[go: up one dir, main page]

/Art Institute of Chicago.

Adam og Eva avbildet på en freske fra 300-tallet e. Kr. Fresken finnes i St. Peter og St. Markus-katakomben i Roma.

Adam var det første menneske ifølge den jødiske og kristne skapesesmyten. Den første kvinne, Eva, ble skapt av Adams ribbein, for å være hans hjelper og partner. Adam ble far til Kain, Abel, Set og flere andre ikke navngitte sønner. Han regnes som hele menneskehetens stamfar.

Adam og Eva (Hawa på arabisk) er også viktige skikkelser i islam, der Adam regnes som det første menneske, den første muslim og den første profet. Adam er omtalt flere ganger i Koranen, og det finnes en rik legendelitteratur i islam.

Fortellingen om Adam og Eva er blant de mest kjente i vestlig kultur. Mens fortellingen tidligere ble ansett som en beretning om faktiske hendelser, ser både moderne bibelforskning og religionsvitenskapen på bibelfortellingene som tidligere tiders forsøk på å forklare både menneskets og det ondes opprinnelse. Også blant troende innenfor de ulike religionene er dette nå en vanlig oppfatning.

Fortellingen

Adam må arbeide for føden.
Fra Bowyers bible.
Adam må arbeide for føden.
Av .

Første Mosebok har to ulike versjoner av hvordan menneskene ble skapt. I den første skapes mennesket (ha-adam) som både mann og kvinne i Guds bilde (1. Mosebok kapittel 1, vers 26–27). I den andre skapelsesberetningen (1. Mosebok kapittel 2, vers 7) skaper Gud først Adam av jordens støv. Deretter blåser han liv inn i den nye skapningen slik at den får liv. Så planter Gud en hage i Eden, der mannen han har formet skal kunne leve og spise av hagens frukter, unntatt frukt fra visdommens tre, treet som gi kunnskap om godt og ondt. Ulydighet vil straffes med døden.

Adam lever i Edens hage, og passer både den og alle dyrene Gud har skapt. Først når Gud ser at Adam ikke har noen som likner ham selv ved sin side, tar han et ribbein fra Adam og former en kvinne (1. Mosebok kapittel 2, vers 21–22). Kvinnen skal være Adams «hjelper. Adam kaller henne kvinne, hebraisk isha, avledet av ish, som betyr mann. Begge lever i Edens hage. Men Eva lar seg friste av den lureste av alle Guds skapninger, slangen, til å spise av det forbudte treet (som ikke er et epletre), og Adam tar imot frukten fra Eva.

De to får nå ny innsikt og blir oppmerksomme på sin nakenhet, og dekker seg med fikenblad. De mister også Guds tillit og blir straffet, men ikke med umiddelbar død. Ifølge bibelteksten straffes kvinnen gjennom å måtte føde sine barn med smerte, og være underodnet mannen, mens mannens straff er at han må drive slitsomt jordbruk for å få sitt daglige brød. Gud er redd for at de også vil spise av livets tre og bli udødelige, og viser dem derfor bort fra hagen.

Etymologi og bruk

Det hebraiske ordet, ha-adam, som brukes i disse fortellingene, er ikke opprinnelig et egennavn, men et kollektivt ord for 'menneske', 'menneskehet'. Kun noen ganske få ganger i 1. Mosebok kapittel 4 og 5 brukes 'adam uten artikkel som et egennavn, Adam. Etymologisk har ordet vært satt i sammenheng med både dam ('blod'), 'adom ('rød'), og med 'adamah ('jord'). Det er derfor blitt foreslått at Adam ble skapt av rød jord. Adam brukes ikke i flertall, da brukes uttrykkene benei adam eller benot ha-adam (Adams/menneskets sønner eller Adams/menneskets døtre.)

Religiøse tolkninger

Jødisk og kristen tradisjon har tolket Adam og Evas ulydighet ulikt. Innen kristendommen blir deres handling oppfattet som synd, ikke bare som ulydighet. Denne tolkningen har gitt opphav til læren om syndefallet og arvesynden. I Det nye testamente understrekes det at alle mennesker er fortapt som en følge av Adams fall, men at de er blitt reddet gjennom Kristus som den andre Adam. Innen kristendommen kom etter hvert også en negativ vurdering av seksualiteten, som ble oppfattet som et resultat av Adams fall.

Jødedommen har ikke utledet slike forestillinger fra bibelteksten, og har ingen lære om en arvesynd. Jødedommen deler heller ikke kristendommens negative syn på sekualiteten. Rabbinerne lærer at teksten viser hvordan Adam og Evas ulydighet førte til at verden ikke lenger er bare god og mennesket ikke bare godt (1. Mosebok kapittel 1, vers 31). Mennesket må derfor selv strebe etter å overholde både moralske lover og gudgitte leveregler.

Bibelvitenskapen

Allerede på 1800-tallet begynte kristne bibelforskere å studere bibeltekstene med vitenskapens øyne. De utformet en teori om at bibeltekstene er satt sammen av flere forskjellige kilder. Dette kalles flerkildehypotesen og er særlig relevant for skapelsesmytene. Bibelvitenskapen mener at de to ulike fortellingene om hvordan de første menneskene ble skapt, stammer fra to ulike miljøer i det gamle Israel. Etter hvert som mytologiske tekster fra både Mesopotamia og Det gamle Egypt ble tolket utover på 1800- og 1900-tallet, fikk bibelforskere også innblikk i likheter og ulikheter mellom de forskjellige kulturene.

Etterbibelsk litteratur

Selv om fortellingene om Adam og Eva i Den hebraiske bibelen er relativt kortfattede, har Adam fått en viktig plass i etterbibelsk litteratur og teologi. Det oppsto en rik legendedannelse om Adam i pseudepigrafisk kristen og gnostisk litteratur (se Adam og Eva-litteratur).

Innenfor jødedommen har både Talmud og den jødiske fortellertradisjonen, aggada, diskutert fortellingene om Adam og Eva. Det finnes mange rabbinske tilleggsopplysninger om disse skikkelsene, om deres handlinger og betydning. Innenfor den jødiske kabbala har man også forestillingen om Adam Kadmon (Urmannen/Urmennesket), en mystisk ikke-fysisk Adam-skikkelse som skal ha fått hemmelig visdom fra Gud.

Religionsvitenskapen

Religionshistorisk er beretningen om menneskets skapelse i 1. Mosebok beslektet med lignende urmenneskemyter i andre kulturer i det gamle Midtøsten. Forestillingen om at en gud former mennesket av leire, og deretter enten selv, eller med hjelp fra andre, blåser livet inn i skapningen er også kjent andre kulturer, som i Det gamle Egypt, der guden Knum skaper mennesket på pottermakerhjulet. Hellige trær og forestillinger om en tapt paradistilstand er også kjent fra andre religioner. Forestillingen om Edens hage kan stamme fra det gamle Sumer, der en skapelsesmyte omfatter forestillingen om en slik paradisisk hage, kalt Dilmun. Dette var et sted der de udødelige bodde. I det gamle Midtøsten var fruktbarhetstreet knyttet til gudinnenes fruktbarhet og makt, og også slangen var oftest knyttet til jordens fruktbarhet, gjenfødelse og kvinnelige egenskaper.

Adam i språk og tradisjon

Den bibelske forestillingen om at mannen var det første menneske og også representerte mennesket som art, kan gjenfinnes i språket. For eksempel brukes «man», det engelske ordet for mann, for å beskrive mennesket. Det gjenfinnes også i den lenge utbredte oppfatningen, ikke minst innenfor religion og filosofi, om at mannen er det «virkelige» mennesket.

Mannens adamseple, den øverste delen av strupehodet, har fått sitt navn fra forestillingen om at den første Adam satte en bit av eplet i halsen. «I Adams drakt» er en annen måte å uttrykke nakenhet på. I moderne hebraisk dagligtale brukes uttrykket «å være en ben A/adam (menneskesønn eller adamssønn)» for å betegne et skikkelig menneske (av hankjønn).

Fortellingen om Adam og Eva har til alle tider også vært et populært motiv i kunsten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bialik, Hayim Nahman & Ravnitzky, Yehoshua Hana. Oversatt av William G. Braude: The Book of Legends. Sefer ha-Aggada. Legends from the Talmud and Midrash. Schocken books New York 1992.
  • Dolansky, Shawna: How the Serpent Became Satan. Adam, Eve and the Serpent in the Garden of Eden, i: Bible History Daily. Biblical Arcaeological Society 13.10.2017.
  • Goldstein, David: Jewish Mythology. Hamlyn Publishing, London 1988.
  • Koranen: Norsk-arabisk utgave tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  • The Holy Scriptures. The Jewish Bible According to the Masoretic Text. Sinai Publishing. Tel Aviv, 1979.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg