Kunstnernes Hus er en av Norges viktigste kunstinstitusjoner og en sentral arena for visning av norsk og internasjonal samtidskunst. Virksomheten er kunstnerdrevet og uavhengig, etablert av norske kunstnere som stiftelse i 1930.
Foruten å vise kunstutstillinger er Kunstnernes Hus også en betydelig samfunnsaktør gjennom å verne om kunstens rolle i offentligheten og sikre kunstnerisk mangfold og ytringsfrihet. Tverrfaglige kunstnersamtaler, debatter, filmvisninger, boklanseringer og konserter gjør huset til et viktig møtested for kunstnere og publikum.
Blant de største kunstmønstringene som finner sted i Kunstnernes Hus er den årlige Høstutstillingen, Norges viktigste utstilling av samtidskunst basert på frie innsendelser.
Kunstnernes Hus ligger i Wergelandsveien ved Slottsparken i Oslo.
Etablering
Huset er eid av Stiftelsen Kunstnernes Hus, en uavhengig og kunstnerstyrt stiftelse opprettet av norske kunstnere i 1930.
Kong Haakon og kronprinsparet Märtha og Olav innviet Kunstnernes Hus 1. oktober 1930 med årets Høstutstillling. Huset ble omtalt som ”Europas mest moderne utstillingsbygning” i avisene. Markeringen og åpningen av et kunstnernes eget bygg innvarslet nye tider for kunstlivet i Norge.
Arkitekturen og bygget
Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas vant arkitektkonkurransen i 1928. Vinnerutkastet het Felix (betyr fruktbar, lykkelig eller heldig). Huset er tegnet i en arkitektonisk overgangsperiode mellom nyklassisisme og funksjonalisme, og bærer begge stilarter i seg. Arkitektene ble tildelt arkitekturprisen Houens diplom for bygget i 1931.
Byggingen ble påbegynt i 1929 og ferdigstilt et år senere. Bygget er støpt i betong med en øvre del kledd i rød teglstein. Disse er lagt i et mønster som viser at de ikke har en bærende funksjon. Den karakteristiske lange trappen opp til overlyssalene i andre etasje var ment å skulle ha en ”stemmende” effekt på de besøkende, gjøre dem mottakelige for kunsten. Overlyssalene ble ansett å være blant de beste utstillingsrommene i Nord-Europa da bygget sto ferdig.
I den bakre del av bygget ble det tilrettelagt for lokaler som skulle leies ut til Statens kunstakademi, med klasserom og professor-atelierer i tre etasjer. Leieinntektene skulle bidra til den økonomiske driften. I dag disponerer åtte nyutdannede kunstnere atelierene som del av et stipendiatprogram i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo.
På 1930-tallet leide Sim. Solbergs bakeri og konditori den fremste delen av første etasje. I dag er rommet brukt til restaurantlokale.
Kunstnernes Hus ble i 2011 kåret til Norges viktigste offentlige arkitektoniske bygg etter 1900.
Utsmykning
Taket i det ikoniske trappehuset er utført av Per Krohg i 1932. Freskene hadde tittelen En kunstners tornefulle vei mot høidene og skulle fremstille en kunstners utvikling gjennom tre stadier. Det første feltet viser hvordan kunstneren åpner døren til anatomien, vist ved et skjelett og en naken mann. Neste felt viser to like kvinneskikkelser som holder en kjole (maske) imellom seg, ment å symbolisere sannheten og løgnen, på hver sin side av illusjonen. Ettertankens tunnel vises i det tredje feltet, gjennom Midgardsormen som biter seg selv i halen og er et tegn på det evige kretsløp. Derfra kommer ikke kunstneren videre, men må begynne forfra igjen.
På hver side av plassen foran huset ble det i 1931 oppført to flaggstenger med bronseløver av skulptøren Ørnulf Bast. Løvene skulle vokte inngangen til huset og symboliserer frihet og kreativitet.
Organisasjonen
Stiftelsen skal ha åtte medlemmer med personlige vararepresentanter i rådet. Disse skal alle være bildekunstnere og skal oppnevnes av følgende kunstnerorganisasjoner:
I tillegg til rådet har institusjonen et styre bestående av syv medlemmer. Fire medlemmer skal være bildekunstnere, ett fra Kulturdepartementet, ett ansatt på fritt grunnlag og ett skal være de ansattes representant. Styret oppnevner direktøren.
Utstillingsprogrammet bestemmes av rådet, mens Høstutstillingen organiseres av Norske Billedkunstnere (NBK). Tidligere ble også den årlige Stipendieutstillingen vist i Kunstnernes Hus.
Utstillingshistorikk
Krohg-familiens preg på Kunstnernes Hus
Den første utstillingen Kunstnernes Hus produserte selv var med far og sønn Christian og Per Krohg, begge sentrale skikkelser i Oslos kunstliv.
Christian Krohg hadde vært professor og direktør ved det nyopprettede Statens kunstakademi i årene 1909-1925. Han var en sterk drivkraft i kunstnernes organisasjonsarbeid og for å få etablert Kunstnernes Hus. Fra 1907 og fram til sin død var han også leder i Bildende Kunstneres styre (BKS).
Sønnen Per Krohg ble overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1934, professor ved Statens Kunstakademi i perioden 1946-1958 og direktør i årene 1955-1958.
