[go: up one dir, main page]

Campylobacter jejuni
Bakterier i slekten Campylobacter kan føre til den til zoonotiske infeksjonsykdommen campylobacteriose.
Campylobacter jejuni
Av .
Trikin

Trikinose er en zoonotisk ormesykdom. Trikiner, Trichinella spiralis, blir opptil fire millimeter lange. Her er de sett i mikroskop.

Trikin
Av /Shutterstock.

Zoonose er infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker, og av og til fra mennesker til dyr. Det kan dreie seg om infeksjoner med bakterier, virus, orm, sopp, protozoer eller prioner. Smitten kan overføres direkte fra kontakt med dyr og mat, eller indirekte via for eksempel myggstikk og drikkevann.

Faktaboks

Uttale
zoonˈose
Etymologi
av zoo- og gresk -osis, ‘tilstand’

En zoonose fører til sykdom hos mennesket og inkluderer ormesykdommer, prionsykdommer og infeksjonssykdommer. Listen over zoonoser er meget lang, og ifølge WHO (2020) finnes det over 200 ulike kjente zoonoser. En rekke zoonoser forekommer i Norge, vanligvis fra dyr som lever i nær kontakt med mennesker, som kjæledyr, husdyr og visse skadedyr. Men nordmenn blir også smittet av zoonoser på reise. Om lag halvparten av zoonosene skyldes sannsynligvis nærkontakt med husdyr. I tillegg til at syke dyr kan smitte mennesker, kan friske dyr være bærere av smittestoff og dermed overføre smitte til mennesker.

Over halvparten av de smittsomme sykdommene som rammer mennesker stammer fra organismer som forårsaker infeksjonssykdom hos dyr, såkalte zoonotiske patogener. Hvert år er det millioner av mennesker som på verdensbasis dør som følge av zoonotisk sykdom. Zoonoser anses som en økende trussel mot folkehelsen, og det er nødvendig å arbeide tverrfaglig for å forebygge, overvåke og kontrollere forekomsten av zoonotiske infeksjoner. Dette innebærer at ulike fagmiljøer som økologi, veterinærmedisin og humanmedisin sammen må bidra for å bekjempe zoonotisk infeksjonssykdom.

Smitteveier

Smitten overføres på forskjellig vis gjennom:

  • direkte kontakt med infiserte levende eller døde dyr
  • direkte gjennom mat produsert fra infiserte dyr
  • indirekte kontakt via stikk og bitt fra mygg og flått; disse kalles vektorer når de overfører zoonoser
  • indirekte gjennom gjenstander, drikkevann eller mat som er forurenset (kontaminert)

I Norge

Flere zoonoser forekommer endemisk i Norge, noe som innebærer at disse zoonotiske sykdommene finnes her og anses som etablerte, og sykdom forekommer sporadisk eller hyppig. Utbredelsesområdet for de fleste av disse sykdommene strekker seg i de fleste tilfeller også utenfor Norges grenser. Risikoen er større for å få sykdommen i disse avgrensede områdene der de opptrer som endemier. Endemiske zoonoser i Norge inkluderer blant annet:

  • Toksocariasis, som er en ormesykdom som kan smitte fra hunder eller katter.
  • Harepest, som er en bakteriesykdom som kan smitte fra gnagere.
  • Katteklorfeber, som er en bakteriesykdom som smitter fra katt. Noen soppinfeksjoner kan også smitte fra katt.
  • Ornitose, som er en bakteriesykdom som kan smitte fra papegøyer eller andre fugler.
  • Brucellose, som er en bakteriesykdom som kan smitte fra kyr, geiter eller griser.
  • Trikinose, som er forårsaket av en rundorm. Mennesker smittes vanligvis ved å spise svinekjøtt som ikke er godt nok kokt eller stekt.
  • Weils sykdom, som kan smitte fra rotter.
  • Yersiniose forårsakes av bakterien Yersinia enterocolitica, og smittekilden er vanligvis inntak av svinekjøtt eller forurenset drikkevann.
  • Borreliose er en bakteriesykdom som kan smitte mennesker via flått. Smittekilden til bakterien er gnagere.

Andre zoonoser som forekommer i Norge

  • Salmonellose er en bakteriesykdom som kan smitte fra en rekke dyr gjennom mat og forurenset drikkevann.
  • Campylobakterinfeksjoner smitter fra fugler gjennom mat og forurenset drikkevann.
  • Nefropatia epidemica, er en virussykdom som smitter fra mus gjennom forurenset drikkevann.
  • Ringorm (tinea) er en soppsykdom som oftest smitter mellom mennesker, men som også smitter fra katter og kveg.
  • Toksoplasmose er en protozosykdom som smitter fra katter.

Tropesykdommer

Andre zoonoser forekommer kun i varmere strøk og hører hjemme under betegnelsen tropesykdommer. Noen av disse zoonosene sees av og til i Norge som importsykdommer, for eksempel denguefeber, rickettsioser og leishmaniasis.

Rabies, den farligste av alle zoonoser, kan smitte praktisk talt alle pattedyr, men hundebitt er den vanligste smittekilden over hele verden når det gjelder mennesker.

