vektor (medisin)

En vektor tar opp den sykdomsfremkallende mikroorganismen fra en smittekilde, for eksempel blod eller avføring fra et smittet individ. Smittestoffet blir fraktet med vektoren, i eller på kroppen, og overføres senere på en slik måte at den direkte eller indirekte infiserer et annet individ.

Vektoren er en slags mellomvert, men oppsøker aktivt hovedverten (oftest et virveldyr) ved overføring av mikroorganismen. En ekte mellomvert er ellers passiv og blir enten spist, eller parasitten forlater selv mellomverten ved overføring til endelig vert. I mange tilfeller kan mikroorganismen bare bli overført av en eller noen få vektorer; i andre tilfeller finnes det ikke slik vektorspesifisitet.

Hvis en mikroorganisme utvikler seg eller lever deler av sin livssyklus i vektoren, kalles vektoren en biologisk vektor. Mygg er for eksempel biologiske vektorer for malariaparasitter, som utvikler og formerer seg i insekter før de blir sprøytet inn i blodbanene til en ny vert i forbindelse med et myggstikk.

Hvis vektoren ikke har betydning for mikroorganismens livssyklus, men bare frakter den på seg, kalles den en mekanisk vektor. Fluer kan for eksempel fungere som mekaniske vektorer for shigellose (bakteriell dysenteri) ved at de frakter bakterien med seg på bena fra infisert avføring til mat, uten at fluen er vektor i snever betydning.

En rekke viktige infeksjonssykdommer (særlig tropesykdommer) overføres av vektorer. Mygg, lopper, lus, flått og fluer er de vanligste vektorene som overfører sykdommer til mennesker. Enkelte myggarter sprer malaria, gul feber og denguefeber. Lus og lopper kan spre flekktyfus fra rotter, bakteriesykdommen pest overføres med lopper, og både Rocky Mountain spotted fever og borreliose kan spres av flått som har suget blod. Sovesyke og kala-azar (se leishmaniasis) skyldes flagellater av henholdsvis slektene Trypanosoma og Leshmania, og sykdommene filariasis og elveblindhet skyldes nematoder overført henholdsvis av stikkemygg og knott (Simulium damnosum).

Agens som er nært beslektet med dem som er årsak til de nevnte tropesykdommene, finnes hos husdyr og ville dyr i Norge og overføres av andre vektorarter. En malarialignende sykdom hos kyr, babesiose (piroplasmose), er for eksempel utbredt i kyststrøk og overføres av skogflått. Den kan gi sykdom hos personer som har fått fjernet milten.

Enkelte dyr som smitter mennesker direkte, lider selv av sykdommen de overfører (se zoonose). Rabies overføres for eksempel ved bitt fra infiserte hunder, katter, flaggermus, ekorn og andre pattedyr. Ornitose (papegøyesyke) overføres til mennesker ved innånding av støv fra syke fuglers fjær eller ekskrementer. Kontakt med ekorn og kaniner som har tularemi (harepest) kan gi mennesker den samme sykdommen.

En viktig funksjon hos vektorene er at de kan tjene som reservoar for visse sykdommer ved at de bærer smittsomme agens i lang tid og ofte overfører det til neste generasjon via egget, uten å bli syke selv.

• parasitter
• smitteveier