[go: up one dir, main page]

Fortjenestemedalje
Her hilser krigsseiler og tidsvitne Gunnar Edvard Knudsen og ledsager Hans Onarheim fra Stavern på kong Harald. Knudsen ble i 2007 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Fortjenestemedalje
Av /NTB.
Kronprins Haakon
Kronprins Haakon legger ned en krans ved Nasjonalmonumentet på Akershus festning under frigjørings- og veterandagen 8. mai 2021.
Kronprins Haakon
Av /NTB.

Veteran er en person med lang virksomhet bak seg på sitt område, det vil si et fagfelt eller tjenestefelt. Veteran brukes oftest om personer med tjeneste fra militære styrker.

Faktaboks

Uttale
veterˈan
Etymologi
fra fransk, av latin vetus ‘gammel’

I Norge har veteranbegrepet mest vært brukt om personell fra Forsvaret som deltok under andre verdenskrig (krigsveteraner), deretter de som har deltatt i én eller flere internasjonale operasjoner (intopsveteraner). I 2023 besluttet forsvarssjefen, for forsvarssektorens del, at betegnelsen skal omfatte alle som har tjenestegjort i Forsvaret.

Tilnærming og definisjoner

Allerede i Romerriket ble veteraner identifisert, anerkjent og belønnet. Etter 25 års tjeneste i den romerske hæren ble soldatene belønnet med å bli tildelt landeiendom. I nyere tid, blant annet i Frankrike under Napoleon, har veteraner blitt anerkjent for sin erfaring, og overført til reservestyrken med særlige rettigheter.

Ulike land har ulike definisjoner av hva som kreves for å bli militær veteran. En politisk og juridisk tilnærming til veteraner og deres stilling har ikke minst sammenheng med militære styrkers posisjon i samfunnet og de rettigheter en veteran har, blant annet til pensjon og oppfølging fra det offentlige.

Det er ulik praksis for hvilke kriterier som ligger til grunn for å kalle noen en veteran. Dette gjelder også i Norge, hvor det er ulike oppfatninger om hvem som kvalifiserer som veteran. Personer med forsvarsbakgrunn har ofte også ulike oppfatninger av begrepet, og hvorvidt de selv ser på seg selv som veteran.

Veteranbegrepet i militær sammenheng har to dimensjoner:

  • Kulturelt sett er «veteran» en hedersbetegnelse for dem som har tjent landet gjennom tjeneste i Forsvaret, enten det er i krig eller fred, eller begge deler. Dette representerer samfunnets uttrykte anerkjennelse av veteranenes innsats for fellesskapet.
  • Rettighetsmessig er en veteran definert ut fra de særlige rettighetene denne gruppen har. Dette representerer samfunnets erkjente ansvar for denne spesielle gruppen, som har tatt særlig risiko for fellesskapet.

Hovedskillet i definisjon og avgrensning i flere land, går mellom personell som kun har nasjonal tjeneste, altså hjemme i eget land, og dem som i tillegg har erfaring fra militære operasjoner i utlandet. I Norge brukes veteranbegrepet mest om personer som har deltatt i internasjonale operasjoner. Dette er det imidlertid uenighet om, og det er argumenter for at alle som har tjenestegjort i Forsvaret må anses som veteraner.

En annen skillelinje er om en person som fortsatt tjenestegjør i Forsvaret er å betrakte som veteran, eller først når vedkommende går ut av tjenesten. En tredje dimensjon er om veteranbegrepet skal omfatte bare militære, eller også sivile. I forlengelsen av dette er det et spørsmål om også personell fra andre etater, særlig politiet, skal omfattes av veteranbegrepet.

Skandinavia

I Norge defineres veteran som en person, både militære og sivile, som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Veteranstatusen inntrer etter at tjenesten i operasjonen er avsluttet, uavhengig av om personen fortsatt tjenestegjør eller har sluttet.

