salmonellose

Mange med salmonellose har blitt infisert utenlands, men salmonella-epidemier forekommer også i Norge. I 1982 var det et større utbrudd i Norge på grunn av forurenset importert pepper, og i 1987 på grunn av forurenset sjokolade. Det seneste store utbruddet var i 2022, hvor smittekilden var importert agurk.

Det er lav forekomst av Salmonella hos norske husdyr og i norskproduserte matvarer. Mattilsynet fører tilsyn med alt fra gårdsbruk og dyrehold til mat som ligger i butikkhyllene. I de fleste andre land er bakterien vanlig blant husdyr. Sverige, Finland og Island er unntak og har tilsvarende forhold som i Norge.

I 2023 ble det meldt 756 tilfeller til Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennom MSIS. Av disse var litt over halvparten smittet utenlands. Sannsynligvis gjennomgår mange salmonellose uten at det blir diagnostisert. Salmonella er den nest vanligste matbårne tarminfeksjonen i Norge. Campylobacter er den vanligste.

Salmonella enterica serotype Enteritidis og serotype Typhimurium er de vanligste årsakene til salmonellose i Norge. Det er beskrevet over 2500 serovarianter av Salmonella bakterien.

Salmonellose smitter i hovedsak gjennom forurenset mat og drikke. Forurensede kjøttprodukter er vanligste smittekilde, men en rekke andre næringsmidler som egg, melk, skalldyr, grønnsaker og krydder kan også være smittekilde. Husdyr og ville dyr kan også være kilder til smitte.

Smitte mellom mennesker er ikke så vanlig fordi det må et stort antall bakterier til før sykdom utvikles.

Det tar om lag et halvt til tre døgn fra man blir smittet til man får symptomer. Vanlige symptomer er diaré, som kan være blodtilblandet, ledsaget av magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine og feber. Sykdommen varer som regel 4-10 dager.

I løpet av den første måneden etter gjennomgått tarminfeksjon kan rundt 5 prosent av pasientene utvikle reaktiv artritt. Dette er en leddbetennelse som hos de fleste har en god prognose.

For å stille diagnosen tas en avføringsprøve som undersøkes med PCR for å identifisere genmateriale fra bakterien. Prøven kan også dyrkes for å se om det påvises levende bakterier. I sjeldne tilfeller kan salmonella-bakterien spre seg til blodbanen og da kan den vokse i blodkulturer.

Forebygging er særlig viktig om man reiser til land med dårlige hygieniske forhold. Da er det viktig med god håndhygiene. Salmonella bakterier dør ved tilstrekkelig varmebehandling (oppvarming til minst 70 °C), som koking, steking og pasteurisering. Salmonella-bakterier overlever frysing.

Det finnes ingen vaksine mot salmonellose.

Vanligvis behandles salmonellose ikke med antibiotika. Det gis støttende behandling med væske, smertestillende og febernedsettende. I alvorlige tilfeller kan legen vurdere å gi antibiotika. I sjeldne, alvorlige tilfeller kan bakterien har spredd seg til blodbanen og da gis alltid antibiotika.

Prognosen er hos de fleste svært god, men alvorlige sykdomsbilder med blodforgiftning og sepsis kan forekomme. Spesielt små barn og enkelte pasienter med alvorlige underliggende sykdommer er utsatt.

Bakteriene forsvinner vanligvis fra tarmen i løpet av få uker, men noen få vil utskille bakterier i avføringen i flere måneder eller år, og teoretisk kunne smitte andre over lang tid. Slikt langvarig bærerskap er vanligere ved tyfoidfeber enn ved salmonellose.

Det gjelder i dag spesielle regler for oppfølging og kontroll av personer ansatt i næringsmiddelindustrien, på serveringssteder og i helsevesenet etter gjennomgått salmonellose.

• Salmonella
• salmonellose – veterinærmedisin
• bakteriell infeksjon
• matforgiftning