Jakob Weidemann

Weidemann begynte sin utdannelse ved Bergens kunsthåndverksskole i 1939 (i dag Kunst- og designhøgskolen i Bergen). Her ble han elev av overlærer Eyvind Lundbo, som underviste i frihåndstegning. Hans elever fikk tegne akt etter levende modeller. Lundbo var opptatt av å erfare former og farger gjennom nærhet til det virkelige og tok elevene med på studier i naturen. Han ga dem også innføring i eldre kunst gjennom litteratur og reproduksjoner. I perioden 1940–1941 var Weidemann elev ved Ole B. Eydes malerskole.

I løpet av studietiden i Bergen ble han venn med kunstnerne Ansgar Larssen, Nils Krantz og Gabriel Dahl, skuespiller Hans Stormoen og forfatteren Kåre Fasting. Kunstnervennene hadde det til felles at de var påvirket av en kubistisk tradisjon gjennom undervisningen de hadde fått i Paris av André Lothe på 1920-tallet. Den kubistiske retningen kom til å spille en rolle for utviklingen av Weidemanns kunst på slutten av 1940-tallet og utover på 1950-tallet.

I 1941 flyttet han en kort periode til Oslo da han kom inn på Statens kunstakademi, hvor han studerte under Axel Revold. Da akademiet ble stengt i 1942, dro han tilbake til Bergen. Her holdt han holdt sin første separatutstilling.

Han flyktet til Sverige i 1944. Han begynte han på Konsthögskolan, der han gikk i knapt et år, med blant andre Sven «X-et» Erixon som lærer. Sven Erixon fikk særlig stor betydning for ham. Erixsons frie og eksperimenterende holdning til maleriet virket både bekreftende og stimulerende på Weidemanns utvikling.

Under Weidemanns første separatutstilling i Paus Knudsens Kunsthandel i Bergen i 1942 viste han flere typer motiver: landskap, bylandskap, interiører og modellstudier. Uttrykket er figurativt, men allerede i denne tidlig perioden av kunstnerskapet kommer det ekspressive og abstraherte frem, og malemåten preges av vekslingen mellom pastose og transparente penselstrøk. I tillegg trer Weidemanns utforskende holdning til fargene tydelig frem. Den frie maleriske tilnærmingen ble karakteristisk for store deler av hans kunst, noe som høyskoletiden i Stockholm under Sven Erixson oppmuntret til.

En poetisk holdning kommer stadig til uttrykk, og en av Weidemanns store figurkomposisjoner, Dansen gjennom skuggeheimen (1942), er inspirert av Kristofer Uppdals romansyklus. Denne består av ti romaner utgitt mellom 1911 og 1924.

Weidemann har utført flere monumentalarbeider. Han utførte utsmykningene av spisesalen til Grues renseri på Kalbakken i Oslo i 1957. Andre utsmykninger er blant annet Alf Bjerckes Fabrikker på Alnabru i Oslo (1960), Norsk Hydros daværende administrasjonsbygg i Oslo (1960–1961), Steinkjer kirke (1965), Maihaugen på Lillehammer (1967), Alfaset kapell i Oslo (1971) og M/S Royal Viking Sea (1973).

Weidemann laget illustrasjoner til Kjærlighetens Evangelium (1968) og til sin antologi Jeg velger meg Bjørnson (1971).

• Jakob Weidemann i Norsk biografisk leksikon
• Jakob Weidemann i Norsk kunstnerleksikon
• Norsk kunsthistorie

• Jakob Weidemann i Nasjonalmuseet, Oslo

• Egeland, Erik. Weidemann : portrett av en norsk modernist. Oslo: J.M Stenersens forlag, 1986. Les boka hos bokhylla.
• Hellandsjø, Karin. Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945–1965. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1978. Les boka hos bokhylla.
• Hellandsjø, Karin. Jakob Weidemann : storfuglen i norsk kunst. Oslo: Schibsted 2003.
• Koefoed, Holger. Portrett i ord : Jakob Weidemann. Oslo: Labyrinth Press, 1998. Les boka hos bokhylla.
• Ugelstad, Caroline (red.). Jacob Weidemann. Oslo: Uten tittel AS, 2018. Tekster av Karin Hellandsjø, Caroline Ugelstad, Jon Michelet og Sverre Bjertnæs. Boken er utgitt i forbindelse med utstillingen Jacob Weidemann ved Henie Onstad Kunstsenter, Sørlandets Kunstmuseum og Trondheim kunstmuseum (2018-2019).
• Aas, Alf-Jørgen. "Jakob Weidemann". Kunst og kultur, vol. 49, 1966: 65-72.