I regjeringen Støres nye tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner, legges det opp til at alle som har gjort tjeneste for Norge kan kalle seg veteraner, men at de ordninger som er regulert gjennom forsvarsloven bare gjelder for dem som har tjeneste fra internasjonale operasjoner. Dette er i tråd med hva forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tatt til orde for; at alle som har tjenestegjort i Forsvaret, inklusive bare førstegangstjeneste, skal anses som veteraner.

I Sverige defineres veteran til å omfatte alle som har vært ansatt i Forsvaret, med tjeneste enten i internasjonale operasjoner eller hjemme, med eller uten våpen. De fra internasjonale operasjoner spesifiseres med begrepet utenlandsveteraner.

I Danmark defineres veteran som en person, både militære og sivile, som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Andre land

I land med mer omfattende deltakelse i kriger, og med et forsvar som i utgangspunktet består av profesjonelle (fulltids) soldater, som USA og Storbritannia, defineres veteraner, også juridisk, som personell som har tjenestegjort, men avsluttet tjenesten.

I USA er det dels føderale definisjoner nedfelt i lovs form, dels mer detaljerte kriterier på delstatsnivå, eksempelvis at en person må ha tjenestegjort et minimum antall dager i en tjeneste eller en gitt operasjon. I Storbritannia vil alle som har tjenestegjort minst én dag i Forsvaret, samt personer med tjeneste i militære operasjoner fra handelsflåten, bli definert som veteraner.

Veteranpolitikk og utfordringer

Nasjonal veterankonferanse i 2023.
Som del av regjeringens oppfølging av veteraner arrangerer Forsvaret annethvert år en nasjonal veterankonferanse på ulike steder i landet. Her fra Molde i 2023.
Av .

I de første tiårene etter andre verdenskrig var det en del krigsveteraner i Norge, dels fra militære avdelinger, men også krigsseilere fra handelsflåten. Krigsveteraner med fysiske skader ble i noen grad ivaretatt, men psykiske skader som følge av krigshendelser ble i liten grad kjent og enda mindre anerkjent som en lidelse.

Norge sendte et stort antall soldater i internasjonal tjeneste fra Tysklandsbrigaden i 1947 og til UNIFIL-styrken i Libanon fra 1978, og deretter til en rekke operasjoner på Balkan på 1990-tallet. Likevel var det liten politisk og faglig oppmerksomhet omkring oppfølging av veteranene, med tanke på mulige utfordringer som følge av tjenesten, som for mange skjedde under krevende forhold, inklusive aktive krigshandlinger, eksempelvis for det norske feltsykehuset i Korea (NORMASH) og styrkene i Kongo (ONUC).

Stortingsmelding

Norsk offentlighet ble bevisst på behovet for oppfølging av veteraner gjennom undersøkelser av erfaringer og ettervirkninger hos det store antallet soldater som kom tilbake fra tjeneste i Libanon. Flere veteranforeninger bidro til dette, også ved å legge press på militære og politiske myndigheter. Den første stortingsmeldingen om veteranspørsmål kom først i 2009, framlagt av Regjeringen Stoltenberg II: «Fra vernepliktig til veteran – Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner», også kjent som «Veteranmeldingen». Denne (St. meld. nr. 34) ble fulgt opp med en handlingsplan i 2014, og to oppfølgingsplaner i 2017 og 2019. En ny stortingsmelding ble framlagt av Regjeringen Solberg i 2020: «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid.» (Meld. St. 15). En ny tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner ble lagt fram av Regjeringen Støre i 2024.

Gjennom involvering av flere departement, etater og veteranenes egne organisasjoner har oppfølgingen av veteraner og deres familier blitt satt på dagsorden. Et av de viktigste tiltakene innad i Forsvaret var etableringen av en egen veteraninspektør i 2011 som leder Forsvarets veterantjeneste.

