Anatomien deles inn i flere retninger.
Makroskopisk anatomi beskriver organenes form og oppdeling slik vi ser dem med det blotte øye, mens mikroskopisk anatomi er studiet av organismens og vevenes finere bygning (histologi) og cellestruktur (cytologi) ved hjelp av mikroskop.
Systematisk anatomi beskriver de enkelte organsystemene (kretsløpet, bevegelsesapparatet, urinveiene og så videre) hver for seg; den kalles også spesiell eller deskriptiv anatomi. Hvordan disse systemene fungerer, både hver for seg og innbyrdes, behandles i den funksjonelle anatomi som har tilknytning til fysiologien.
Topografisk anatomi beskriver organenes innbyrdes plassering i forhold til hverandre, noe som er av stor betydning for de kirurgiske fagene.
Overflateanatomi er læren om organenes beliggenhet i forhold til kroppsoverflaten; kunnskap om dette er svært viktig i undersøkelse av en pasient, for eksempel for å lokalisere og vurdere omfanget av en skade i bevegelsesapparatet.
Komparativ anatomi sammenligner menneskene med dyrenes anatomi. Kunnskap om anvendt anatomi er viktig ved utforming av bruksgjenstander (stol, saks, verktøy og så videre). For røntgenanatomi, se røntgenologi eller radiologi, for patologisk anatomi, se patologi.
Kommentarer (2)
skrev Cathy Dusa
svarte Marianne L. Smebye
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.