[go: up one dir, main page]

Norsk skogkatt

Parasitten har kattedyr som eneste hovedvert, og katter er derfor reservoaret for smitten. Infiserte katter skiller ut parasitter i avføringen.

Norsk skogkatt
Av .

Toksoplasmose er en infeksjon med protozoen Toxoplasma gondii. Dette er en vanlig parasitt i alle land, men mest vanlig i varme strøk.

Faktaboks

Uttale
toksoplasmˈose

Parasitten har kattedyr som eneste hovedvert, og katter er derfor reservoaret for smitten. Infiserte katter skiller ut parasitter i avføringen.

Smitte

Mennesker og en rekke dyr er såkalte mellomverter, og kan infiseres på to prinsipielt ulike måter. Den første er inntak av parasitter fra katteekskrementer. Dette kan skje ved direkte kontakt med katter og/eller deres ekskrementer, men også ved inntak av for eksempel frukt og grønnsaker forurenset på overflaten med parasitter fra katter.

Den andre måten er inntak av utilstrekkelig kokt kjøtt fra dyr som er mellomverter for parasitten. Kjøtt kan overføre smitte fordi Toxoplasma gondii hos mennesket og andre mellomverter danner cyster i ulike vev, fortrinnsvis i muskulatur og i sentralnervesystemet.

Sykdom

Infeksjon med Toxoplasma gondii vil hos de aller fleste mennesker forløpe uten symptomer. Noen kan imidlertid få feber, influensasymptomer og hovne lymfeknuter, med et sykdomsbilde som ligner på kyssesyke.

Toxoplasma gondii-infeksjon kan gi alvorlig sykdom ved graviditet og ved svekket immunforsvar.

Graviditet

Dersom en gravid kvinne smittes med Toxoplasma gondii for første gang, og parasitten passerer morkaken til fosteret, kan resultatet bli spontanabort eller ulike former for hjerneskade og øyesykdom hos fosteret. Ved fødselen vil de fleste toksoplasmosebarn være uten symptomer, men hjerneskaden og øyesykdommen kan komme til syne senere. Risikoen for smitte til fosteret er større desto senere i svangerskapet kvinnen smittes, mens risikoen for skade er større desto tidligere i svangerskapet smitten skjer.

Svekket immunforsvar

Den andre situasjonen der Toxoplasma gondii kan gi alvorlig sykdom, er ved infeksjon hos pasienter med alvorlig svekket cellulært immunforsvar. Oftest dreier det seg ikke om en primærinfeksjon, men om reaktivering av parasitter (cyster) som har ligget i «dvale» i pasientens hjerne eller andre organer, ofte gjennom mange år. Den alvorlige immundefekten gjør at parasitten får anledning til å formere seg, og resultatet kan bli romoppfyllende svulstlignende forandringer i hjernen, som kan gi ulike nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet, lammelser, psykiske forandringer med mer.

Diagnose

Ved akutt toksoplasmose stilles diagnosen ved påvisning av antistoffer mot parasitten i pasientens blod. Forskjellige tester brukes for å avgjøre om det dreier seg om en aktuell infeksjon, eller om den undersøkte har antistoffer etter en tidligere infeksjon. Det er særlig viktig å stadfeste ved mistanke under svangerskapet. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan man få mistanke om toksoplasmose i hjernen ut fra kliniske symptomer og funn og etter røntgenundersøkelser av hjernen.

Funn av antistoffer mot Toxoplasma gondii i pasientens blod vil støtte diagnosen, og klinisk bedring og tilbakegang av hjerneforandringer etter en tids behandling vil være en ytterligere bekreftelse på at diagnosen er riktig.

Behandling

Ved symptomgivende primærinfeksjon hos immunfriske avstår man stort sett fra medikamentell behandling. Gravide som smittes, skal behandles for å minske muligheten for smitte til og skade av fosteret. Spiramycin er det antibiotikumet som vanligvis velges, i alle fall i første halvdel av svangerskapet.

Ved hjerne-toksoplasmose hos immunsvekkede velger man som regel å gi kombinasjonsbehandling med pyrimetamin og et langtidsvirkende sulfonamid. Behandlingen kan føre til tilbakegang av betydelige hjerneforandringer.

Forebygging

Forebyggende tiltak er først og fremst aktuelt for gravide. Viktigst i den sammenheng er rådgivning om smittekilder, slik at man kan redusere muligheten for smitte til gravide som ikke tidligere er smittet med Toxoplasma gondii. Følgende forholdsregler kan være aktuelle:

  • Unngå rått kjøtt eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt eller kjøttprodukter.
  • Vask frukt som ikke skrelles og rå grønnsaker før de spises.
  • Vær nøye med kjøkkenhygienen, spesielt med vask av kniver og skjærefjeler mellom bruk til ulike matsorter.
  • Ikke anskaff katt under graviditeten.
  • La andre tømme kattekassen dersom det allerede er katt i huset.
  • Unngå å reise til land med økt risiko for smitte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg