[go: up one dir, main page]

Drammensfjorden
Her er Drammensfjorden sett fra Hyggen i Asker

Drammensfjorden er en fjord i Buskerud, 30 kilometer lang. Fjorden strekker seg fra vestsiden av Oslofjordens ytre, brede del mot nord og deretter nordvest til utløpet av Drammenselva. På østsiden av fjorden ligger Hurumlandet i Asker og lengst inne Lier kommune, mens på vestsiden ligger Drammen kommune.

Raet og Svelvikstrømmen

Innløpet til Drammensfjorden er et trangt sund med en terskel som begrenser havstrømmen.

Ved Verket, rett overfor tettstedet Svelvik, ti kilometer nord for fjordmunningen, stikker Raet ut fra Hurumlandet og deler Drammensfjorden i en grunnere ytre del og en noe dypere (inntil 123 meter) indre del. Ved flom i Drammenselva oppstår brakkvann i indre del av fjorden.

Svelvikstrømmen går gjennom det smale sundet ved Svelvik (omtrent 200 meter bredt), en tidevannsstrøm på opptil fem knop. Dette er blant Norges sterkeste tidevannsstrømmer. Fjorden er mudret ned til ti meters dyp av hensyn til skipstrafikken.

Skipstrafikk

Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt. I vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Drammenselva er seilbar forbi Mjøndalen og Krokstadelva for lektere og slepebåter helt opp til Hokksund. Det er betydelig med industri langs elva.

Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Det er en intermodal havn hvor varer lastes direkte fra båt til trailer eller jernbane. I Nasjonal transportplan er Drammen havn utpekt som stamnetthavn. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri. Frem til 1970 ble det også transportert tømmer.

Historikk

Drammen by er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerressursene i de omliggende områdene ga grunnlag for industri og annet næringsliv, og allerede på 1200-tallet vokste det opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Omkring 1600 omtales Bragernes som ladested, og i 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.

Navn

Drammen var egentlig navnet på den indre delen av Drammensfjorden, som i norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, «grums, smått avfall», og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, «bølge». Navnet Drammen kan da bety «den bølgende» eller «den som har uklart vann».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg