En knopp er en del av en plante som kan utvikle seg til blad, blomst eller stengel. De fleste knoppene finnes i enden av skudd eller langs siden av greiner. Knopper er en viktig hvilefase i veksten til busker og trær, som hjelper dem å overleve ugunstige perioder. I områder med kalde vintre som i Norge, bidrar knoppene til at plantene overlever vinteren. Her dannes knoppene om høsten og springer ut om våren. Knopper er også mat for mange dyr.
Rhododendronknopp til venstre i bildet, ferdig utsprunget blomst til høyre.
Knoppens rolle i plantens vekst
Å danne knopper er en viktig del av vekstsyklusen hos busker og trær. Hos mange planter foregår lengdeveksten ytterst i stengler og greiner i det som kalles et vekstpunkt (meristem). Cellene i vekstpunktet er utsatt for skade fra kulde og tørke. Knoppen beskytter vekstpunktene gjennom ugunstige perioder.
Knoppen dannes når lengdeveksten reduseres sterkt og ett eller flere blad omdannes til knoppskjell som omslutter og beskytter vekstpunktet. Inne i knoppene dannes også anlegg til blader eller blomster, eller hele stengler med mange blad. Veksten stopper opp og knoppen går i dvale.
Når forholdene for vekst blir gode igjen, som på våren i Norge, er plantenes hvileperiode over. Veksten starter opp igjen og knoppene springer ut. Siden anlegg til blad allerede er dannet inne i knoppene, kan dette skje raskt. Dermed kan plantene komme tidlig i gang med fotosyntesen.
Tilsvarende gjelder for trær og busker som blomstrer om våren. Et eksempel er «gåsungene» hos selje. Dette er hannblomster som springer ut i løpet av kort tid, og det kan bli veldig mange på et tre. Kvister med «gåsunger» brukes som dekorasjon om våren.
Oppbygning av knopper
Her har knopper hos svarthyll (Sambucus nigra) nylig spirt, og stengel med flere blad er i ferd med å folde seg ut. Inne i knoppene fantes anlegg til en stengel med flere blad, som var i hvilefase gjennom vinteren og spirte om våren.
Den ytterste delen av knoppen består av knoppskjell. Dette er harde omdannede blad som beskytter den indre delen, og det kan være ett eller flere knoppskjell. Inne i knoppen finnes anlegg til blad, blomst eller stengel med flere blad. Dette kan for eksempel være veldig små blad som ligger sammenrullet og senere vokser ut.
Innerst i knoppen finnes et vekstpunkt med vev der det kan foregå celledeling. Det er her planten kan vokse og utviklingen av nye plantedeler kan skje. Derfor er det viktig å beskytte dette vevet. Dersom et vekstpunkt skades, kan ikke planten lenger vokse akkurat der. I slike tilfeller tar vanligvis et annet vekstpunkt over, noe som kan bli synlig som krokete vekst.
Når vev med celledeling forekommer i spissen av stengler eller røtter kalles det apikalmeristem. Dette vevet er viktig for plantens lengdevekst. Hvis toppen av for eksempel et grantre kuttes, kan ikke treet fortsette å vokse strakt oppover. En annen knopp kan overta, men det vil synes som en knekk i stammen på treet.
Variasjon hos knopper
Små, rødbrune knopper hos et epletre.
Knopper ligner hverandre, men varierer i størrelse, hardhet, farge og kuldetoleranse. For eksempel har epletrær mange knopper som ofte er rødaktige eller mørke, mens Rhododendron har færre, store og grønne knopper. Knoppene hos epletrær tåler mye mer kulde enn knoppene hos Rhododendron, som lett kan bli skadet av kulde.
Hvor mye kulde knoppene tåler, bidrar til å sette grenser for hvor plantene kan overleve. Planter som lett blir skadet av kulde kan kanskje takle vinteren sør og vest i Norge, men ikke overleve i innlandet eller mot nord. Knoppenes kuldetoleranse kan dermed ha betydning for plantenes utbredelse.
Plassering av knopper
Knoppene dannes som regel i spissen av et skudd eller på siden av et skudd, der det har sittet blad (i bladhjørnene). Det finnes ulike typer knopper som er plassert på forskjellige deler av en plante.
Endeknopper dannes i spissen av skudd. Hos noen planter er det lett å se hvor langt en kvist har vokst i løpet av et år, fordi det har dannet seg et merke der endeknoppen var.
Sideknopper dannes like over der blad har vokst på stengelen. Dette kalles også akselknopper. Der en grein deler seg har det en gang vært en sideknopp som har vokst ut. All forgreining hos planter skyldes vekst fra sideknopper.
Dersom det er flere enn én knopp i bladhjørnet, kalles de ekstra knoppene for biknopper. Slike biknopper finnes for eksempel hos plantene leddved og gullbusk.
Regenerasjon fra hvilende knopper
En knopp fungerer som en hvilefase gjennom ugunstige perioder. I områder med kalde vintre, som Norge, dannes knopper om høsten og springer ut om våren; dette kalles vinterknopper.
Noen ganger kan hvilefasen vare i flere år, og iblant for alltid. Disse «sovende knoppene» (proventivknopper) kan avbryte hvilen etter for eksempel beskjæring av frukttrær eller etter beiting.
De fleste planter er modulære organismer med regenerasjon, og det å ha sovende knopper som kan erstatte tapt plantevev, er en evolusjonær tilpasning.
Adventivknopper er knopper som dannes der planten ikke har apikalmeristem. Slike knopper kan dannes hos både stammer og røtter fra dypereliggende vev. Et eksempel er rotskudd hos osp som kommer fra adventivknopper i røttene etter felling av stammen.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Knopper
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.