Eirik J Irgens
NTNU, Faculty of Social and Educational Sciences, Faculty Member
- Management Education, Professional Development, Organizational Stability and Change, Humanities, Ontology, Critical Theory, Epistemology, Academic Development, and 33 moreAesthetics, Knowledge Management, Ernst Cassirer, Continental Philosophy, Higher Education Management, Philosophy, Management, Leadership, Educational Leadership, Philosophy of Science, Teacher Education, Action Research, Neuroscience, Binocular vision, Management Education, Educational Leadership, Teacher leadership, informal social and political networks in schools, cultures and Policy development, Art and Science, Organization Theory, Change, Kunst, Sicence, Teori, Art and SciencexErnst Cassirerx Art, Ledelse, Organization Theory X, ORGNIZATIONAL LEARNING, PROCESS THINKING, Stabilitet, Prosess, Kontinuitet, Social Science and Phronesis, Transcendental Philosophy, and Philosophy of Cultureedit
Det er ett spørsmål alle som arbeider i, for eller med skoler, bør kunne svare på: Hva er vår hovedoppgave? Den som ikke kan svare på dette, kan vanskelig svare på to andre svært grunnleggende spørsmål: Hvordan bør vi arbeide med vår... more
Det er ett spørsmål alle som arbeider i, for eller med skoler, bør kunne svare på:
Hva er vår hovedoppgave?
Den som ikke kan svare på dette, kan vanskelig svare på to andre svært grunnleggende spørsmål:
Hvordan bør vi arbeide med vår hovedoppgave på en tillitvekkende måte?
Hva kan gjøre vårt arbeid vanskelig?
Skolen er ikke bare en arbeidsorganisasjon, men også en samfunnsinstitusjon som er gitt et oppdrag. Det skaper forventninger. Hvis ikke ledere og ansatte lever opp til forventningene, kan det påvirke tilliten mellom samfunn og skole.
Ved inngangen til 2020-tallet fikk norsk skole nye læreplaner. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (forkortet LK20) består av fag-og timefordeling, læreplaner i fag samt overordnet del, og var tenkt som en fornying av skolereformen Kunnskapsløftet 2006 («LK06»). Stortinget ville at LK20 skulle være et verdiløft, 2 og arbeidet med å ta i bruk det nye læreplanverket bygger på verdier og prinsipper som ble beskrevet i den nye overordnede delen av læreplanverket. Overordnet del ble, etter at et utkast var blitt sendt på høring og deretter revidert, fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017. Den er nå en del av lovverket, forankret i opplæringslovens formålsparagraf, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringsloven og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.
Den gir også svar på hva skolens hovedoppgave er. Skolens hovedoppgave, samfunnsmandatet med sitt doble formål, tydeliggjøres: Skolen skal både danne og utdanne. Dette formålet skal prege alt arbeid, både planlegging, gjennomføring og utvikling.
Hva er vår hovedoppgave?
Den som ikke kan svare på dette, kan vanskelig svare på to andre svært grunnleggende spørsmål:
Hvordan bør vi arbeide med vår hovedoppgave på en tillitvekkende måte?
Hva kan gjøre vårt arbeid vanskelig?
Skolen er ikke bare en arbeidsorganisasjon, men også en samfunnsinstitusjon som er gitt et oppdrag. Det skaper forventninger. Hvis ikke ledere og ansatte lever opp til forventningene, kan det påvirke tilliten mellom samfunn og skole.
Ved inngangen til 2020-tallet fikk norsk skole nye læreplaner. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (forkortet LK20) består av fag-og timefordeling, læreplaner i fag samt overordnet del, og var tenkt som en fornying av skolereformen Kunnskapsløftet 2006 («LK06»). Stortinget ville at LK20 skulle være et verdiløft, 2 og arbeidet med å ta i bruk det nye læreplanverket bygger på verdier og prinsipper som ble beskrevet i den nye overordnede delen av læreplanverket. Overordnet del ble, etter at et utkast var blitt sendt på høring og deretter revidert, fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017. Den er nå en del av lovverket, forankret i opplæringslovens formålsparagraf, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringsloven og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.
Den gir også svar på hva skolens hovedoppgave er. Skolens hovedoppgave, samfunnsmandatet med sitt doble formål, tydeliggjøres: Skolen skal både danne og utdanne. Dette formålet skal prege alt arbeid, både planlegging, gjennomføring og utvikling.
Research Interests:
Ny overordnet del av læreplanverket skal ligge til grunn for fagfornyelsen. Ny overordnet del understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis. Å endre vurderingspraksis har vist seg å være utfordrende i mange... more
Ny overordnet del av læreplanverket skal ligge til grunn for fagfornyelsen.
Ny overordnet del understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis.
Å endre vurderingspraksis har vist seg å være utfordrende i mange skoler.
Dette foredraget holdt jeg på en konferanse arrangert av Utdanningsdirektoratet i 2016. Direktoratet gjorde et videoopptak som ble publisert på Vimeo.
Siden det kan ha relevans for fagfornyelsen, vil jeg nå dele det på min kanal på YouTube og på LinkedIn og Facebook:
https://www.youtube.com/channel/UCoUBaZl8MtrwBZN5uz4WDOw?view_as=subscriber
https://www.linkedin.com/in/ejirgens/detail/recent-activity/posts/
https://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work/
Det er på litt over en time, men kan deles opp etter tidsplanen nedenfor:
00:11:40 Lærende, konstruktiv kommunikasjon:
En modell for bevisstgjøring om oppstart av møter, samlinger, utviklingsarbeid osv. der det er viktig ikke bare å informere, men å komme fram til felles forståelse.
Stikkord: Forankring. Involvering. Medbestemmelse. Samskaping.
00:33:20 Noen innblikk i hva forskning sier om utfordringer med å endre vurderingspraksis i skolen.
00:41:50 Noen kjennetegn på lærere som lykkes.
Betydningen av felles rammeverk. En tabell for refleksjon i lærerteam (00:59:00).
00:54:30 Hva skjer når ny kunnskap møter etablert praksis i vår skole?
En modell for å drøfte sterke og svake sider i egen skole: 5-trinnsmodellen.
1:18:32 Noen referanser for den som er interessert i mer.
Foredraget inneholder flere spørsmål for egenrefleksjon og for diskusjon i gruppe.
Hensikten er ikke å gi noen absolutte svar, men å bidra med noen perspektiver som kan være til hjelp for å se egne utfordringer, og forhåpentligvis kunne gjøre noe med det.
Ny overordnet del understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis.
Å endre vurderingspraksis har vist seg å være utfordrende i mange skoler.
Dette foredraget holdt jeg på en konferanse arrangert av Utdanningsdirektoratet i 2016. Direktoratet gjorde et videoopptak som ble publisert på Vimeo.
Siden det kan ha relevans for fagfornyelsen, vil jeg nå dele det på min kanal på YouTube og på LinkedIn og Facebook:
https://www.youtube.com/channel/UCoUBaZl8MtrwBZN5uz4WDOw?view_as=subscriber
https://www.linkedin.com/in/ejirgens/detail/recent-activity/posts/
https://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work/
Det er på litt over en time, men kan deles opp etter tidsplanen nedenfor:
00:11:40 Lærende, konstruktiv kommunikasjon:
En modell for bevisstgjøring om oppstart av møter, samlinger, utviklingsarbeid osv. der det er viktig ikke bare å informere, men å komme fram til felles forståelse.
Stikkord: Forankring. Involvering. Medbestemmelse. Samskaping.
00:33:20 Noen innblikk i hva forskning sier om utfordringer med å endre vurderingspraksis i skolen.
00:41:50 Noen kjennetegn på lærere som lykkes.
Betydningen av felles rammeverk. En tabell for refleksjon i lærerteam (00:59:00).
00:54:30 Hva skjer når ny kunnskap møter etablert praksis i vår skole?
En modell for å drøfte sterke og svake sider i egen skole: 5-trinnsmodellen.
1:18:32 Noen referanser for den som er interessert i mer.
Foredraget inneholder flere spørsmål for egenrefleksjon og for diskusjon i gruppe.
Hensikten er ikke å gi noen absolutte svar, men å bidra med noen perspektiver som kan være til hjelp for å se egne utfordringer, og forhåpentligvis kunne gjøre noe med det.
Research Interests:
Fotball er noe annet enn en skole, en ingeniørbedrift eller et NAV-kontor. Men det går likevel an å hente inspirasjon fra idrett, som fra kunst og andre områder. Dette er et utdrag fra min bok "SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap... more
Fotball er noe annet enn en skole, en ingeniørbedrift eller et NAV-kontor. Men det går likevel an å hente inspirasjon fra idrett, som fra kunst og andre områder. Dette er et utdrag fra min bok "SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring." Du finner det på sidene 288-289. Det handler om Sigurd Rushfeldt. Han har fremdeles, i oktober 2018, scoringsrekorden i norsk elitefotball. Den er på 172 mål.
Rushfeldt spilte blant annet for Tromsø IL, Rosenborg, Austria Wien og Racing Santander.
I 2014, da han var 41 år gammel, gjorde han come back for 4.-divisjonsklubben Lyngen/Karnes IL . Rushfeldt scoret to mål og bidro sterkt til en 3-1-seier over Lyngstuva.
Rushfeldt spilte blant annet for Tromsø IL, Rosenborg, Austria Wien og Racing Santander.
I 2014, da han var 41 år gammel, gjorde han come back for 4.-divisjonsklubben Lyngen/Karnes IL . Rushfeldt scoret to mål og bidro sterkt til en 3-1-seier over Lyngstuva.
