De gode tekniske egenskapen gjorde at treslaget tidligere var svært ettertraktet til produksjon av treski. Rundt 1930/1940 samarbeidet Skiforeningen med Det norske Skogselskap om utplanting av ask med sikte på produksjon av trær for emner til ski. Gårdbrukere i områder der asken kunne vokse fikk tilsendt gratis askeplanter.
Askens egenskaper gjør den anvendelig til formål som redskaper og verktøyskaft (særlig slagverktøy), sportsartikler, møbler, gulv, og den brukes ofte istedenfor hickory. Treslaget er blant annet svært godt egnet til hundesleder.
Asketrær ble i tidligere tider sterkt utnyttet som reservefôr til husdyr. Bøndene hadde ikke store nok jorder til å produsere tilstrekkelig mengde høy for dyrene, som kunne vare hele vinteren. Det måtte derfor drives såkalt lauving eller styving. Dette gikk ut på å kappe kvister med blader som så blei tørket og lagret. Asketrær var spesielt ettertraktet for lauving. Trær som har blitt lauvet over mange år derfor en kort, meget kraftig stamme med nye dannelser av kvister som en krans over. Tettstedet Asker har fått sitt navn etter alle asketrærne, og her finnes også fremdeles en del trær som fremdeles styves av landskapshensyn.
Den store egenvekten gjør at ask er et treslag svært godt egnet til ved. En fastkubikkmeter ask inneholder brutto 2859 kWt, ved 17 prosent fuktighet. Dette er 10 prosent mer enn bjørk.
Ask til industrielt bruk importeres for det meste fra Europa, og til en viss grad også fra Amerika.
Kommentarer (2)
skrev Hallvard Almenning
svarte Unni Vik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.