kommune: Kunnskapsgrunnlag. (29.09.2022)