Research Interests:
Research Interests:
Dette er introduksjonskapitlet til boka Kunnskapsarbeid". Referanse: Irgens, E. J. & Wennes, G. (2011). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner. I: Irgens, E. J. & Wennes, G. (red.): Kunnskapsarbeid. Bergen:... more
Dette er introduksjonskapitlet til boka Kunnskapsarbeid". Referanse: Irgens, E. J. & Wennes, G. (2011). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner. I: Irgens, E. J. & Wennes, G. (red.): Kunnskapsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget, s. 13 – 22. https://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245009583
Research Interests:
Research Interests:
Jeg har laget oppgaver (studiespørsmål og drøftingsoppgaver) til "Skolen" for at boka skal være lettere å bruke i undervisning. Bruk dem som du vil, som de er, eller omformuler. Hvis du vet om noen andre som bruker boka, så tips dem... more
Jeg har laget oppgaver (studiespørsmål og drøftingsoppgaver) til "Skolen" for at boka skal være lettere å bruke i undervisning.
Bruk dem som du vil, som de er, eller omformuler.
Hvis du vet om noen andre som bruker boka, så tips dem gjerne.
Bruk dem som du vil, som de er, eller omformuler.
Hvis du vet om noen andre som bruker boka, så tips dem gjerne.
Research Interests:
Her er et utdrag av boka SKOLEN. Referanse: Irgens, Eirik J. (2017): SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget, s. 16-18. Se også... more
Her er et utdrag av boka SKOLEN.
Referanse: Irgens, Eirik J. (2017): SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget, s. 16-18.
Se også https://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work/photos/a.107473249602722.1073741828.107461236270590/283870408629671/?type=3
Referanse: Irgens, Eirik J. (2017): SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget, s. 16-18.
Se også https://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work/photos/a.107473249602722.1073741828.107461236270590/283870408629671/?type=3
Research Interests:
I kapitlet finner du litt om medarbeidersamtaler, kollegasamtaler, gruppesamtaler og om lærende arbeidsmøter. (I del 3 finner du mer om konstruktiv kommunikasjon, men da må du nesten ta deg en tur på biblioteket og låne boka :-)
Research Interests:
Research Interests:
Om hvordan 5-trinnsmodellen for læringsprosessen kan brukes for å forstå utfordringer fra individuell kompetanseutvikling til organisatorisk læring. Referanse: Irgens, E.J. (2007). Profesjon og organisasjon. Å arbeide som... more
Om hvordan 5-trinnsmodellen for læringsprosessen kan brukes for å forstå utfordringer fra individuell kompetanseutvikling til organisatorisk læring. Referanse: Irgens, E.J. (2007). Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 47-59.
Research Interests:
Revitalizing Cassirer’s almost forgotten philosophy, the book illustrates the value of philosophical application to organizational study, and the need for bringing together the best of the humanities and the science based management... more
Revitalizing Cassirer’s almost forgotten philosophy, the book illustrates the value of philosophical application to organizational study, and the need for bringing together the best of the humanities and the science based management traditions in order to improve management education.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet... more
Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.
Research Interests:
Dennis Shirley angriper i denne boka det han mener har vært en feilslått utdanningspolitikk i mange land. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i... more
Dennis Shirley angriper i denne boka det han mener har vært en feilslått utdanningspolitikk i mange land. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner. Trykket fra den dominerende skolepolitikken og dens tilhengere har i mange tilfeller ført til forbedringer i elevenes testresultater, men det har også ført til at lærere og skoleledere har blitt så presset at de har mistet grepet på sitt moralske kompass, og elever har fått problemer med å finne seg til rette i en skole som har blitt stadig mer innrettet mot en smal forståelse av hva læringsresultater er. Fag og ferdigheter som kunst og håndverk er blitt marginalisert til fordel for testbelagte fag og ferdigheter som lesing, skriving og regning.
Research Interests:
Research Interests:
Fagbladet "Skolelederen" har trykket artikkelen "Partssamarbeid om skoleutvikling", som jeg opprinnelig skrev for et samprosjekt mellom Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet. Jeg skriver om den nordiske samarbeidsmodellen... more
Fagbladet "Skolelederen" har trykket artikkelen "Partssamarbeid om skoleutvikling", som jeg opprinnelig skrev for et samprosjekt mellom Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet.
Jeg skriver om den nordiske samarbeidsmodellen som "... kjennetegnes
av en demokratisk tradisjon for ledelse, involvering av fagforeninger og
ansattes medvirkning og medbestemmelse. I denne tradisjonen forventes prosesser og dialog før beslutninger tas, og det hele kan synes både omstendelig og tidkrevende. På den annen side øker sannsynligheten for å lykkes med det som mange undersøkelser av norsk skole etterlyser; bedre forankring og større medvirkning.
Jeg skriver om den nordiske samarbeidsmodellen som "... kjennetegnes
av en demokratisk tradisjon for ledelse, involvering av fagforeninger og
ansattes medvirkning og medbestemmelse. I denne tradisjonen forventes prosesser og dialog før beslutninger tas, og det hele kan synes både omstendelig og tidkrevende. På den annen side øker sannsynligheten for å lykkes med det som mange undersøkelser av norsk skole etterlyser; bedre forankring og større medvirkning.
Research Interests:
"Denne rapporten er et resultat av en evaluering av ”Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag”. Prosjektet ble satt i gang i desember 2006 og skal avsluttes høsten 2009. Initiativet kom fra KS og Utdanningsforbundet... more
"Denne rapporten er et resultat av en evaluering av ”Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag”. Prosjektet ble satt i gang i desember 2006 og skal avsluttes høsten 2009. Initiativet kom fra KS og Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, som også i samarbeid ledet prosjektet. Seks skoler, tre kommuner og en fylkeskommune var med. Hensikten var å etablere et nettverkssamarbeid som skulle gjøre det lettere å innføre lokale arbeidstidsavtaler i skolene. Denne evalueringen er responsiv, dvs. at den har vært en prosessevaluering som svar på forventninger fra oppdragsgiver. I skrivende stund er prosjektperioden ennå ikke over. Ønsket har vært å få frem nyttig kunnskap som kunne bidra til læring under veis. I tillegg til denne rapporten er det derfor gitt tilbakemeldinger i tre prosjektmøter samt i en større konferanse. Den viktigste datainnsamlingsmetode har vært intervjuer med skoleledere og arbeidsplasstillitsvalgte. Det har også vært foretatt dokumentgjennomgang og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. I alt 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler har vært intervjuet. Undersøkelsen har ført til en rekke funn. Hovedfunnet er at de tekniske og formelle sidene av avtalen har fått det meste av oppmerksomheten i skolene, med det resultat at de lokale avtalene har blitt mer drifts- enn utviklingsorientert. I skolene kom det fram et ønske om nå å bruke avtalen mer aktivt til utviking av skolen.
Utfordringene skolene har stått overfor blir presentert tematisk. Deretter blir de drøftet ved hjelp av tre spenningsforhold: Forholdet mellom drift og utvikling, mellom det legitime og det ikke legitime, samt forholdet mellom individuell og kollektiv praksis. Det blir advart mot noen fallgruver i det videre arbeidet i skolene, og det blir gitt en rekke anbefalinger og tips til hva skolene selv kan gjøre. Avslutningsvis blir det gitt fire anbefalinger til beslutningsnivåene over skolene: (1) Etabler permanent fellestiltak mellom partene for utvikling av skolesektoren, (2) Arbeid for å få skolekunnskap sterkere inn i lærerutdanningen, (3) Kanalisér flere midler til kollektive tiltak på skolenivå. Den viktigste anbefaling er (4) at arbeidstidsavtalen videreføres, med enda større vekt på lokal skole- og kvalitetsutvikling. Disse anbefalingene blir nærmere begrunnet i rapportens siste del."
Utfordringene skolene har stått overfor blir presentert tematisk. Deretter blir de drøftet ved hjelp av tre spenningsforhold: Forholdet mellom drift og utvikling, mellom det legitime og det ikke legitime, samt forholdet mellom individuell og kollektiv praksis. Det blir advart mot noen fallgruver i det videre arbeidet i skolene, og det blir gitt en rekke anbefalinger og tips til hva skolene selv kan gjøre. Avslutningsvis blir det gitt fire anbefalinger til beslutningsnivåene over skolene: (1) Etabler permanent fellestiltak mellom partene for utvikling av skolesektoren, (2) Arbeid for å få skolekunnskap sterkere inn i lærerutdanningen, (3) Kanalisér flere midler til kollektive tiltak på skolenivå. Den viktigste anbefaling er (4) at arbeidstidsavtalen videreføres, med enda større vekt på lokal skole- og kvalitetsutvikling. Disse anbefalingene blir nærmere begrunnet i rapportens siste del."
Research Interests:
NOTE: This is an early report from my studies of Cassirer and the relevance of his theories for organizations and leadership. For a more later publications, see for example: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of... more
NOTE: This is an early report from my studies of Cassirer and the relevance of his theories for organizations and leadership. For a more later publications, see for example:
Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.
Irgens, Eirik J. (2011). Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.
Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2010). Forms of Knowing: From Habitual Blindness to Saper Vedere in Management Education. Academy of Management Annual Meeting, Montréal, Canada, August 2010.
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2008). Cultural Pluralism and Indeterminate Problems:Integrating Forms of Knowing in Management Education. Article presented at the OLKC 2008 Conference April 28-31. Universidade Nova de Lisboa, Portugal.
Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.
Irgens, Eirik J. (2011). Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.
Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2010). Forms of Knowing: From Habitual Blindness to Saper Vedere in Management Education. Academy of Management Annual Meeting, Montréal, Canada, August 2010.
