Magnus Olsen var en norsk filolog. Han var professor i gammelnorsk og islandsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo 1908–1948. Olsen arbeidet særlig med runer, stedsnavn, religionshistorie og litteratur.
Olsen var elev av Sophus Bugge og overtok ved Bugges død i 1907 utgivelsen av Norges indskrifter med de ældre runer, som han avsluttet i 1924. I 1941 begynte trykkingen av Norges innskrifter med de yngre runer, som ble avsluttet med fem bind i 1960; runefunnene fra Bryggen i Bergen kom ikke med. Runenes sammenheng med magi og skaldediktning er grunnlaget i artikkelen Om troldruner (i Edda, 1916).
I stedsnavnforskningen gjorde Olsen en stor innsats. Alt som student ble han Oluf Ryghs assistent ved utgivelsen av Norske Gaardnavne. Han overtok redaksjonen av verket og utgav selv bind 10, 11 og 18 (det siste sammen med J. Qvigstad). Han utgav videre Hedenske kultminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegard og helligdom (1926). Utvalg av hans avhandlinger kom 1938 og 1949, Norrøne studier og Fra norrøn filologi. En serie tolkninger av Edda og skaldekvad er delvis utgitt posthumt. I 1909 var Olsen med og grunnla tidsskriftet Maal og Minne, som han selv redigerte til 1950.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.