Samarbeid

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2006 ble særavtalen SFS 2213 inngått for
videregående opplæring, grunnskole og voksenopplæring. Basert på den sentraleavtalen skulle det nå inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkeskommuner, slik at arbeidstiden kunne utnyttes best mulig i forhold til behovene ved den enkelte skole.
Ikke bare tid til undervisning, individuelt arbeid og annen tid sammen med elevene, men også kompetanseutvikling, samarbeid i personalet og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.
Avtalen skulle være en utviklingsavtale, bygd på omforente
utviklingsmål som først skulle fastsettes gjennom en
prosess der undervisningspersonalet ved den enkelte skole
ble involvert. Hensikten var todelt: Å oppnå størst mulig
profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse, og et best mulig
opplæringstilbud for elevene. I Nord-Trøndelag gikk KS og
Utdanningsforbundet sammen om et prosjekt der seks
skoler (to videregående og fire grunnskoler), tre kommuner
samt fylkeskommunen etablerte et samarbeid for å utvikle
kunnskap og dele erfaringer som kunne lette arbeidet med
å innføre lokale arbeidstidsavtaler. Jeg ble engasjert til å
gjøre en evaluering av prosjektet, og intervjuet tillitsvalgte
og ledere i alle prosjektskolene (Irgens, 2010).

"Denne rapporten er et resultat av en evaluering av ”Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag”. Prosjektet ble satt i gang i desember 2006 og skal avsluttes høsten 2009. Initiativet kom fra KS og Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, som også i samarbeid ledet prosjektet. Seks skoler, tre kommuner og en fylkeskommune var med. Hensikten var å etablere et nettverkssamarbeid som skulle gjøre det lettere å innføre lokale arbeidstidsavtaler i skolene. Denne evalueringen er responsiv, dvs. at den har vært en prosessevaluering som svar på forventninger fra oppdragsgiver. I skrivende stund er prosjektperioden ennå ikke over. Ønsket har vært å få frem nyttig kunnskap som kunne bidra til læring under veis. I tillegg til denne rapporten er det derfor gitt tilbakemeldinger i tre prosjektmøter samt i en større konferanse. Den viktigste datainnsamlingsmetode har vært intervjuer med skoleledere og arbeidsplasstillitsvalgte. Det har også vært foretatt dokumentgjennomgang og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. I alt 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler har vært intervjuet. Undersøkelsen har ført til en rekke funn. Hovedfunnet er at de tekniske og formelle sidene av avtalen har fått det meste av oppmerksomheten i skolene, med det resultat at de lokale avtalene har blitt mer drifts- enn utviklingsorientert. I skolene kom det fram et ønske om nå å bruke avtalen mer aktivt til utviking av skolen.
Utfordringene skolene har stått overfor blir presentert tematisk. Deretter blir de drøftet ved hjelp av tre spenningsforhold: Forholdet mellom drift og utvikling, mellom det legitime og det ikke legitime, samt forholdet mellom individuell og kollektiv praksis. Det blir advart mot noen fallgruver i det videre arbeidet i skolene, og det blir gitt en rekke anbefalinger og tips til hva skolene selv kan gjøre. Avslutningsvis blir det gitt fire anbefalinger til beslutningsnivåene over skolene: (1) Etabler permanent fellestiltak mellom partene for utvikling av skolesektoren, (2) Arbeid for å få skolekunnskap sterkere inn i lærerutdanningen, (3) Kanalisér flere midler til kollektive tiltak på skolenivå. Den viktigste anbefaling er (4) at arbeidstidsavtalen videreføres, med enda større vekt på lokal skole- og kvalitetsutvikling. Disse anbefalingene blir nærmere begrunnet i rapportens siste del."

Ny overordnet del av læreplanverket skal ligge til grunn for fagfornyelsen.

Ny overordnet del understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis.

Å endre vurderingspraksis har vist seg å være utfordrende i mange skoler.

Dette foredraget holdt jeg på en konferanse arrangert av Utdanningsdirektoratet i 2016.  Direktoratet gjorde et videoopptak som ble publisert på Vimeo.

Siden det kan ha relevans for fagfornyelsen, vil jeg nå dele det på min kanal på YouTube og på LinkedIn og Facebook:

https://www.youtube.com/channel/UCoUBaZl8MtrwBZN5uz4WDOw?view_as=subscriber

https://www.linkedin.com/in/ejirgens/detail/recent-activity/posts/

https://www.facebook.com/Eirik.J.Irgens.2Work/

Det er på litt over en time, men kan deles opp etter tidsplanen nedenfor:

00:11:40 Lærende, konstruktiv kommunikasjon: 
En modell for bevisstgjøring om oppstart av møter, samlinger, utviklingsarbeid osv. der det er viktig ikke bare å informere, men å komme fram til felles forståelse.
Stikkord: Forankring. Involvering. Medbestemmelse. Samskaping.