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2008). Cultural Pluralism and Indeterminate Problems:Integrating Forms of Knowing in Management Education. Article presented at the OLKC 2008 Conference April 28-31. Universidade Nova de Lisboa, Portugal.
Research Interests:
Research Interests:
NOTE: This is an early report from my studies of Cassirer and the relevance of his theories for organizations and leadership. For a more later publications, see for example: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of... more
NOTE: This is an early report from my studies of Cassirer and the relevance of his theories for organizations and leadership. For a more later publications, see for example:
Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.
Irgens, Eirik J. (2011). Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.
Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2010). Forms of Knowing: From Habitual Blindness to Saper Vedere in Management Education. Academy of Management Annual Meeting, Montréal, Canada, August 2010.
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2008). Cultural Pluralism and Indeterminate Problems:Integrating Forms of Knowing in Management Education. Article presented at the OLKC 2008 Conference April 28-31. Universidade Nova de Lisboa, Portugal.
Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.
Irgens, Eirik J. (2011). Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.
Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2010). Forms of Knowing: From Habitual Blindness to Saper Vedere in Management Education. Academy of Management Annual Meeting, Montréal, Canada, August 2010.
Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2008). Cultural Pluralism and Indeterminate Problems:Integrating Forms of Knowing in Management Education. Article presented at the OLKC 2008 Conference April 28-31. Universidade Nova de Lisboa, Portugal.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
... a Deeper Understanding of Learning in Teacher Education 251 Tiina Nikkola, Pekka Räihä, Pentti Moilanen, Matti Rautiainen & Sakari Saukkonen Chapter 15 Higher Education as Competence Program Providers... more
... a Deeper Understanding of Learning in Teacher Education 251 Tiina Nikkola, Pekka Räihä, Pentti Moilanen, Matti Rautiainen & Sakari Saukkonen Chapter 15 Higher Education as Competence Program Providers in a Nationwide School Reform 265 Eirik J. Irgens & Turid ...
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Webinar: Implementering som samskaping Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne rammeplanen skal nå implementeres i alle norske barnehager. Utdanningsdirektoratet har utviklet... more
Webinar: Implementering som samskaping Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne rammeplanen skal nå implementeres i alle norske barnehager. Utdanningsdirektoratet har utviklet materiell som kan brukes i barnehagene når den nye rammeplanen skal implementeres. De har i den forbindelse spilt inn det de kaller et webinar med meg. Det er på 7 minutter og kan ses her:
https://vimeo.com/259655929
https://vimeo.com/259655929
Research Interests:
Implementering som samskaping Webinar med Eirik J. Irgens, professor ved NTNU. Webinaret er for alle ansatte i barnehagar og varar i 7 minutt • Kva slags tema i rammeplanen vert mest utfordrande for oss? • Kva legg vi i samskaping og... more
Implementering som samskaping
Webinar med Eirik J. Irgens, professor ved NTNU.
Webinaret er for alle ansatte i barnehagar og varar i 7 minutt
• Kva slags tema i rammeplanen vert mest utfordrande for oss?
• Kva legg vi i samskaping og kva betyr dette for oss i arbeidet med rammeplanen?
• Korleis er vår praksis i dag?
• Korleis ynskjer vi at praksis skal være?
• Korleis kan alle ansatte få brukt sin kompetanse og erfaring aktivt i arbeidet?
Utdanningsdirektoratet
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/webinar-implementering-gjennom-samskaping/
Webinar med Eirik J. Irgens, professor ved NTNU.
Webinaret er for alle ansatte i barnehagar og varar i 7 minutt
• Kva slags tema i rammeplanen vert mest utfordrande for oss?
• Kva legg vi i samskaping og kva betyr dette for oss i arbeidet med rammeplanen?
• Korleis er vår praksis i dag?
• Korleis ynskjer vi at praksis skal være?
• Korleis kan alle ansatte få brukt sin kompetanse og erfaring aktivt i arbeidet?
Utdanningsdirektoratet
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/webinar-implementering-gjennom-samskaping/
Research Interests:
https://soundcloud.com/ntnu/ntnus-ledelsesprogram-to-oyd-ledelse I denne podcasten får du høre om "to-øyd ledelse", om hva som skal til for å lede klokt og hvordan du som leder kan skape et godt arbeidsmiljø. Gjesten i podcasten er Eirik... more
https://soundcloud.com/ntnu/ntnus-ledelsesprogram-to-oyd-ledelse
I denne podcasten får du høre om "to-øyd ledelse", om hva som skal til for å lede klokt og hvordan du som leder kan skape et godt arbeidsmiljø.
Gjesten i podcasten er Eirik Irgens, professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.
I denne podcasten får du høre om "to-øyd ledelse", om hva som skal til for å lede klokt og hvordan du som leder kan skape et godt arbeidsmiljø.
Gjesten i podcasten er Eirik Irgens, professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.
Research Interests:
VIDEOFOREDRAG OM SKOLEUTVIKLING GJENNOM SAMARBEID OG SAMSKAPING Fredag 27. februar arrangerte Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet lanseringsseminar for "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og... more
VIDEOFOREDRAG OM SKOLEUTVIKLING GJENNOM SAMARBEID OG SAMSKAPING
Fredag 27. februar arrangerte Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet lanseringsseminar for "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole", et hefte de har utgitt sammen. Jeg var en av flere som var invitert til å skrive et kapittel, og til å holde foredrag på lanseringen.
Foredraget (18 minutter) er lagt ut på Youtube, og kan ses her.
Fredag 27. februar arrangerte Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet lanseringsseminar for "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole", et hefte de har utgitt sammen. Jeg var en av flere som var invitert til å skrive et kapittel, og til å holde foredrag på lanseringen.
Foredraget (18 minutter) er lagt ut på Youtube, og kan ses her.
Research Interests:
Foredrag for Utdanningsdirektoratet: "Eirik J. Irgens snakker her om hvordan skoler kan bruke forskning til å forbedre praksisen. Forankring og gode systemer er avgjørende for å oppnå en varig endring av vurderingspraksisen, sier han."
Research Interests:
Om utfordringer for lærere og skoleledere som ønsker at utvikling skal føre til varige forbedringer som kommer både elever og ansatte til gode. Spilt inn for Høgskolen i Lillehammers Mooc Skolebasert Vurdering For Læring:... more
Om utfordringer for lærere og skoleledere som ønsker at utvikling skal føre til varige forbedringer som kommer både elever og ansatte til gode.
Spilt inn for Høgskolen i Lillehammers Mooc Skolebasert Vurdering For Læring: http://www.hil.no/skolesider/skolevfl
Spilt inn for Høgskolen i Lillehammers Mooc Skolebasert Vurdering For Læring: http://www.hil.no/skolesider/skolevfl
Research Interests:
Research Interests:
På hvilken måte kan skoleeier utøve sitt lederskap slik at det har innvirkning på elevens læring?
Research Interests:
Presentation delivered at the ECER Conference 2014, Porto
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
We need the Eye of Art… The humanities have faced many crises (Kagan 2010; Nussbaum 2009; Slingerland 2010). Some of them may have been, at least partially, self-induced. But today, after Enron, the collapse of financial institutions,... more
We need the Eye of Art…
The humanities have faced many crises (Kagan 2010; Nussbaum 2009; Slingerland 2010). Some of them may have been, at least partially, self-induced. But today, after Enron, the collapse of financial institutions, the corrosion of character, the many global crises, and the growing mistrust in leaders and institutions we need the best of the humanities more than ever.
But we also need the best of the Eye of Science.
If managers need “both eyes” - how can we educate two-eyed managers?
The humanities have faced many crises (Kagan 2010; Nussbaum 2009; Slingerland 2010). Some of them may have been, at least partially, self-induced. But today, after Enron, the collapse of financial institutions, the corrosion of character, the many global crises, and the growing mistrust in leaders and institutions we need the best of the humanities more than ever.
But we also need the best of the Eye of Science.
If managers need “both eyes” - how can we educate two-eyed managers?
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
-Selv de beste lærere vil ikke kunne utvikle seg godt i et dårlig system, sier professor Eirik Irgens. Han er opptatt av en bevisstgjøring av hvordan ideer om organisasjon og ledelse påvirker skolens muligheter for utforming og utfoldelse
Research Interests:
Om Michael Fullan, riktige og feil drivere, og spørsmålet om resultat- og prestasjonsbaserte lønninger i skolen.
Research Interests:
Samarbeid mellom ansatte er viktig for elevers læring. Samarbeid mellom ansatte er en forutsetning for å utvikle en velfungerende skoleorganisasjon. Ansatte kan tvinges inn i rammer for samarbeid, men ikke til samarbeid. I skolen er TID... more
Samarbeid mellom ansatte er viktig for elevers læring.
Samarbeid mellom ansatte er en forutsetning for å utvikle en velfungerende skoleorganisasjon.
Ansatte kan tvinges inn i rammer for samarbeid, men ikke til samarbeid.
I skolen er TID en knapp ressurs, og læreres oppgaver er av en slik art at arbeidet ikke kan forskyves framover i tid om nye oppgaver kommer.
Lærerarbeid er (også) et emosjonelt yrke. Hvis pålagte oppgaver oppleves å true primæroppgavene, vil det komme reaksjoner.
Konklusjon: Samarbeidet bør være tilstrekkelig, effektivt, begrunnet og balansert mellom løpende oppgaver og utvikling.
Samarbeid mellom ansatte er en forutsetning for å utvikle en velfungerende skoleorganisasjon.
Ansatte kan tvinges inn i rammer for samarbeid, men ikke til samarbeid.
I skolen er TID en knapp ressurs, og læreres oppgaver er av en slik art at arbeidet ikke kan forskyves framover i tid om nye oppgaver kommer.