I tropene er det særlig ville primater som er bærere av potensielt sykdomsfremkallende mikrober (hiv, denguefeber, vivaxmalaria, gulfeber). Selv om primater står oss nærmere enn husdyrene, og derfor oftere burde utvikle menneskepatogene varianter, er kontakten mellom aper og mennesker mindre enn mellom husdyr og mennesker.

Hvordan en zoonose oppstår

Omdannelse og overføring av en sykdomsfremkallende (patogen) mikroorganisme fra dyr til menneske kan defineres i fem stadier, men ikke alle mikrober gjennomgår alle. Ved hvert stadium kan mikrober stoppe opp og forbli der.

Stadium 1

I dette stadiet fører mikroorganismen normalt ikke til sykdom hos mennesket. Det er en mikroorganisme som finnes hos dyr, men som ikke er påvist hos mennesker. Eksempler: de fleste malariaplasmodier, som er sterkt spesifikke for den enkelte art.

Stadium 2

En mikroorganisme (patogen) hos dyr som har smittet over til mennesker (primær infeksjon), men som ikke er overført fra menneske til menneske (sekundær infeksjon). Dette betyr at mikroorganismen kan på dette stadiet smitte mennesker, men ikke mellom mennesker. Eksempler: antrax, harepestbakterier, rabies og vestnilvirus.

Stadium 3

En patogen mikroorganisme fra dyr, som kan gjennomgå noen få sykluser med sekundær transmisjon (smitte) mellom mennesker med begrensede kortvarige endemier som resultat. Mikroorganismen vil med andre ord dø ut etter noen runder med smitte. Eksempler: ebola-, marburg- og mpox-virus.

Stadium 4

På dette stadiet er smitten mellom mennesker vedvarende. Mikroorganismer som finnes hos dyr og som smitter ved primær infeksjon fra vertsdyret, men som også undergår lange sekvenser med sekundærinfeksjon mellom mennesker. For noen mikroorganismer kan smitte fra dyr være mer alvorlig enn smitte fra menneske. Eksempler: Chagas' sykdom, gulfeber og denguefeber. For andre sykdommer er smitte fra menneske til menneske viktigst. Eksempler: influensa type A, kolera, tyfus og vest-afrikansk sovesyke.

Stadium 5

Patogene mikrober som nå kun finnes hos mennesker. Eksempler: mikroorganismer som forårsaker falciparummalaria, meslinger, røde hunder, kopper og syfilis. Disse mikrobene kan vi ha fått med oss under evolusjonen, for eksempel fra den stamfar vi har felles med sjimpanser (utvikling). En annen mulighet er at mikrober har kolonisert mennesker fra andre arter nærmere vår tid og utviklet seg til spesialiserte menneskepatogene mikroorganismer.

Faktorer og forhold som kan fremme utvikling og spredning av zoonoser

Reservoarer for zoonose er ville dyr, og når disse kommer tettere i kontakt med mennesker og husdyr, øker det risikoen for utvikling av zoonoser. Nyoppståtte zoonoser er en økende trussel mot folkehelsen. Økt befolkningsvekst, klimaendringer, tap av biologisk mangfold, avskoging og habitatfragmentering, økt konsum av kjøtt fra villfauna, samt økt handel og internasjonal reiseaktivitet er eksempler for faktorer og forhold som er satt i sammenheng med utvikling og spredning av zoonoser.

Menneskers inngripen i naturen kan blant annet medføre endringer i artssammensetning og interaksjoner mellom dyr, og mellom dyr og insekter, og således skape nye potensielle utviklingssrom og smitteveier for zoonoser.

Hvordan redusere utvikling og spredning av zoonoser

En tilnærming kalt Én-helse er spesielt viktig for å bekjempe zoonoser. Én helse-konseptet innebærer at man ser på utvikling av sykdom som et resultat av et samspill mellom miljømessige forhold, menneskehelse og dyrehelse. Vår helse er med andre ord koblet til tilstanden i miljø, og dyrene rundt oss. Smittekjeder må forebygges og eventuelt brytes.

I Norge meldes mange zoonoser til MSIS. Norge er forpliktet gjennom EU til å overvåke og rapportere status for zoonoser i Norge. Dette gjøres årlig av FHI og Mattilsynet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ferreira, M., Elliott, W., Golden Kroner, R., Kinnaird, M.F., Prist, P., Valdujo, P.,Vale, M. 2021. Drivers and causes of zoonotic diseases: An overview Parks 27, 15-24.
  • Nulkar, G., Bedarkar, M., Ghate, K., Nulkar, S. 2021 Hitchhiking microbes: Declining biodiversity & emerging zoonoses. Indian J Med Res. 2021 Mar; 153(3): 367-374.
  • Pike, B.L., Saylors, S.E., Fair, J.N., LeBreton, M., Tamoufe, U., Djoko, C.F., Rimoin, A.W., Wolfe, N.D. 2010. The Origin and Prevention of Pandemics. Clin Infect Dis. 50 (12): 1636–1640.
  • Rupasinghe, R., Chomel,B.B., Martínez-López,B. 2022. Climate change and zoonoses: A review of the current status, knowledge gaps, and future trends, Acta Tropica 226.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg