NORMASH

Da norske myndigheter besluttet å stille et sanitetsbidrag, fikk først Norges Røde Kors i oppdrag fra Utenriksdepartementet å etablere et feltsykehus for å bistå United Nations Korea Command. Forut for dette hadde Røde Kors foreslått for norske myndigheter å etablere en flyktningleir for koreanere i Japan, hvor et sykehus ville inngå.

FN ønsket et norsk sykehus velkommen, dog uten begrensninger i bruken. Den formelle beslutning om etablering av et norsk feltsykehus skjedde etter en kongelig resolusjon av 2. februar 1951, med tilslutning fra Stortinget 2. mars.

Regjeringen valgte å sende et feltsykehus som støtte til krigsinnsatsen, og det ble utarbeidet et konsept modellert etter USAs mobile feltsykehus (Mobile Army Surgical Hospital, MASH); utrustningen ble anskaffet fra USA. Konseptet tilsvarte et tungt feltsykehus i norsk oppsetting. Det norske styrkebidraget ble underlagt USAs 8. armés sanitetstjeneste på lik linje med de amerikanske feltsykehusene, både medisinsk og taktisk. Det ble forutsatt lagt nær fronten for å utføre sanitetstjeneste for akutt skadde – i vesentlig utstrekning amerikanske soldater. I noen grad ble assistanse også gitt sivile koreanere. I 1951 ble det vurdert om det skulle stilles også andre avdelinger fra Norge, og en infanteriavdeling ble holdt i beredskap, men aldri satt inn.

NORMASH ble deployert våren 1951 via Japan, med offisiell åpning 19. juli. Det ble opprinnelig satt opp ved Uijongbu nord for Seoul, for så å bli flyttet to ganger: Sykehuset var mobilt for å kunne flyttes når fronten flyttet seg, og kunne ikke ligge mer enn 10–30 kilometer fra fronten for å kunne ta imot sårede i tide. Den siste perioden lå det i Tongduchong, ved 38. breddegrad.

Etter først å ha sortert under Utenriksdepartementet ble NORMASH i desember 1951, fra andre kontingent, underlagt Forsvarsdepartementet. Det ble derved et regulært militært sykehus, og også sanitetspersonellet bar uniform som soldater.

NORMASH var et fullverdig sykehus oppsatt med kvalifiserte kirurger og annet fagpersonell, samt en egen vakt- og sikringsavdeling. Opprinnelig oppsetting var på 83 personer, forsterket av koreanske vaktsoldater så vel som amerikansk sanitetspersonell (første kontingent) og koreanske sivile medarbeidere. Fra andre kontingent ble den norske vaktstyrken øket til 10; fortsatt forsterket med koreanske soldater og sivile, samt et amerikansk dokumentasjonslag. Til sammen hadde sykehuset en bemanning på rundt 190 personer på det meste; redusert mot slutten. Oppsettingen var med 60 senger, men flere hundre pasienter kunne tas imot på et døgn; etter kirurgisk behandling ble mange pasienter evakuert til sykehus lenger unna fronten.

Feltsykehuset var i drift fra 19. juli 1951 til 18. oktober 1954, det vil si vel et år etter våpenhvilen i juli 1953. I denne perioden var 14 755 personer innlagt i til sammen 73 637 døgn ved NORMASH; av disse var 5326 såret i strid. Et flertall av innlagte pasienter var amerikanske, deretter koreanske og britiske (fra Samveldet). I gjennomsnitt ble det utført vel åtte operasjoner per døgn, det vil si i alt cirka 9600. Over 8000 ble behandlet ved tannlegekontoret. I alt antas at om lag 90 000 pasienter ble behandlet.

Formelt opphørte NORMASH å eksistere som avdeling i Korea 10. november 1954. Gjennom sju kontingenter tjenestegjorde 623 personer ved NORMASH. Tjenesten var basert på frivillig engasjement, og kontraktsperioden var normalt på seks måneder. To nordmenn omkom i løpet av tjenesten ved avdelingen; ingen i krigshandlinger.

• FNs fredsbevarende operasjoner
• Koreakrigen