Lærerarbeid er (også) et emosjonelt yrke. Hvis pålagte oppgaver oppleves å true primæroppgavene, vil det komme reaksjoner.
Konklusjon: Samarbeidet bør være tilstrekkelig, effektivt, begrunnet og balansert mellom løpende oppgaver og utvikling.
Research Interests:
Intervju med Thomas Dahl og Eirik J. Irgens . "I skolen", 4, 2014, s. 6-7
Ved å la ting være som de er tar ledere beslutninger om ikke å gjøre endringer. På den måten bruker man ressursene på å lære og å undersøke alternativer.
Research Interests:
Norges nationella satsning Ungdomstrinn i utvikling ger alla skolor som har årskurserna 8–10 möjlighet att under tre terminer driva en utvecklingsprocess på den egna skolan. Syftet är att utveckla skolans samlade kunskap när det gäller... more
Norges nationella satsning Ungdomstrinn i utvikling ger alla skolor som har årskurserna 8–10 möjlighet att under tre terminer driva en utvecklingsprocess på den egna skolan. Syftet är att utveckla skolans samlade kunskap när det gäller lärande, undervisning och samarbete.
Research Interests:
Om skoleledelse og samarbeid i en nordisk tradisjon. -I Norge har vi en lang demokratisk arbeidslivstradisjon med vekt på partssamarbeid om bedriftsutvikling. Da går det an å "bokse med den ene handa mens man samarbeider med den... more
Om skoleledelse og samarbeid i en nordisk tradisjon.
-I Norge har vi en lang demokratisk arbeidslivstradisjon med vekt på partssamarbeid om bedriftsutvikling. Da går det an å "bokse med den ene handa mens man samarbeider med den andre". Hvorfor er denne tradisjonen sterkere i privat sektor enn i skolen? spør Irgens, som foruten å være lærerutdannet også har arbeidet som opplæringsleder i Aker. Er det ikke behov for mer forpliktende samarbeid om skoleutvikling? Er det å bygge oljeplattformer viktigere enn å hjelpe elever til å mestre sine liv? Er vi så forblindet av andre nasjoner, at vi i skolen glemmer å utvikle vår egen demokratiske arbeidslivstradisjon?
-I Norge har vi en lang demokratisk arbeidslivstradisjon med vekt på partssamarbeid om bedriftsutvikling. Da går det an å "bokse med den ene handa mens man samarbeider med den andre". Hvorfor er denne tradisjonen sterkere i privat sektor enn i skolen? spør Irgens, som foruten å være lærerutdannet også har arbeidet som opplæringsleder i Aker. Er det ikke behov for mer forpliktende samarbeid om skoleutvikling? Er det å bygge oljeplattformer viktigere enn å hjelpe elever til å mestre sine liv? Er vi så forblindet av andre nasjoner, at vi i skolen glemmer å utvikle vår egen demokratiske arbeidslivstradisjon?
Research Interests:
Om behovet for troverdig samarbeid mellom partene på alle nivåer i skolen.
Research Interests:
Developing knowledge in education systems is essential in capacity building. When the intention is to build collective capacity and sustain the capacity in schools, we claim there is a need to understand how organizational knowledge is... more
Developing knowledge in education systems is essential in capacity building. When the intention is to build collective capacity and sustain the capacity in schools, we claim there is a need to understand how organizational knowledge is developed and what form this knowledge may take in the school as an organization.
However, theory seems to have put little weight on the development of organizational knowledge. In this article, we draw on two cases to discuss why there is a need for theoretical perspectives that may help conceptualize and aid knowledge development in capacity building.
Our contribution is a theoretical model that builds on a graded theory concept, in which theory and practice are understood as entangled in process rather than as dichotomous and static categories.
We hope to contribute to an understanding of capacity building that avoids the tyranny of theory and the tyranny of practice, and where teachers' and school leaders' professional theorizing is seen as essential for success.
However, theory seems to have put little weight on the development of organizational knowledge. In this article, we draw on two cases to discuss why there is a need for theoretical perspectives that may help conceptualize and aid knowledge development in capacity building.
Our contribution is a theoretical model that builds on a graded theory concept, in which theory and practice are understood as entangled in process rather than as dichotomous and static categories.
We hope to contribute to an understanding of capacity building that avoids the tyranny of theory and the tyranny of practice, and where teachers' and school leaders' professional theorizing is seen as essential for success.
Research Interests: Organizational Change, Organizational Learning, Education Policy, Teachers' professional development, Capacity Building, and 12 moreTeacher, Educational management and leadership, Educational Policy Studies, Educational Change, Theory and Practice, Environmental justice, global sustainability, Environmental Politics and Governance, Indigenous Knowledge Systems, Education for Sustainable Development, Environmental Sustainability. Global Development and Environmental Protection, School Development, Professional Practice, Managing Change, Management and Organization Theory, Learning and Change In Organisations, and Teachers Proffesional Development
A number of initiatives have been put forth over the last decade to improve quality in Norwegian schools. Many have been nationwide government-initiated programs. However, several studies express concern about the actual effect of these... more
A number of initiatives have been put forth over the last decade to improve quality in Norwegian schools. Many have been nationwide government-initiated programs. However, several studies express concern about the actual effect of these programs, and some also point to a lack of local anchoring and involvement of teachers. In this article, I draw on studies of one such program. Ungdomstrinn i utvikling (Lower Secondary in Development) was a five-year school-based competence development program in more than 1200 lower-secondary level schools. We found that the local start-up phase and the co-determination of the teachers were crucial, and few schools drew on knowledge from the 1960s in Norway on how to organize dialogue seminars so teachers might have a chance to participate in the local design of the program and establish a shared understanding and knowledge of the challenges at hand. Instead, we found examples of a transaction perspective and an " order and deliver " model of competence development. I discuss this as a possible consequence of the influence of instrumental management theory and why the Nordic cooperation model, even though challenging for school leaders, local union representatives and teachers, would be a better approach to school development. Lastly, I argue that we should avoid historical amnesia and that we would probably be better off if we revived the knowledge from the 1960s and after on co-generation and collaboration.
Keywords: school development; educational leadership; national culture; co-creation
Keywords: school development; educational leadership; national culture; co-creation
Research Interests:
Dette kapitlet vil gi en rask historisk gjennomgang av ledelsesforskningens utvikling, i et forsøk på å samle noen sentrale tråder som kan vaere til hjelp for å forstå ledelse generelt og skoleledelse spesielt. Vi starter med noen... more
Dette kapitlet vil gi en rask historisk gjennomgang av ledelsesforskningens utvikling, i et forsøk på å samle noen sentrale tråder som kan vaere til hjelp for å forstå ledelse generelt og skoleledelse spesielt. Vi starter med noen filosofiske røtter som har vaert viktige i utviklingen av ledelse som fagfelt. Deretter beskrives den moderne ledelsesforskningens 100-årige historie gjennom utviklingen av personlighetstrekkteorier, atferdsteorier, situasjonsbestemt ledelse og ny ledelse som verdibasert og karismatisk ledelse. Sist men ikke minst diskuteres utviklingen av forskningen der ledelse betraktes som et relasjonelt og prosessuelt fenomen. Det siste er saerlig relevant for ledelse i skole og utdanning.
Research Interests:
Note: This was a work-in-progress that ended in the following publication:
Hernes, T., & Irgens, E. J. (2013). Keeping Things Mindfully on Track: Organizational Learning under Continuity . Management Learning, 44(3), 253-266.
Hernes, T., & Irgens, E. J. (2013). Keeping Things Mindfully on Track: Organizational Learning under Continuity . Management Learning, 44(3), 253-266.
Research Interests:
This is a historical study of organizational change projects based on documents as the primary data source. It covers a period of 15 years (19852000) at an offshore construction yard. The study shows that change agents created links... more
This is a historical study of organizational change projects based on documents as the primary data source. It covers a period of 15 years (19852000) at an offshore construction yard. The study shows that change agents created links between new and former projects when ...
Research Interests:
Management education that exclusively conveys scientific knowledge, whether functionalistor interpretivist, is regularly experienced as poor, distant, and unsatisfactory. To enrichstudents’ understanding and ability to navigate complex... more
Management education that exclusively conveys scientific knowledge, whether functionalistor interpretivist, is regularly experienced as poor, distant, and unsatisfactory. To enrichstudents’ understanding and ability to navigate complex situations, additional forms of knowing have gained prominence in management curricula. Their position and value vis-à-vis scientific concepts and methods remains, however, uncertain and in need of clarification.Making narrative or artistic logics congruent with scientific knowledge presents managementfaculties with problems of legitimacy, integration and practice. But to simply “scientize”these forms of knowing seems to destroy their pedagogic potential. In the present paper weargue that this dilemma of integration can be avoided by understanding forms of knowing asentwined with indeterminate problems. It fosters cultural pluralism around a single subject of inquiry, rather than to reproduce the university organization where each form of knowing hasits own subject matter and where students nowadays are trained only in one
Research Interests:
Research Interests:
In this article I discuss possible consequences of Ernst Cassirer‟s theory with a special focus on how we educate managers. I present Cassirer‟s main ideas, and relate them to management knowledge with a special emphasis on art and... more
In this article I discuss possible consequences of Ernst Cassirer‟s theory with a special focus on how we educate managers. I present Cassirer‟s main ideas, and relate them to management knowledge with a special emphasis on art and science as complementary forms of knowing. I then draw on a case: The development of the MKL program, before sketching some of the main challenges that we may face as educators if trying to develop a two-eyed management education; that is; an education that combines the best of the tradition of science and the tradition of art and the humanities.
Research Interests: Management, Philosophy, Analytic Philosophy, Philosophy of Science, Education, and 20 moreArt, Higher Education, History of Science, Philosophy of Art, Jurgen Habermas, Continental Philosophy, Gilles Deleuze, Friedrich Nietzsche, Jacques Lacan, Émmanuel Lévinas, Edmund Husserl, Martin Heidegger, Art and Science, Jacques Derrida, Cassirer, Management Education, Ernst Cassirer, Organization Theory, Humanities and Social Sciences, and Sicence
We take a critical look at the widespread assumption that organizational learning is associated with a mismatch between expectations and outcomes. While mismatch is central to studying organizational learning, we argue that continuity is... more
We take a critical look at the widespread assumption that organizational learning is associated with a mismatch between expectations and outcomes. While mismatch is central to studying organizational learning, we argue that continuity is equally important. Learning under continuity requires an investment of effort, mindfulness and preparedness for change, even if no perceptible change occurs. Although the organizational literature has to some extent dealt with learning under continuity, putting it more firmly on the organizational learning agenda is necessary. A central element of a more explicit focus on learning under continuity, we argue, is to take a temporal view of organizational learning that includes agency at organizational level. We discuss how, from a temporal view, learning under continuity entails the (1) assessment of present courses of action; (2) exploration of future courses of action; and (3) re-interpretation of past courses of action.
Research Interests:
Klasseledelse er ikke et nytt begrep, men de siste årene synes det som om temaet har fått forsterket interesse. Det gis ut antologier, artikler og bøker om klasseledelse, og det trekkes fram i styringsdokumenter som en viktig kompetanse... more
Klasseledelse er ikke et nytt begrep, men de siste årene synes det som om temaet har fått forsterket interesse. Det gis ut antologier, artikler og bøker om klasseledelse, og det trekkes fram i styringsdokumenter som en viktig kompetanse for lærere. I diskusjoner kan en også høre at klasseledelse skal «innføres», som om det er en bestemt måte å arbeide på som lar seg implementere, bare en er i besittelse av god vilje og de rette teknikker.
Hensikten med denne artikkelen er å bidra til et kritisk, men konstruktivt perspektiv på anvendelse av ledelsesbegrepet og utvikling av ledelsesformer i utdanningssektoren, og mer spesifikt innen klasseledelse. Kritisk, fordi jeg vil bidra til at skolens aktører ikke blir forblindet av ideers påståtte fortref- felighet. Konstruktivt, fordi jeg vil bidra til at utviklingsprosesser i skolen kan foregå på måter som skaper gode og varige resultater.
Hensikten med denne artikkelen er å bidra til et kritisk, men konstruktivt perspektiv på anvendelse av ledelsesbegrepet og utvikling av ledelsesformer i utdanningssektoren, og mer spesifikt innen klasseledelse. Kritisk, fordi jeg vil bidra til at skolens aktører ikke blir forblindet av ideers påståtte fortref- felighet. Konstruktivt, fordi jeg vil bidra til at utviklingsprosesser i skolen kan foregå på måter som skaper gode og varige resultater.
Research Interests:
Highlights: •Art and science are ways of knowing and complementary channels to the same reality. •Science as a way of knowing leads us to surface structures, art to deeper levels. •The values and principles of science dominate... more
Highlights:
•Art and science are ways of knowing and complementary channels to the same reality.
•Science as a way of knowing leads us to surface structures, art to deeper levels.
•The values and principles of science dominate management education.
•Relying on only one way of knowing will lead to one-eyedness and habitual blindness.
•Developing rich and realistic understanding of the world is the challenge of all education.
•Art and science are ways of knowing and complementary channels to the same reality.
•Science as a way of knowing leads us to surface structures, art to deeper levels.
•The values and principles of science dominate management education.
•Relying on only one way of knowing will lead to one-eyedness and habitual blindness.
•Developing rich and realistic understanding of the world is the challenge of all education.
Research Interests:
Med denne artikkelen ønsker vi å vise at man ikke behøver å forstå teori og praksis som to ulike verdener. Vi argumenterer for at forskningsbasert teori må omformes til handlingsteori hvis den skal få betydning for skolens praksis, og vi... more
Med denne artikkelen ønsker vi å vise at man ikke behøver å forstå teori og praksis som to ulike verdener. Vi argumenterer for at forskningsbasert teori må omformes til handlingsteori hvis den skal få betydning for skolens praksis, og vi argumenterer for at dette krever teoretisering, som vi definerer som "informert refleksjon" der både forskningsbasert og praksisbasert teori trekkes inn. Ved hjelp av to case; de nasjonale satsingene Ny Giv og Skolebasert kompetanseutvikling, illustrerer vi hva dette kan innebære. Vårt håp er at vi kan bidra til å utvikle teori som kan brukes av kurstilbydere, lærere, skoleledere, planleggere og skoleeiere når de skal utvikle en bedre skole basert på kurs eller annen form for kompetanseutvikling.
(NB: Det er ikke sikkert artikkelen vises som tekst, men den kan lievel lastes ned.)
(NB: Det er ikke sikkert artikkelen vises som tekst, men den kan lievel lastes ned.)
Research Interests:
How do participants in the National Leadership Education for School Principals conceptualize school leadership, and how has their participation in the program affected them as leaders? These are the questions analyzed in this article,... more
How do participants in the National Leadership Education for School Principals conceptualize school leadership, and how has their participation in the program affected them as leaders? These are the questions analyzed in this article, based on data from a student cohort comprising 63 students. We have analyzed one of their portfolio texts and their responses to an electronic open-question survey. Findings are discussed in the light of school leadership theories, Mintzberg's (2009) triangular theory of leadership and a graded concept of theory (Ertsås & Irgens, 2016). Participants conceptualize school leadership as a complex practice exercised by knowledgeable role models, whose leadership is focused and transparent, rooted in common core values, sound working relations, bent on improving student learning. A variety of elements in the program have contributed to developing participant concepts of leadership. The fusion of strong theory and practical experience seems to have played a predominant role. Our findings contrast criticisms of management education programs in the international literature. Our analyses are based on participant self-reports, which restricts the scope of our conclusions. There is a need for further research on the links between leaders' espoused conceptualizations of leadership and their actual leadership practice.
Sammendrag
Hvordan konseptualiserer deltakere i den norske rektorutdanningen skoleledelse, og hvordan har deres deltakelse i programmet påvirket dem som ledere? Disse spørsmålene drøfter vi i denne artikkelen på grunnlag av data fra
Sammendrag
Hvordan konseptualiserer deltakere i den norske rektorutdanningen skoleledelse, og hvordan har deres deltakelse i programmet påvirket dem som ledere? Disse spørsmålene drøfter vi i denne artikkelen på grunnlag av data fra
Research Interests:
Den første delrapporten som evaluerte skolereformen Kunnskapsløftet 2006 konkluderte med at innføringen ikke var preget av tillit og et ønske om å gi medansvar nedover fra sentralt hold. I stedet ble både ansatte og lokale myndigheter... more
Den første delrapporten som evaluerte skolereformen Kunnskapsløftet 2006 konkluderte med at innføringen ikke var preget av tillit og et ønske om å gi medansvar nedover fra sentralt hold. I stedet ble både ansatte og lokale myndigheter sett på som en brems. Skoleeierne ble oppfattet som likegyldige og lærerne som passive og usikre som ikke tok ansvar for å gjennomføre det som ble bestemt. Svaret skulle bli mer kontroll, og sterke ledere som ikke føyde seg og ga etter ble etterlyst. Lever gamle forestillinger videre, tyve år etter?
Research Interests:
Schematically, the scientific tradition has its roots in positivism and the Vienna Circle, whereas the interpretative school is rooted in Heideggerian hermeneutics, symbolic interactionism, and cultural anthropology. According to Irgens,... more
Schematically, the scientific tradition has its roots in positivism and the Vienna Circle, whereas the interpretative school is rooted in Heideggerian hermeneutics, symbolic interactionism, and cultural anthropology. According to Irgens, Cassirer’s philosophy offers a way of transcending this rigid dichotomy, thus bridging this “schizophrenic” gap. Both approaches are distinct ways of sense- and world-making and constitute culturally structured general frameworks, dubbed by Irgens as the “eye of science” and the “eye of art.”
Research Interests:
I dette kapittelet påpeker jeg ved hjelp av teori samt funn fra studier av nasjonale skoleutviklingsprogrammer at forankring og gjennomføring av utviklingstiltak i norske skoler synes å være utfordrende. Jeg belyser utfordringene og... more
I dette kapittelet påpeker jeg ved hjelp av teori samt funn fra studier av nasjonale skoleutviklingsprogrammer at forankring og gjennomføring av utviklingstiltak i norske skoler synes å være utfordrende. Jeg belyser utfordringene og mulighetene ved hjelp av teori om nasjonale kulturer, og viser hvordan et langvarig og systematisk samarbeid mellom partene i det nordiske arbeidslivet har vært med og utviklet en samarbeidsmodell kjennetegnet av demokrati, en egalitær, kollektivistisk kultur og en sterk tradisjon karakterisert av medvirkning, medbestemmelse og samarbeid med fagorganisasjonene. Jeg argumenterer ved hjelp av studier av endringsprosesser for at vår historisk-kulturelle kontekst gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes med å utvikle enda bedre skoler, men at partssamarbeidet i den offentlige skolen ikke synes å være godt nok ivaretatt og utviklet. Det vil i så fall kreve en demokratisk og dialogisk ledelse og tillitsvalgte som forplikter seg til samarbeid om skoleutvikling, uten at partene dermed neglisjerer legitime interessemotsetninger.