Veteranmeldingen fra 2009 la særlig vekt på å anerkjenne veteranenes innsats for Norge, med et tilhørende ansvar for å følge opp dem som har fått utfordringer i livet som følge av tjenesten. Her har særlig psykiske senskader, med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), blitt et hovedanliggende. Veteranforeningene har vært pådrivere for å få det offentlige helsevesenet til bedre å forstå skadde veteraners særskilte bakgrunn og etterfølgende utfordringer. De har også bidratt til å styrke erstatningsordningene. Endringer i forsvarspersonelloven, og deretter forsvarsloven, har styrket veteranenes rettigheter.

Hovedlinjen i den norske veteranpolitikken, slik den har utviklet seg siden slutten av 1990-tallet, er en offentlig erkjennelse av at samfunnet har et spesielt ansvar overfor dem som har deltatt i operasjoner ute, med til dels betydelig risiko for eget liv og egen helse, så vel som de belastninger denne deltakelsen har påført soldatenes familie. Veteranenes bostedskommuner har ansvar for å tilby sosiale tjenester for dem som trenger det. Regjeringen har oppfordret kommunene til å lage egne veteranplaner. Forsvaret har også kjøpt det gamle krigsinvalidehjemmet Bæreia ved Kongsvinger, som i dag heter Forsvarets veteransenter.

Også personell fra andre etater enn Forsvaret deltar i internasjonale operasjoner. Veteranmeldingen fra 2009 tar høyde for personell særlig fra justis- og utenrikssektoren, herunder norsk politi som har tjenestegjort i mange slike operasjoner. Politiet har imidlertid valgt å ikke bruke veteranbegrepet om personer som har utført slik tjeneste.

Da forsvarssjefen i 2023 besluttet at alle som har tjenestegjort i Forsvaret skal betegnes som veteraner, var det begrunnet i en likeverdig anerkjennelse av alle som har gjort tjeneste for Norge, inklusive førstegangstjeneste.

Helseproblematikk

Forsvaret anslår at det er nærmere 40 000 gjenlevende veteraner i egne rekker fra internasjonale operasjoner etter 1978, altså året FN-styrken i Libanon ble satt inn. Veteranene er en svært sammensatt gruppe med ulike opplevelser, erfaringer og utfordringer som springer ut av tjenesten. De personellmessig største engasjementene i denne perioden var operasjonene i Libanon og Afghanistan.

For begge disse gruppene er det gjennomført helseundersøkelser. Hovedbildet er at veteranene har god helse og klarer seg godt etter endt operasjon; faktisk bedre enn den norske befolkning som helhet. Det er også en lavere andel med psykiske utfordringer blant norske veteraner enn hos veteraner i andre land. Når Libanon-veteranene har en høyere andel med psykiske plager (12,4 prosent av dem som besvarte undersøkelsen), kan det forklares med to forhold: Utvelgelse, forberedelse, hjemkomst og oppfølging var dårligere i den tiden disse tjenestegjorde, enn for Afghanistan-veteranene. Sistnevnte gruppe hadde blant annet lengre samtrening og var generelt bedre forberedt på oppdraget.

En annen faktor er at det kan ta mange år før psykiske senskader viser seg. Det antas derfor at det vil bli flere med tjeneste fra Afghanistan som også kan få utfordringer etter hvert.

Forsvaret skal gi tilbud om psykiatrisk og psykologisk oppfølging av veteranene i ett år etter hjemkomst fra en operasjon. Deretter overtar det sivile helsevesenet ansvaret. Riksrevisjonen har påpekt at det sivile hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å forstå veteranenes spesielle bakgrunn.

Nasjonale markeringer

Kong Harald på Akershus festning.
Hans Majestet Kong Harald under markeringen av frigjørings- og veterandagen på Akershus festning 8. mai 2016.
Av .

Frigjøringsdagen 8. mai blir fra 2011 markert som Frigjørings- og veterandagen. Forsvarsmuseet åpnet i 2012 en egen intops-utstilling på Akershus festning. Forsvarssjefen innførte i 2000 Forsvarets medalje for deltagere i internasjonale operasjoner som ledd i samfunnets anerkjennelse. Personell mottar i tillegg operasjonsspesifikke dekorasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg