Selen er et ikke-metallisk grunnstoff. Selen finnes vanligst i ren form som en svart glassmasse, men også som sporstoff i matvarer som korn, fisk og kjøtt. Planter og dyr er avhengig av selen.
Høyrent selen, det vil si selen som inneholder mer enn 99,99 prosent selen, brukes til fremstilling av likerettere og fotoceller. Selencellene blir brukt til automatisk igangsetting og utkobling av apparater og maskiner, tenning og slukking av belysning, i lysmålere og solbatterier. Selen brukes også i fotokopiering, i lasere, magnetforsterkere og mer.
I glassindustrien tilsettes selen for å fjerne grønn farge som skyldes jern. Selen tilsettes glass eller emaljer enten alene eller sammen med kadmiumsulfid for å danne rubinrødt glass.
I kjemisk industri blir selenforbindelser brukt som katalysatorer. Selen blir dessuten brukt som vulkaniseringsmiddel i gummiindustrien og for å gjøre gummi mer motstandsdyktig mot varme, oksidasjon og slitasje, og for å øke elastisiteten.
Selen antas å utgjøre 9 · 10−6 masseprosent av jordskorpen. Det er sjelden i fri tilstand i naturen, men kan opptre sammen med svovel, særlig i vulkanske områder.
Selen forekommer i jordbunnen i små mengder og i visse planter i mengder helt opp til 1 masseprosent.
Mange sulfidmineraler, som pyritt, chalkopyritt, sfaleritt og galenitt, inneholder spor av eller små mengder selen. Rene selenmineraler er sjeldne, men sammen med tellur finnes selen i mineraler som eukairitt, clausthalitt, naumannitt, crookesitt og zorgitt.
Selen er et sporstoff kroppen er avhengig av å få tilført. Kilder til selen er fisk og skalldyr, kornvarer og husdyrprodukter.
Selen ble oppdaget i 1817 av den svenske kjemikeren Jacob Berzelius i blykammerslam fra en svensk svovelsyrefabrikk. Siden det ble funnet i tilknytning til, og kjemisk sett hadde nært slektskap til grunnstoffet tellur, som i 1782 ble oppkalt etter Jorden (latin tellus), fikk det nye grunnstoffet navnet selen ('måne').
Selen fremstilles som oftest fra anodeslammet som dannes ved elektrolytisk raffinering av kobber. Selenet omdannes til en selenitt- eller selenatløsning, som så reduseres til fritt selen ved reduksjon med svoveldioksid. Selenet kan videre raffineres ved destillasjon. Alternativt kan det omdannes til hydrogenselenid ved å boble hydrogen gjennom smeltet selen og deretter spalte hydrogenselenidet termisk ved 1100 °C.
Selen ble tidligere hovedsakelig fremstilt fra flygestøvet fra røsting av sulfidiske jern-, kobber- og blymalmer.
Det hører til gruppe 16 i periodesystemet.
I likhet med svovel forekommer selen i flere modifikasjoner. Når selendamp avkjøles raskt eller ved reduksjon, dannes selen i form av rødt, amorft pulver. Når man avkjøler smeltet selen raskt, dannes svart, glassaktig, amorft selen. I tynne sjikt har dette en blodrød farge i gjennomfallende lys. Det er sprøtt, og lar seg lett pulverisere til rødt pulver. Svart, glassaktig selen er den vanlige handelsformen av selen.
Rødt selenpulver mykner ved omtrent 60 °C. Ved 180–190 °C omdannes det til krystallinsk, gråfarget selen. Denne modifikasjonen er stabil, og selenatomer er ordnet i spiralformede, parallelle kjeder.
Amorft, rødt selen og glassaktig, svart selen løses i karbondisulfid i form av Se8-molekyler. Utkrystallisering av selen fra CS2-løsning gir mørkerøde, gjennomsiktige krystaller med monoklin krystallstruktur. To modifikasjoner, alfa- og beta-selen, kan dannes. Krystallstrukturen inneholder ikke-plane, ringformede Se8-molekyler. Ved oppvarming omdannes de monokline modifikasjonene til grått selen.
I smeltet tilstand er selen også svart. Viskositeten avtar med stigende temperatur, og dette skyldes at lange selenkjeder og store ringer gradvis brytes ned i mindre fragmenter.
Selendamp har gulaktig farge. Ved temperaturer under rundt 550 °C inneholder dampen Se8-molekyler, men ved økende temperatur får molekylene færre Se-atomer.
Grått selen er en halvleder, i motsetning til amorft, glassaktig selen eller de monokline modifikasjonene som ikke leder elektrisk strøm. Grått selen er et halvmetall, men blir ofte kalt metallisk selen. Videre er det en fotoleder, det vil si at konduktansen øker under belysning.
Selen er reagerer lett med andre stoffer. I luft eller oksygen ved vanlig temperatur oksideres det langsomt til selendioksid (SeO2). Ved høyere temperaturer brenner selen med blå flamme til den samme forbindelsen. Oksidet har en ubehagelig lukt. Selen reagerer ved oppvarming direkte med de fleste metaller under dannelse av selenider.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.