Research Interests:
Organizations around the world, from the OECD to various national education programs, have called for schools to become learning organizations. In this article, we present a study of the Norwegian government's strategy to change schools... more
Organizations around the world, from the OECD to various national education programs, have called for schools to become learning organizations. In this article, we present a study of the Norwegian government's strategy to change schools into learning organizations. This strategy was launched in 2004 as part of a national plan to reform schools and has since been present in a series of governmental development programs for improving the quality of schools in Norway. We have studied the implementation of the strategy in one of the programs, a schoolbased competence development program that involved more than 1200 schools and a total budget of almost 200 million Euros. We followed the program from its pilot phase in 2013 to its end in 2018. The main finding from our study is that schools hardly developed their capacity for organizational learning, in spite of the strong call for turning schools into learning organizations and the vast resources invested in the program. In this chapter, we discuss different explanations for why these goals were left unmet. We argue that the strategy in several aspects was incommensurable with the organizational learning theories found in early organizational learning literature as well as in the Scandinavian Collaborative Model. We conclude that the unmet goals can be explained by a lack of understanding of the need for inquiry and local construction of knowledge, as well as a lack of understanding of what sort of leadership would foster such knowledge production. Since the call for schools to become learning organizations is transnational, as voiced by an influential institution such as the OECD, this study also has relevance beyond the Norwegian context.
Research Interests:
Forsvarsrutiner kan bygge seg opp i alle typer organisasjoner, og religiøse organisasjoner er ikke noe unntak. Den katolske kirke på østkysten i USA ble rammet av en skandale da det viste seg at noen prester hadde forgrepet seg på... more
Forsvarsrutiner kan bygge seg opp i alle typer organisasjoner, og religiøse organisasjoner er ikke noe unntak. Den katolske kirke på østkysten i USA ble rammet av en skandale da det viste seg at noen prester hadde forgrepet seg på korgutter over mange år, og det uten å bli stoppet. Kirkeledelsens måte å håndtere saken på illustrerer godt hvordan forsvars-rutiner kan gjøre at dobbeltkretslaering unngås. Da ledelsen først fikk saken i fanget, var strategien å ignorere eller dysse ned-de anvendte en bevisst form for «nullæring»: Man fortsetter som før, og håper at det går over. Ingen endringer blir gjort. Da presset ble for stort, var neste strategi enkeltkretslæring: Prestene ble sendt til andre kirkesogn enn der foreldrene hadde klaget. Dermed ble det midlertidig ro om sakene. Men ikke overraskende fortsatte prestene sine overgrep i de nye kirkesogn, og til slutt var det umulig for kirkeledelsen å legge lokk på saken. Noen av guttene som hadde blitt utsatt for overgrep, sto frem i pressen og gikk også til sak mot kirken. Erkebiskop Bernard Law forsvarte så kirkeledelsen ved å legge noe av skylden for at en gutt ble misbrukt fra han var 6 til han ble 13 år, på gutten selv og familien hans, noe som naturlig nok skapte sterke reaksjoner. Da offentligheten forlangte innsyn i sakene, måtte erkebispedømmet frigjøre 800 sider med dokumenter om en av de pedofile prestene, Paul Shanley. Der kom det frem at kirken hadde visst om overgrepene. Det fantes blant annet et hus for problemprester, og det var blitt laget en kriseløsning for Shanley der han kunne forlate landet hvis beskyldningene mot ham ble for påtrengende. Våren 2010 ble det avdekket en rekke lignende saker i den katolske kirke i Europa. I noen land var det foretatt overgrep over mange år, flere av overgrepssakene og problemprestene var kjent innad i kirken, men strategien hadde i stor grad vaert å dysse ned. Kritikken slik den kom frem i pressen, gikk helt til topps i den katolske kirke. Det kunne se ut til at kirken ikke hadde lært noe av skandalene noen år tidligere på den amerikanske østkysten.
Research Interests:
Kloke ledere og ansatte er gode til å «lese» situasjonen og de lokale forholdene. De har et stort handlingsrepertoar og kan handle klokt: De kan gjøre det rette på rett måte til rett tid. Dette er tatt fra side 317-321 i min bok Irgens,... more
Kloke ledere og ansatte er gode til å «lese» situasjonen og de lokale forholdene. De har et stort handlingsrepertoar og kan handle klokt: De kan gjøre det rette på rett måte til rett tid.
Dette er tatt fra side 317-321 i min bok Irgens, Eirik J. «Profesjon og organisasjon. En bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem.» (2021)
Dette er tatt fra side 317-321 i min bok Irgens, Eirik J. «Profesjon og organisasjon. En bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem.» (2021)
Research Interests:
I denne artikkelen undersøker vi hvordan ulike kunnskapssyn kan ha satt preg på arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Vi legger hovedvekten på kvalitetsutvik-ling gjennom nasjonale satsinger der kompetanseutvikling ved hjelp av... more
I denne artikkelen undersøker vi hvordan ulike kunnskapssyn kan ha satt preg på arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Vi legger hovedvekten på kvalitetsutvik-ling gjennom nasjonale satsinger der kompetanseutvikling ved hjelp av etter-og videreutdanning er et sentralt virkemiddel. Vi innleder med en teoretisk drøfting med utgangpunkt i et overordnet skisma som skiller mellom et såkalt strukturper-spektiv og et praksisperspektiv på kunnskap. Deretter viser vi hvordan den siste i en rekke nasjonale satsinger som ble initiert i tiårsperioden 2003-2013, Ungdomstrinn i utvikling (UiU) med sin skolebaserte kompetanseutvikling, har tydelige innovative elementer som kan forstås i lys av kunnskapssyn. Gjennom analyse av Utdannings-direktoratets bakgrunnsdokumenter og evalueringer av satsingen drøfter vi hvordan ideen om skolebasert kompetanseutvikling utfordrer den dominerende kunnskaps-forståelsen som synes å ha ligget til grunn i tidligere satsinger. Vi argumenterer for at vellykket skolebasert kompetanseutvikling forutsetter en bevegelse fra en leve-ransemodell for kompetanseutvikling til en prosessmodell, der et strukturperspektiv som favoriserer proposisjonell, statisk kunnskap, må utfordres av et praksisperspek-tiv der kunnskap forstås som kontekstualisert handling.
Research Interests:
I dette kapittelet påpeker jeg ved hjelp av teori samt funn fra studier av nasjonale skoleutviklingsprogrammer at forankring og gjennomføring av utviklingstiltak i norske skoler synes å være utfordrende. Jeg belyser utfordringene og... more
I dette kapittelet påpeker jeg ved hjelp av teori samt funn fra studier av nasjonale skoleutviklingsprogrammer at forankring og gjennomføring av utviklingstiltak i norske skoler synes å være utfordrende. Jeg belyser utfordringene og mulighetene ved hjelp av teori om nasjonale kulturer, og viser hvordan et langvarig og systematisk samarbeid mellom partene i det nordiske arbeidslivet har vært med og utviklet en samarbeidsmodell kjennetegnet av demokrati, en egalitær, kollektivistisk kultur og en sterk tradisjon karakterisert av medvirkning, medbestemmelse og samarbeid med fagorganisasjonene. Jeg argumenterer ved hjelp av studier av endringsprosesser for at vår historisk-kulturelle kontekst gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes med å utvikle enda bedre skoler, men at partssamarbeidet i den offentlige skolen ikke synes å være godt nok ivaretatt og utviklet. Det vil i så fall kreve en demokratisk og dialogisk ledelse og tillitsvalgte som forplikter seg til samarbeid om skoleutvikling, uten at partene dermed neglisjerer legitime interessemotsetninger.
https://www.fagbokforlaget.no/Ledelse-i-fremtidens-skole/I9788245020168
https://www.fagbokforlaget.no/Ledelse-i-fremtidens-skole/I9788245020168
Research Interests:
Dette kapitlet vil gi en rask historisk gjennomgang av ledelsesforskningens utvikling, i et forsøk på å samle noen sentrale tråder som kan være til hjelp for å forstå ledelse generelt og skoleledelse spesielt. Vi starter med noen... more
Dette kapitlet vil gi en rask historisk gjennomgang av ledelsesforskningens utvikling, i et forsøk
på å samle noen sentrale tråder som kan være til hjelp for å forstå ledelse generelt og skoleledelse spesielt. Vi starter med noen filosofiske røtter som har vært viktige i utviklingen av ledelse som fagfelt. Deretter beskrives den moderne ledelsesforskningens 100-årige historie
gjennom utviklingen av personlighetstrekkteorier, atferdsteorier, situasjonsbestemt ledelse og ny
ledelse som verdibasert og karismatisk ledelse. Sist men ikke minst diskuteres utviklingen av forskningen der ledelse betraktes som et relasjonelt og prosessuelt fenomen.
på å samle noen sentrale tråder som kan være til hjelp for å forstå ledelse generelt og skoleledelse spesielt. Vi starter med noen filosofiske røtter som har vært viktige i utviklingen av ledelse som fagfelt. Deretter beskrives den moderne ledelsesforskningens 100-årige historie
gjennom utviklingen av personlighetstrekkteorier, atferdsteorier, situasjonsbestemt ledelse og ny
ledelse som verdibasert og karismatisk ledelse. Sist men ikke minst diskuteres utviklingen av forskningen der ledelse betraktes som et relasjonelt og prosessuelt fenomen.
Research Interests:
In this volume, the authors focus on different aspects of managing CSR in action to capture differences between discourse and practice. By examining the question from three angles-talking about CSR, doing CSR and measuring CSR-they... more
In this volume, the authors focus on different aspects of managing CSR in action to capture differences between discourse and practice. By examining the question from three angles-talking about CSR, doing CSR and measuring CSR-they attempt to make sense of the difference between practice and reality.