00:33:20 Noen innblikk i hva forskning sier om utfordringer med å endre vurderingspraksis i skolen.

00:41:50 Noen kjennetegn på lærere som lykkes.
Betydningen av felles rammeverk. En tabell for refleksjon i lærerteam (00:59:00).

00:54:30 Hva skjer når ny kunnskap møter etablert praksis i vår skole?
En modell for å drøfte sterke og svake sider i egen skole: 5-trinnsmodellen. 

1:18:32 Noen referanser for den som er interessert i mer.

Foredraget inneholder flere spørsmål for egenrefleksjon og for diskusjon i gruppe.

Hensikten er ikke å gi noen absolutte svar, men å bidra med noen perspektiver som kan være til hjelp for å se egne utfordringer, og forhåpentligvis kunne gjøre noe med det.

Forsvarsrutiner kan bygge seg opp i alle typer organisasjoner, og religiøse organisasjoner er ikke noe unntak. Den katolske kirke på østkysten i USA ble rammet av en skandale da det viste seg at noen prester hadde forgrepet seg på korgutter over mange år, og det uten å bli stoppet. Kirkeledelsens måte å håndtere saken på illustrerer godt hvordan forsvars-rutiner kan gjøre at dobbeltkretslaering unngås. Da ledelsen først fikk saken i fanget, var strategien å ignorere eller dysse ned-de anvendte en bevisst form for «nullæring»: Man fortsetter som før, og håper at det går over. Ingen endringer blir gjort. Da presset ble for stort, var neste strategi enkeltkretslæring: Prestene ble sendt til andre kirkesogn enn der foreldrene hadde klaget. Dermed ble det midlertidig ro om sakene. Men ikke overraskende fortsatte prestene sine overgrep i de nye kirkesogn, og til slutt var det umulig for kirkeledelsen å legge lokk på saken. Noen av guttene som hadde blitt utsatt for overgrep, sto frem i pressen og gikk også til sak mot kirken. Erkebiskop Bernard Law forsvarte så kirkeledelsen ved å legge noe av skylden for at en gutt ble misbrukt fra han var 6 til han ble 13 år, på gutten selv og familien hans, noe som naturlig nok skapte sterke reaksjoner. Da offentligheten forlangte innsyn i sakene, måtte erkebispedømmet frigjøre 800 sider med dokumenter om en av de pedofile prestene, Paul Shanley. Der kom det frem at kirken hadde visst om overgrepene. Det fantes blant annet et hus for problemprester, og det var blitt laget en kriseløsning for Shanley der han kunne forlate landet hvis beskyldningene mot ham ble for påtrengende. Våren 2010 ble det avdekket en rekke lignende saker i den katolske kirke i Europa. I noen land var det foretatt overgrep over mange år, flere av overgrepssakene og problemprestene var kjent innad i kirken, men strategien hadde i stor grad vaert å dysse ned. Kritikken slik den kom frem i pressen, gikk helt til topps i den katolske kirke. Det kunne se ut til at kirken ikke hadde lært noe av skandalene noen år tidligere på den amerikanske østkysten.

Abstract
In this article, we discuss ‘school concepts’ that are discoursively constructed among leaders in the collaboration between compulsory school (CS) and music & art schools (MAS), in three Norwegian municipalities. The term ‘school concept’, denotes perceptions of what kind of education that are formed in such collaboration, what it is about, aims for, how it is realised, structured and what teacher resources are employed. The article is theoretically and methodologically framed in Foucaults philosophy about power/knowledge, and is based upon a discourse theoretical reading of interviews and strategy documents (Foucault 1999; 1998; 1972). The article builds upon three part-studies, where the authors have examined the collaboration between CS and MAS in three municipalities, one by one (Emstad & Angelo 2017a, 2017b; Angelo & Emstad 2015). In this meta-study, three school concepts are identified; (1) the local-culture oriented school, (2) the professional school and (3) the youthculture-oriented school. Collaboration between CS and MAS are obliged in Norway, but there exists little research based knowledge on this collaboration so far. In this article, identified school concepts and underlying discourses are questioned for what kind of knowledge development these might offer/hinder for pupils and societies. In conclusion, the leader’s ways of speaking and writing about the school collaboration are problematised, in relation to the multitude of school concepts and thus types of education, that might be realised in the so far quite non- regulated field of CS/MAS-collaboration, in Norway.