Maleren og grafikeren Morten Krohg var sønn av Per Krogh og var i årene 1966-1969 også intendant (direktør) i direksjonen ved Kunstnernes Hus. Han engasjerte seg i kunstens politiske rolle og ledet utstillingsprogrammet inn i en mer eksperimentell retning.
I 1967 hadde han selv separatutstilling i huset, kalt Skrotbilder. Bildene var sammensatt av ulike gjenstander som mutre, tannhjul, knapper, bukser gafler, kniver, en varmtvannskolbe og en skumgummimadrass. Med materialvalget og det abstrakte uttrykket var hensikten å skape debatt om kunstens rolle og estetikk.
Sensasjonelle utstillinger på 1930-tallet
Etter en imponerende mønstring av Vincent van Gogh, ble utstillingen med tittelen Den franske utstilling arrangert i 1937. Ambisjonene må ha vært høye. Direksjonen hadde klart å få de internasjonalt store kunststjernene Pablo Picasso, Henri Laurens, George Braque og Henri Matisse til Oslo. Utstillingen vakte stor oppsikt og svarte tydeligvis til forventningene, for avisa Tidens Tegn beskrev den som ”den største kunstopplevelsen som noen gang har rystet Oslo”. Allerede i desember 1937, samme år som det ble malt, hadde Picassos Guernica ankommet Wergelandsveien. Maleriet, som var et åtte meter langt maleri på rull, ble fraktet på en lastebil direkte fra Verdensutstillingen i Paris.
Kunstners Hus beslaglagt mellom 1942-1945
I begynnelsen av krigen forsøkte Kunstnernes Hus å fortsette utstillingsvirksomheten, men da nazistene blandet seg inn i det kunstneriske innholdet, ble det ikke lenger mulig. Stiftelsen fortsatte imidlertid fra lokaler i Camilla Collets vei 8.
Tyskerne overtok bygningen og brukte overlyssalene til våpen- og provisjonslager. I plenene rundt bygget ble det gravd skyttergraver for å stanse de allierte.
Da Kunstnernes Hus kunne åpne igjen 22. november 1945, var det et viktig ledd i gjenreisningen av det nasjonale kulturlivet. Fem års undertrykkelse og isolasjon hadde satt spor. Åpningen ble en begivenhet og representanter for både kongefamilien, Stortinget, universitetet, NRK og Nationaltheatret var til stede.
Kunstutstillinger etter krigen
I begynnelsen av 1960-årene fikk det nonfigurative kunstutrykket større aksept i Norge. Både Jacob Weidemann, Arnold Haukeland og Irma Salo Jaeger har stilt ut abstrakt kunst i Kunstnernes Hus, og disse mønstringene er blitt stående som milepæler i nyere norsk kunsthistorie.
Sentrale utstillinger
I 1968 gjorde Kunstnernes Hus, gjennom intendanten Morten Krohg, et nytt ”kunstkupp” (etter Picasso) ved å hente Andy Warhol til Oslo. Den New York-baserte popkunstneren regnes som en av etterkrigstidens aller største. Utstillingen besto av flere ikoniske verk, slike som Marilyn Monroe -portrettene, Den elektriske stol og de 400 Brillo- eskene.
I perioder har utstillingsvirksomheten vært drevet mer politisk radikalt med kunstpolitiske debatter og utstillinger som har støttet konkrete temaer. I 1981 hadde Kunstnernes Hus eksempelvis et samarbeid med den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO. Deres kunstutvalg var med på kurateringen og forordet ble skrevet av Yasir Arafat selv.
Norske kunstnere med separatutstillinger fra senere tid har blant annet vært Hanne Tyrmi (2022), Kim Hiorthøy (2022), Ida Ekblad (2021), Frida Orupabo (2019), Per Kleiva (2018-19), Tom Sandberg (2015) og Synnøve Anker Aurdal (2014).
Til 90-årsjubileet i 2020 dekorerte den norsk-sudanske kunstneren Fadlabi gulvet i den ene utstillingssalen i første etasje med et bestillingsverk kalt The Onset of Vertigo. Verket tok utgangspunkt i Kunstnernes Hus’ historie gjennom Per Krohgs takmaleri. Ved å vandre rundt i kunstverket kan publikum studere detaljer og oppdage skjulte referanser til husets og kunstens historie. Fadlabi var en av de nyutdannede kunstnerne som hadde atelier bak i huset, og valgte å skape verket spesifikt på gulvet i salen.
Utstillingsprofil
Utstillingshistorien ved Kunstnernes Hus preges av forskjellige perioder og et mangfold av norske og internasjonale kunstnernavn. Det har vært et fokus på 1940-og 50-tallet, med gruppeutstillinger med diverse tendenser, gjennom for eksempel materialbruk eller konseptuelt innhold.
Videre har Kunstnernes Hus hatt et utbredt samarbeid med Unge Kunstneres Samfunds vårutstilling, Nordisk ungdomsmønstring, Statens Kunstakademi, Høstutstillingen med flere.
Kunstnernes Hus Kino ble etablert i 2016. Gjennom filmvisninger og samtaler med regissører og filmskapere er kinosalen blitt et sosialt rom for film som kunstnerisk uttrykksform.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Nettsiden til Kunstnernes Hus
- Ny podkast fra Kunstnernes Hus om å lage film
- Digitale foredrag fra Kunstnernes Hus om å skrive om kunst
Litteratur
- Kunstnernes hus 1930–1980, 1980, isbn 82-990642-0-1, Finn boken