Research Interests:
Research Interests:
I denne artikkelen knytter jeg improvisasjonsbegrepet til praksis i arbeidsorganisasjoner. Jeg viser hvordan improvisasjon henger sammen med god yrkesutøvelse og diskuterer ved hjelp av handlingsteori hvordan man i det daglige arbeidet... more
I denne artikkelen knytter jeg improvisasjonsbegrepet til praksis i arbeidsorganisasjoner. Jeg viser hvordan improvisasjon henger sammen med god yrkesutøvelse og diskuterer ved hjelp av handlingsteori hvordan man i det daglige arbeidet kan utvikle ferdigheter i improvisasjon. Jeg drøfter de mest hyppige rasjonalene for anvendelse av improvisasjon som kommer fram i den tverrfaglige litteraturen, og viser hvordan disse rasjonalene også har gyldighet for arbeidsorganisasjoner. Improvisasjonens problematiske legitimitet blir diskutert med utgangspunkt i den sterke posisjon forestillingen om organisasjonen som produksjonsmaskin har oppnådd. Jeg viser at improvisasjon er en nødvendighet for å løse problemer planer ikke gir svar på, men at improvisasjon også kan være planlagt og et bevisst valg for kunnskapsutvikling og innovasjon. Improvisasjon kan imidlertid også være en trussel mot virksomheters effektivitet og kvalitet og ansattes sikkerhet. For å unngå dysfunksjonelle effekter og øke sannsynligheten for at improvisasjon bidrar konstruktivt til problemløsning og kunnskapsutvikling, hevder jeg at det er viktig å (1) skille mellom unike og standardbaserte praksissoner, (2) trene i bruk av improvisasjon, (3) akseptere at improvisasjon både er en problemløsende, uunngåelig og potensielt truende aktivitet i arbeidsorganisasjoner.
Research Interests:
"In 2006, the Norwegian Ministry of Education and Research initiated a new national school reform, called Competence for Development (CfD). The reform covers the 10-year compulsory school as well as upper secondary education and training;... more
"In 2006, the Norwegian Ministry of Education and Research initiated a new national school reform, called Competence for Development (CfD). The reform covers the 10-year compulsory school as well as upper secondary education and training; and will continue throughout 2008. It has two interrelated goals: 1) the development of learning schools, and 2) the establishment of adapted and differentiated education.
CfD was built on two implementation strategies: 1) a traditional curriculum strategy, which involved changes in syllabi and subjects, and 2) a competence strategy, which involved offering teachers and school managers competence programs designed and conducted by higher education institutions. The idea was that through participating in competence programs taught by higher education faculty, teachers and school managers would become capable of implementing the reform goals in their own schools. That is, higher education was to design programs that produced actionable knowledge that actors could use to implement their intentions effectively (Argyris, 2003, p.423).
In this chapter, we first outline the reform and its main intentions. Then we use a case from a university college to illustrate the challenges higher education faces when expected to deliver competence programs that help make teachers and school managers capable of implementing the reform. We demonstrate how these challenges create tension between practitioners and faculty, and between teachers and school managers, and how tension results from expectations of content delivery. We assert that tension is inevitable in learning, especially when multiple actors, professions, and organizations are involved. Thus, we conclude that tension should not be avoided when designing and conducting competence programs, but harnessed as an opportunity for collective learning where faculty members become facilitators as well as co-learners. This, we maintain, will require a change from content to process thinking in higher education; a transformation from a transfer to a learning paradigm. As such, the reform does not only represent a challenge to schools, but also a serious challenge to higher education."
CfD was built on two implementation strategies: 1) a traditional curriculum strategy, which involved changes in syllabi and subjects, and 2) a competence strategy, which involved offering teachers and school managers competence programs designed and conducted by higher education institutions. The idea was that through participating in competence programs taught by higher education faculty, teachers and school managers would become capable of implementing the reform goals in their own schools. That is, higher education was to design programs that produced actionable knowledge that actors could use to implement their intentions effectively (Argyris, 2003, p.423).
In this chapter, we first outline the reform and its main intentions. Then we use a case from a university college to illustrate the challenges higher education faces when expected to deliver competence programs that help make teachers and school managers capable of implementing the reform. We demonstrate how these challenges create tension between practitioners and faculty, and between teachers and school managers, and how tension results from expectations of content delivery. We assert that tension is inevitable in learning, especially when multiple actors, professions, and organizations are involved. Thus, we conclude that tension should not be avoided when designing and conducting competence programs, but harnessed as an opportunity for collective learning where faculty members become facilitators as well as co-learners. This, we maintain, will require a change from content to process thinking in higher education; a transformation from a transfer to a learning paradigm. As such, the reform does not only represent a challenge to schools, but also a serious challenge to higher education."
Research Interests: Gender Studies, Teacher Education, Social Identity, Mentoring, Intersectionality, and 10 moreWork Life Balance, Human Learning, Faculty Diversity, Professional Women, Women and Minority In STEM Fields, Pipeline Issues, Career Progression In Science and Engineering, Teacher Change/Professional Development, My Reaearch Topics: School Leadership, Management and Learning, and Organisational Culture and Improvement
Temaet for dette kapitlet er hva som kjennetegner godt kunnskapsarbeid, og hvilke utfordringer høyere utdanning står overfor når det gjelder å utvikle et realistisk, praktisk og etisk grunnlag for kunnskapsarbeid i arbeidsorganisasjoner.... more
Temaet for dette kapitlet er hva som kjennetegner godt kunnskapsarbeid, og hvilke utfordringer høyere utdanning står overfor når det gjelder å utvikle et realistisk, praktisk og etisk grunnlag for kunnskapsarbeid i arbeidsorganisasjoner. Ved hjelp av filosofi så vel som nevrobiologi og studier av ekspertise argumenterer jeg for at kunnskapsarbeidere i et arbeidsliv preget av usikkerhet og kompleksitet trenger å forstå verden ved hjelp av ulike forståelsesformer, og at kunstenes og vitenskapens tilnærming har spesielle komplementære egenskaper som sammen gir en rikere og mer realistisk virkelighetsforståelse enn hva disse forståelsesformene alene kan gjøre. Jeg viser hvordan godt kunnskapsarbeid forutsetter både rasjonell tenkning og en estetisk, kunstnerisk forståelse av verden, men at det rasjonelle og strukturelle perspektivet med røtter i naturvitenskap og matematiske fag har oppnådd en dominans i utdanning så vel som i arbeidslivet. Dette fører til en uheldig enøydhet. Konsekvensen er en kunnskap om verden som er mindre rik, mindre realistisk og mindre praktisk. Å utvikle kunnskap som trekker veksler på flere forståelsesformer er derfor en utfordring som høyere utdanning må ta på alvor.
Research Interests:
I dette kapitlet drøfter jeg to funn fra en responsiv evaluering av forsøk med innføring av lokale arbeidstidsavtaler i seks skoler: Spenningsforholdet mellom løpende oppgaver og utvikling, og spenningsforholdet mellom individuell og... more
I dette kapitlet drøfter jeg to funn fra en responsiv evaluering av forsøk med innføring av lokale arbeidstidsavtaler i seks skoler: Spenningsforholdet mellom løpende oppgaver og utvikling, og spenningsforholdet mellom individuell og kollektiv praksis. Disse spenningsforholdene blir perspektivert ved hjelp av teori, før jeg presenterer en pedagogisk og analytisk modell som illustrerer hvordan skolen er avhengig av at lærerne utfører sitt arbeid i fire ulike rom: Rom for individuelle driftsoppgaver, rom for individuell utvikling, rom for kollektive driftsoppgaver og rom for kollektiv utvikling. Konsekvenser for mestring, autonomi og skoleledelse blir avslutningsvis diskutert.
Research Interests:
I forbindelse med tariffoppgjøret i 2006 ble særavtalen SFS 2213 inngått for videregående opplæring, grunnskole og voksenopplæring. Basert på den sentraleavtalen skulle det nå inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og... more
I forbindelse med tariffoppgjøret i 2006 ble særavtalen SFS 2213 inngått for
videregående opplæring, grunnskole og voksenopplæring. Basert på den sentraleavtalen skulle det nå inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkeskommuner, slik at arbeidstiden kunne utnyttes best mulig i forhold til behovene ved den enkelte skole.
Ikke bare tid til undervisning, individuelt arbeid og annen tid sammen med elevene, men også kompetanseutvikling, samarbeid i personalet og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.
Avtalen skulle være en utviklingsavtale, bygd på omforente
utviklingsmål som først skulle fastsettes gjennom en
prosess der undervisningspersonalet ved den enkelte skole
ble involvert. Hensikten var todelt: Å oppnå størst mulig
profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse, og et best mulig
opplæringstilbud for elevene. I Nord-Trøndelag gikk KS og
Utdanningsforbundet sammen om et prosjekt der seks
skoler (to videregående og fire grunnskoler), tre kommuner
samt fylkeskommunen etablerte et samarbeid for å utvikle
kunnskap og dele erfaringer som kunne lette arbeidet med
å innføre lokale arbeidstidsavtaler. Jeg ble engasjert til å
gjøre en evaluering av prosjektet, og intervjuet tillitsvalgte
og ledere i alle prosjektskolene (Irgens, 2010).
videregående opplæring, grunnskole og voksenopplæring. Basert på den sentraleavtalen skulle det nå inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkeskommuner, slik at arbeidstiden kunne utnyttes best mulig i forhold til behovene ved den enkelte skole.
Ikke bare tid til undervisning, individuelt arbeid og annen tid sammen med elevene, men også kompetanseutvikling, samarbeid i personalet og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.
Avtalen skulle være en utviklingsavtale, bygd på omforente
utviklingsmål som først skulle fastsettes gjennom en
prosess der undervisningspersonalet ved den enkelte skole
ble involvert. Hensikten var todelt: Å oppnå størst mulig
profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse, og et best mulig
opplæringstilbud for elevene. I Nord-Trøndelag gikk KS og
Utdanningsforbundet sammen om et prosjekt der seks
skoler (to videregående og fire grunnskoler), tre kommuner
samt fylkeskommunen etablerte et samarbeid for å utvikle
kunnskap og dele erfaringer som kunne lette arbeidet med
å innføre lokale arbeidstidsavtaler. Jeg ble engasjert til å
gjøre en evaluering av prosjektet, og intervjuet tillitsvalgte
og ledere i alle prosjektskolene (Irgens, 2010).
Research Interests:
This chapter introduces artful making as a method for developing vocational postgraduate education. Artful making involves creative elements, is highly flexible, non-linear, guided from a bottom-up perspective focusing on students’... more
This chapter introduces artful making as a method for developing vocational postgraduate education. Artful making involves creative elements, is highly flexible, non-linear, guided from a bottom-up perspective focusing on students’ learning-processes. This is in contrast to more linear curriculum development methods, guided by an academic perspective focusing on syllabus, assignments and teaching objectives. There are different reasons for introducing artful making as curriculum development method. First of all, the flexibility of the job market for postgraduates provides serious challenges to higher education institutions as to what to include in the curriculum. This calls for creativity and flexibility in the curriculum development process. Second, learning is a non-linear, highly flexible and contextualized process, which calls for flexibility in the curriculum (and therefore also in the curriculum development process). Third, the political and managerial structures of a loosely coupled education institution engaged in frontier research which has to be included in the curriculum, call for a flexible process of curriculum development. In this chapter we shall look into those reasons in more detail. We do so with two eyes: 1) a paradigmatic eye, as we discuss theoretical conceptualizations of postgraduate curriculum development; and 2) a practical eye, as we present and discuss a concrete postgraduate vocational education developed for a group of industry professionals.
We believe this chapter is of interest to all academics responsible for postgraduate curriculum development but also to those more generally interested in managerial structures and decision structures at higher education institutions.
We believe this chapter is of interest to all academics responsible for postgraduate curriculum development but also to those more generally interested in managerial structures and decision structures at higher education institutions.
Research Interests:
Dette kapitlet er skrevet for at lærerstudenter skal få innsikt i hvordan skoler kan utvikle sin evne til å lære. Det kan også være nyttig for både lærere og skoleledere som ønsker å utvikle sine skoler. Kapitlet handler om hva en... more
Dette kapitlet er skrevet for at lærerstudenter skal få innsikt i hvordan skoler kan utvikle sin evne til å lære. Det kan også være nyttig for både lærere og skoleledere som ønsker å utvikle sine skoler. Kapitlet handler om hva en lærende organisasjon er, og hva som skal til for å utvikle en skole i retning av å bli en mer lærende skole. Ved hjelp av en case; evalueringen av pilotåret i den nasjonale satsingen Skolebasert kompetanseutvikling (Postholm mfl., 2013), drøfter jeg også hvorfor det er viktig å utvikle skoler til å bli mer lærende organisasjoner.
Research Interests:
Research Interests:
I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i en undersøkelse av arbeidet med lokale arbeidstidsavtaler i to videregående skoler og fire grunnskoler. Artikkelen presenterer kort undersøkelsen og dens hovedfunn for så å fokusere på ett av... more
I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i en undersøkelse av arbeidet med lokale arbeidstidsavtaler i to videregående skoler og fire grunnskoler. Artikkelen presenterer kort undersøkelsen og dens hovedfunn for så å fokusere på ett av hovedfunnene: spenningsforholdet mellom rektors legalitet og legitimitet – det vi si hva rektor har lov til og hva rektor gis lov til. Jeg bruker dette spenningsforholdet til å diskutere rektors autoritetsutøvelse og hvilken form for ledelse som fungerer – og som ikke fungerer. Jeg hevder at skoler er organisasjoner som har læring som sentral oppgave, og at lærere og skoleledere derfor kontinuerlig må sette læring i sentrum både for seg selv og sin skole for best mulig å bidra til elevenes læring og utvikling. Dette krever forpliktende samarbeid: Læring kan ikke styres, men kan fasiliteres gjennom tilretteleggende ledelse og akselereres gjennom samarbeid. Å rope på mer styring i skolen er like kunnskapsløst og feilslått som å grave seg ned i profesjonsskyttergraver. I stedet må det bygges på det beste i den skandinaviske arbeidslivstradisjonen: demokrati, dialog, gjensidig respekt og en felles forpliktelse til å gjøre skolen enda bedre.
Research Interests:
I artikkelen drøfter vi utfordringer knyttet til læreres kunnskaps- og profesjonsutvikling i lys av forventningene som stilles til profesjonelle yrkesutøvere (Weniger, 1953; Eraut, 1994; Dale, 2001). Vi retter særlig søkelyset mot... more
I artikkelen drøfter vi utfordringer knyttet til læreres kunnskaps- og profesjonsutvikling i lys av forventningene som stilles til profesjonelle yrkesutøvere (Weniger, 1953; Eraut, 1994; Dale, 2001). Vi retter særlig søkelyset mot teoretiseringens betydning i kunnskapsutviklingen.
Lærerne omfattes av den generelle profesjonaliseringen som skjer i alle yrkesgrupper i samfunnet. Forventningene som stilles til profesjonsutdannede, stilles også til lærere. Lærere må kunne reflektere over, argumentere for og begrunne sine handlinger (Kvernbekk, 2005; Dale, 2001; Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2009). For å bli oppfattet som profesjonell og for å unngå å bli fanget av egne erfaringer må lærere kunne utvikle og begrunne sin praksis ikke bare basert på egne og kollegers erfaringer, men også ved å trekke inn forskningsbasert kunnskap og styringsdokumenter relatert til lærerprofesjonen.
Vi viser i denne artikkelen til den dikotomien som eksisterer mellom teori på den ene siden og praksis på den andre. For å styrke lærerens kunnskapsutvikling så vel som å bidra til en profesjonalisering av yrkesutøvelsen drøfter vi hvordan denne dikotomien kan overkommes ved at lærere utvikler sin evne til å teoretisere som en løpende prosess informert av teori av ulik styrke. Dette fordrer, slik vi ser det, en gradert teoriforståelse (Weniger, 1953; Kvernbekk, 2005), der teori i sterk så vel som i svak forstand anvendes i kunnskaps-utviklingen.
Lærerne omfattes av den generelle profesjonaliseringen som skjer i alle yrkesgrupper i samfunnet. Forventningene som stilles til profesjonsutdannede, stilles også til lærere. Lærere må kunne reflektere over, argumentere for og begrunne sine handlinger (Kvernbekk, 2005; Dale, 2001; Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2009). For å bli oppfattet som profesjonell og for å unngå å bli fanget av egne erfaringer må lærere kunne utvikle og begrunne sin praksis ikke bare basert på egne og kollegers erfaringer, men også ved å trekke inn forskningsbasert kunnskap og styringsdokumenter relatert til lærerprofesjonen.
Vi viser i denne artikkelen til den dikotomien som eksisterer mellom teori på den ene siden og praksis på den andre. For å styrke lærerens kunnskapsutvikling så vel som å bidra til en profesjonalisering av yrkesutøvelsen drøfter vi hvordan denne dikotomien kan overkommes ved at lærere utvikler sin evne til å teoretisere som en løpende prosess informert av teori av ulik styrke. Dette fordrer, slik vi ser det, en gradert teoriforståelse (Weniger, 1953; Kvernbekk, 2005), der teori i sterk så vel som i svak forstand anvendes i kunnskaps-utviklingen.
Research Interests:
I boka "Ledelse for læring i mulighetenes skole" redigert av Emstad og Angelo, har jeg to bokkapitler. Det ene er skrevet sammen med Grete Wennes, det andre med Tone Pernille Østern. Begge kapitlene trekker inn estetiske og kunstneriske... more
I boka "Ledelse for læring i mulighetenes skole" redigert av Emstad og Angelo, har jeg to bokkapitler. Det ene er skrevet sammen med Grete Wennes, det andre med Tone Pernille Østern. Begge kapitlene trekker inn estetiske og kunstneriske perspektiver i ledelse.
Her er en omtale av boka skrevet av Anna-Lena Østern.
Den ble trykket i Bedre Skole nr. 4 2015, s. 94-95.
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_4_2015/UTD-BS0415-WEB_bokomtaler.pdf
Her er en omtale av boka skrevet av Anna-Lena Østern.
Den ble trykket i Bedre Skole nr. 4 2015, s. 94-95.
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_4_2015/UTD-BS0415-WEB_bokomtaler.pdf
Research Interests:
Dette profildokumentet ble opprinnelig utformet gjennom en lengre prosess i fagstaben i NTNUs Master i skoleledelse og Rektorutdanning, og er senere revidert som resultat av diskusjoner og innspill.
Research Interests:
Få av de som følger meg på sosiale media arbeider med bilproduksjon, men mange er likevel utsatt for mål- og resultatstyring i ulike former, på godt og på vondt – for eksempel hvordan etiske spørsmål kan bli underordnet... more
Få av de som følger meg på sosiale media arbeider med bilproduksjon, men mange er likevel utsatt for mål- og resultatstyring i ulike former, på godt og på vondt – for eksempel hvordan etiske spørsmål kan bli underordnet resultatoppnåelse.
Dette er basert på utkast nr. 3 til et kapittel som kommer i min bok «Profesjon og organisasjon - En bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem» våren 2020:
Dette er basert på utkast nr. 3 til et kapittel som kommer i min bok «Profesjon og organisasjon - En bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem» våren 2020: